Holdninger til vegetarmat i endring


av Kaisa Hautala, hovedfoto: Eirik Anzjøn/NOAH

I 2017 fikk NOAH gjennomført en spørreundersøkelse via Opinion, om nordmenns kosthold og holdninger til vegetarmat: Folk flest spiser vegetarisk oftere enn for bare få år siden, og langt flere er positive til vegetarmat.

Mye har skjedd på vegetarfronten siden forrige gang NOAH gjorde en undersøkelse om holdninger til vegetarmat tilbake i 2011. Fokus på behovet for kostholdsendring mot mer plantebasert mat løftes stadig oftere frem av både miljø- og helsemyndigheter og forskere, mens økt kunnskap om dagens intensive husdyrhold påvirker stadig flere til å velge dyrevennlige alternativer. Gjennom NOAHs Meatless Monday-samarbeid fremmes vegetarisk på høyskoler, universiteter og videregående skoler over hele landet, og dagligvarebutikker og spisesteder satser på vegetarisk som aldri før.

Folk flest spiser mer vegetarmat

Undersøkelsen viser at hele 57% av nordmenn spiser vegetariske hovedmåltider 1-2 ganger i uken eller mer, opp fra 49% i 2011. Av dette utgjør andelen som spiser vegetariske hovedmåltider hver dag 5%. De som spiser vegetarisk middag 3-6 dager i uken utgjør 10%, mens de resterende 42% spiser vegetarisk 1-2 dager i uken.

Det er særlig gruppen som spiser vegetariske hovedmåltider 1-2 dager i uken som har økt, fra 33% til 42%, med andre ord har 470 000 nordmenn gått fra å nesten aldri spise vegetarisk til å gjøre dette minst 1-2 ganger i uken. Samtidig har antallet som sier at de sjelden eller aldri spiser vegetarisk gått ned fra 51% til 42%.

Undersøkelsen viser at antall veganere (som ikke spiser noen produkter fra dyr), vegetarianere (som ikke spiser kjøtt eller fisk), og pescetarianere (som spiser fisk, men ikke kjøtt) i dag utgjør rundt 4% av befolkningen, eller rundt 200 000 mennesker – dette er opp 1% fra 2011, hvor i underkant av 3% svarte at de ikke spiste kjøtt. Mens rundt 1% spiser kun fisk, i overkant av 2% ikke spiser kjøtt eller fisk, spiser i underkant av 1% utelukkende vegansk. Selv om tallet på veganere fortsatt er lavt er det en faktisk økning på over 80% fra 2011.

”Om dette er året hvor veganisme blir mainstream – slik alle trend-kommentatorer og markedsanalytikere ser ut til å være enige om – er det ingen enkeltstående grunn til dette, men en perfekt plantebasert storm av ulike faktorer”

– The Guardian

Siden forrige undersøkelse har også de som har et bevisst lavt kjøttforbruk fått et definert begrep – såkalte fleksitarianere. Undersøkelsen viser at 6% av den norske befolkningen definerer seg som dette, om man legger sammen alle med et bevisst redusert eller ikke-eksisterende kjøttforbruk (vegan/vegetar/pescetarian/fleksitarian) utgjør dette nå hele 10% av befolkningen, eller over 550 000 mennesker. Dette bør helt klart interessere alle som tilbyr mat i det norske markedet, hvilket vi ser en klar tendens til. Det vil alltid være en viss feilmargin på slike undersøkelser, og det kan være vanskelig å fange opp små variasjoner.

Det totale bildet viser allikevel et tydelig skifte i holdninger, hvor de som er positive til å spise mer vegetarisk og de som har gått fra et svært lavt eller ikkeeksisterende forbruk til å spise vegetarisk ukentlig, har økt med nærmere 10% i løpet av de siste 6 årene. Det er all grunn til å tro at dette bare er starten på en vegetarbølge som kommer til å bli stadig større og tydeligere. Folk tilegner seg mer kunnskap om alle negative konsekvenser av husdyrproduksjon- og forbruk, og blir samtidig kjent med alle de fantastiske og spennende smakene det vegetariske kjøkkenet har å tilby.

Unge viser vei

Til tross for endring i positiv retning i alle aldersgrupper, er det de yngste (under 30 år) som spiser mest vegetarisk og vegansk. Blant denne gruppen er det 5% som ikke spiser kjøtt overhodet, hvorav 2% er veganere og spiser helt plantebasert. Av de resterende spiser hele 15% vegetarisk 3 dager i uken eller mer – det vil si at en av fem unge under 30 år velger vegetarisk tre dager i uken eller oftere.

Dette er gledelige tall for NOAH som har satset særlig på studenters forbruk gjennom Meatless Monday på universitetskantiner. Ved nå også å satse på samarbeid med videregående skoler, og sett på bakgrunn av den gode responsen på NOAHs elevhefte for barneskolen, håper vi å ytterligere bidra til trenden med kjøttfrie valg for den oppvoksende generasjoner nordmenn.

”En av fem unge nordmenn under 30 år velger vegetarisk tre dager i uken eller oftere.”

