Hvem bør opplyse oss om sunn og bærekraftig mat?


av Anna Birgitte Milford, samfunnsøkonom (PhD) og forsker, NIBIO og Anette Hjartåker, professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, UiO

Vi spiser for mye kjøtt og for lite grønnsaker. Et bedre kosthold redder liv, bedrer livskvaliteten, sparer samfunnet for utgifter og er bedre for miljøet. Samtidig bidrar staten til opprettholdelse av markedsføringsorganer som jobber mot statens egne kostholdsråd. Regjeringen har foreslått å legge ned ordningen med Opplysningskontorene. Ordningen skal utredes før avgjørelsen tas. Av de ulike opplysningskontorene er det Opplysningskontoret for egg og kjøtt som har det største budsjettet.

For mye rødt kjøtt

Det norske kostholdet er ikke helt som det burde være. I den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen som ble gjort kom det frem at over halvparten av alle menn og en tredjedel av alle kvinner spiser mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt av helsemyndighetene. Grønnsaksinntaket vårt er imidlertid helt på bunnen i Europa. Mindre enn 15 prosent av den norske befolkningen spiser den anbefalte mengden med grønnsaker. Også inntaket vårt av grove kornprodukter og fullkorn er lavere enn ønskelig.

Kan redde liv

Riktig kosthold er et forebyggende helsetiltak som kan redde mange liv, og bedre livskvaliteten til enda flere. Høyt inntak av rødt kjøtt er knyttet til økt risiko for tarmkreft, en kreftform med svært høy forekomst i Norge. Kjøtt står også for mer enn 20 prosent av nordmenns inntak av mettet fett – en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Grønnsaker derimot, er generelt energi- og fettfattige og rike på kostfiber, noe som er gunstig blant annet med tanke på forebygging av overvekt. En rekke store studier har også vist at et økt inntak av grønnsaker er assosiert med redusert risiko for våre store folkesykdommer kreft og hjerte- og karsykdom, og med for tidlig død.

Miljøgevinst

Utslipp av klimagasser kan også reduseres ved å redusere kjøttinntaket og spise mer plantebasert kost. Globalt står jordbruket for mer enn 20 prosent av de totale utslippene av klimagasser, og av dette kommer en stor andel fra husdyrsektoren. Metangass som slippes ut av klovdyr er en viktig årsak til at karbonfotavtrykket til sau og storfe er mange ganger høyere enn det er for de fleste grønnsaker og kornslag, både pr. kg og pr. kg protein. Men også produksjon av svin og kylling fører til mer utslipp av klimagasser enn det meste av plantebasert mat som produseres i Norge.

Den globale kjøttproduksjonen forventes å øke i årene som kommer, både på grunn av global befolkningsvekst, og økte inntekter, spesielt i utviklingsland, som pr. i dag har et langt lavere kjøttforbruk. Med disse prognosene vil vi også få økte globale klimagassutslipp fra landbruket. Men i ulike studier er det beregnet at dersom tiltak igangsettes slik at vi får en global overgang til et mer plantebasert kosthold vil vi kunne redusere klimagassutslippene med 29-70 prosent innen 2050, i forhold til de beregnede utslippene om man ikke gjør en slik endring i kostholdet.

Norge har gode muligheter for å flerdoble produksjonen av sunne grønnsaker, som for eksempel kål, løk og gulrot. I tillegg produserer vi bygg og havre av høy kvalitet. Det er ikke tilgang til plantebasert mat som er problemet vårt. Det problematiske er å endre matvanene våre.

Gode råd hjelper

Mange mangler kunnskap, både om hva som er sunn og bærekraftig mat, og om hvordan man tilbereder den. Og selv for dem som vet at et mer plantebasert kosthold har mange fordeler, kan det være vanskelig å komme på hva man skal spise istedenfor kjøtt, når man ønsker seg et måltid som smaker godt, er sunt, og ikke tar for lang tid å tilberede. Det å veilede befolkningen slik at vi lettere kan lære oss å leve både sunnere og med lavere utslipp, er derfor en svært viktig oppgave.

Hvem skal lære oss hva vi bør spise?

Spørsmålet er da hvilken rolle Opplysningskontoret for egg og kjøtt har. I tillegg til å finansiere reklamekampanjer, delta i den offentlige debatten og drive nettstedet matprat.no, produserer de også boken Kokeboka mi, som deles ut gratis til elever på 5.-7. trinn og 8-10. trinn, i tillegg til lærerveiledninger.

De tilbyr også undervisning og praktisk gjennomgang av råvarene deres for høyskoler og universiteter i hele landet, hovedsakelig de som utdanner lærere i mat- og helsefaget. De er med andre ord tydelig til stede i kostholdsundervisningen i Norge i dag. Studier av tiltak for bedret kosthold viser at opplæring er av stor betydning, og kan ha effekt over lang tid. Oppgaven med å lære våre barn og unge hva og hvordan de bør spise er derfor særlig viktig.

Sats på helse og miljø

Statlige tiltak som kan påvirke nordmenns kosthold, bør ha som mål å gi best mulig folkehelse, og minimere skadene på miljøet. Vi bombarderes hver dag med informasjon gjennom ulike medier om hva vi bør spise og ikke spise, og i denne «jungelen» kan et opplysningskontor med statlig støtte fremstå som et trygt og nøytralt sted å søke kunnskap. Men det er liten tvil om hva som egentlig er målene til Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og i hvilken retning de ønsker å påvirke.

Regjeringspartiene bør gjøre en grundig vurdering av om et opplysningskontor som er finansiert av kjøtt- og eggprodusenter, er rette instans til å bidra til at forbruket av kjøtt reduseres til et nivå som er bedre for helse og klima, til fordel for økt forbruk av grønnsaker og annen sunn og klimavennlig mat. Kanskje et «Opplysningskontor for sunn og bærekraftig mat» er en bedre idé?

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2018.