Hvor mye er vi villige til å ofre for dyreindustriene?

Den svenske professor i infeksjonssykdommer Bjørn Olsen uttalte i forbindelse med koronaviruset at årsaken er måten mennesker utnytter dyr og natur – og at fagfolk har «mast om dette» i årevis uten å bli hørt. Under fugleinfluensautbruddet i 2006, uttalte den samme professoren: “Menneskers egen aktivitet sprer fugleinfluensaen. Dette har vi påpekt i flere år, men folk vil ikke høre.»

Virus og bakterier i kjøttindustrien

Det som kjennetegner mange utbrudd av nye og farligere virus og bakterier, er nettopp at de har sitt opphav fra slakt og oppdrett av dyr – steder hvor mange dyr trenges sammen på liten plass og blir redde, stresset og har senket immunforsvar.

Korona-viruset oppsto sannsynligvis på et slaktemarked i Kina. Dyremarkedene med flere typer ville og tamme dyr på liten plass, er et ideelt miljø for at nye smittestoffer skal vokse frem. Det er ikke bare viltfangede dyr på disse markedene, avl med ville dyr er også en milliardindustri. Dyr som er stresset gir fra seg mer smittestoffer, og er samtidig mer følsomme for å få nye sykdommer. Det er ikke overraskende at en rekke eksperter vil forby både slaktemarkeder og all global handel med ville dyr.  Kina har tatt grep, og innført det som nå kan være et permanent forbud mot avl, salg og spising av ville dyr. Internasjonale medier rapporterte at 20 000 dyrefarmer ble stengt kort tid etter utbruddet.

Men det er en stor feilslutning om man tror at det kun er dyreavlen i Kina som er problemet, og at alt løser seg dersom man bare unngår spising av de mest «eksotiske» artene som flaggermus og pangolin. Andre farlige virus har sitt opphav i industriell produksjon av «tamme» dyr som kyllinger eller griser. Dyrene som utnyttes i kjøttindustrien er ofte betydelig svekket i forhold til sine ville motparter – de har lite genetisk variasjon, og er avlet for å leve korte liv og vokse fort. De har dårlig immunforsvar, har ofte ulike fysiske sykdommer og lider av stress på grunn av det utilfredsstillende miljøet.

En forskningsgjennomgang fra 2013 konkluderer med at det er “sterke bevis for at moderne husdyrpraksis og intensive systemer kan knyttes til at sykdommer oppstår og blir mer alvorlige» FAO satte allerede i 2007 fokus på at «tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker ikke bare store byrder på miljøet, men genererer vesentlig risiko for dyre- og menneskehelse». Under fugleinfluensautbruddet var infeksjonsprofessor Olsen klar i talen på at det industrielle husdyrholdet var skyld i at et virus som var ufarlig hos ville fugler fikk anledning til å mutere til en variant som var dødelig både for tamfugler, villfugler og andre arter. Han påpekte at ville fugler var offer for viruset, hverken årsak eller spredningsmedium. Likevel blir rollen til det industrielle husdyrholdet underkommunisert av medier og politikere hver gang en ny zoonose slår til. Det åpenbare problemet ved å avle opp millioner av dyr som i utgangspunktet er genetisk svekket, og holde dem under forhold som de lider under og som derfor gjør dem «perfekte» for at smittestoffer skal få feste seg og mutere, er et ikke-tema i norsk offentlighet.

Forskere regner med at 75% av nye virus og bakterier som vil ramme mennesker fremover, er zoonoser – hvor industriell utnytting av dyr har en vesentlig rolle. Nå er ett av dem i ferd med å sette ut samfunn over hele verden. Folk mister arbeid, folk blir alvorlig syke og for noen er det livstruende. Det er tilfeldig at akkurat dette viruset ikke er enda farligere. Det er tilfeldig at ikke enda et nytt virus kommer samtidig. Men det er ikke tilfeldig at nye smittestoffer oppstår i sammenheng med intensiv utnytting av dyr.

Miljøkonsekvenser

På toppen av dette vet man at oppavl av dyr er et av hovedproblemene for ressurs- og klimasituasjonen i verden – med vannforbruk, arealforbruk og utslipp av klimagasser mange ganger mer belastende enn produksjon av planter. Man vet at produksjon og inntak av animalsk mat utfordrer menneskers helse på flere ulike måter. Og man kjenner kostnaden for dyrene i form av lidelse – enten det er oppdrett av pangoliner i Kina eller kyllinger i det vestlige industrilandbruket.

Spørsmålet nå er hvor mange ulike typer belastninger vi som samfunn skal akseptere fra dyreindustrien før det faktisk er mer enn nok. Vi kan produsere mat uten å produsere dyr. Det er ingenting å vente på – masseproduksjon av dyr bør stanses, og omstillingen må starte nå.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagbladet 31.03.2021