Også i vårt naboland Sverige er det ungdommen som fronter trenden – her oppgir 9% av unge (opptil 24 år) at de ikke spiser kjøtt, mot Norges 5%.[1] Samtidig oppgir 1/4 svenske ungdommer at de har redusert sitt kjøttforbruk. Men det er viktig med enda større reduksjon, i følge svenske helsemyndigheter: En ny undersøkelse fra Livsmedelsverket viser at barn og ungdom i Sverige gjennomsnittlig spiser for lite grønt og for mye kjøtt til tross for vegetarbølgen.[2] I Kanada publiserte Dalhousie University en undersøkelse om spisevaner i befolkningen i 2018, og karakteriserer nettopp vegetartrenden hos unge som «mind blowing»: Av Kanadas 9% vegetarianere og veganere, er halvparten under 35 år. Denne aldersgruppen har tre ganger så stor sannsynlighet for å bli vegetarianere/veganere som gruppen over 49 år.[3]

Veganisme på vei opp internasjonalt

Den veganske livsstilen frister stadig flere – og trenden er lik uansett verdensdel. Det internasjonale matleverings-firmaet Just Eat spår at veganisme vil være hovedtrenden innen mat i 2018, basert på en økning i vegansalget på 94% i 2017.[4] I USA har det vært en økning på 600% siden 2014, og det finnes nå 20 millioner amerikanere som følger et utelukkende plantebasert kosthold.[5] Forskere anslår også at vegankonsumpsjonen i Kina vil øke med 17% mellom 2015 og 2020.[6] Australia rapporteres å være et av de mest raskt-voksende markedene i verden på vegansk mat – og veganske tilbud har økt med over 90% mellom 2014 og 2016.[7]

”7% av den engelske befolkningen er nå veganere, mens 14 % er vegetarianere.”

I England viste en undersøkelse i 2016 at over 3 % av befolkningen var veganere, en tredobling på ti år.[8] Og bare på to år ser utviklingen ut til å tatt en brå vending i enda mer positiv retning: I april i år viste en undersøkelse at 7% av den engelske befolkningen nå er veganere, mens 14 % er vegetarianere.[9] Denne bemerkelsesverdige utviklingen gir også en indikasjon på hvor vanskelig der er å si noe om hvor rask vegetar-veksten i et land er, ut i fra én undersøkelse. Hvert år som går ser ut til å utgjøre en positiv forskjell for dyrene i kjøttindustrien.

Fremtidig kjøttkutt

De er ingen tvil om at holdninger til vegetarisk mat har endret seg de siste årene. Vegetarisk anerkjennes som en av nåtidens store mattrender. Dette viser seg også i holdninger folk har til å spise mer vegetarisk fremover: Siden 2011 har over 400 000 mennesker gått fra å være negative til å spise mer vegetarisk til å bli positive – opp fra 36% i 2011 til 43% i 2017.

Å gå over til et plantebasert kosthold er et valg man gjerne gjør av ulike grunner – både hensyn til dyr, miljø og egen helse spiller inn. NOAHs undersøkelse har søkt å finne hovedårsaker til at folk ønsker å redusere kjøttforbruket og spise mer vegetarisk: Mens 46% spiser mer vegetarisk for å bedre helsen, er det over 1/3 som reduserer inntaket av kjøtt av miljøhensyn. Nærmere 1/10 gjør det først og fremst av dyrevelferdsmessige årsaker, mens de som primært er opptatt av matforsynings- og ressursperspektivet utgjør 5%.

Bilde: Eirik Anzjøn/NOAH. NOAHs Vegetardag 2018.

Om man sammenligner tallene fra 2011 er det over dobbelt så mange som nå er opptatt av hvordan kjøttproduksjon påvirker miljøet, mens antall som er mest opptatt av egen helse har gått ned. Det er særlig de unge som er mest opptatt av dyrevelferd og miljø: Unge som kutter ut kjøttet av hensyn til dyrene utgjør 25%, og de som gjør det for miljøet utgjør 45%.

Det er særlig interessant å se at dyrs rettigheter og naturen betyr mer for den gruppen mennesker hvor veganisme er mest rasktvoksende. Dette kan tyde på at når man først har kunnskap om kjøttindustriens påvirkning på dyr og miljø, er dette en sterk motivasjonsfaktor til å endre sine forbruksvaner. NOAHs fokus i arbeidet for mer plantebasert mat, har naturlig nok vært konsekvensene for dyrene som utnyttes til produksjon, og for miljøet og de ville dyrene. Det er derfor tilfredsstillende å se at disse faktorene blir stadig viktigere for folk. Likevel vil det alltid være en myriade av gode grunner for den enkelte til å velge vegetarisk. Som The Guardian skrev i april i år; «Om dette (2018) er året hvor veganisme blir mainstream – slik alle trend-kommentatorer og markedsanalytikere ser ut til å være enige om – er det ingen enkeltstående grunn til dette, men en perfekt plantebasert storm av ulike faktorer»[10]

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2018.

Kilder