Gunhild Stordalen: - Planterik kost er vinn-vinn-vinn-vinn

Gunhild Stordalen er grunnlegger av EAT-stiftelsen, som i 2019 lanserte begrepet “Planetary health diet” – en diett for planetens helse og for helsen til menneskene på vår planet. Målet var å svare på om det i det hele tatt er mulig å fø 10 milliarder mennesker – som det antas at vi vil være i 2050 – innen 2050, på en bærekraftig måte. Svaret fra forskergruppen på 37 internasjonale spesialister innen medisin, ernæring, klimaog miljøforskning, var den såkalte EAT-Lancet-rapporten, publisert i det ledende medisinske tidskriftet The Lancet. Og svaret var at ja, det er mulig, men det vil kreve en radikal omstilling av hva og hvordan vi produserer mat, hvor mye vi kaster og ikke minst – hva vi spiser. Den såkalte «Planetary Health Diet» er et planterikt kosthold der kjøtt og sukker er kraftig redusert. Det er ment å være et optimalt sunt referansekosthold som kan tilpasses ulike regioner og matkulturer.

– Hva er den viktigste grunnen til at vi bør fokusere på plantebasert kosthold?

– Det er flere viktige grunner. Forskning viser at om vi skal kunne fø ti milliarder mennesker og ha nok sunn mat innenfor planetens tåleevne, så er vi nødt til å skifte mot mer planterike dietter. Ikke bare er det viktig for å utrydde feilernæring og holde folk friske, men det er avgjørende for å avverge klimakrisen og stoppe masseutryddelsen av dyre- og plantearter. Sist men ikke minst, det er avgjørende for dyrehelse og -velferd, og det vi kaller One Health.

”Det å skifte mot et sunt, planterikt kosthold er en absolutt nødvendighet for å nå bærekraftsmålene og Parisavtalen.”

– Industriell kjøttproduksjon er ikke bare uetisk, og noe kommende generasjoner vil dømme oss for. Det er like skadelig for planeten som kullfyrte kraftverk, øker risikoen for spredning av zoonotiske sykdommer og øker pandemirisiko. Og driver antibiotikaresistens – 70% av all antibiotika solgt i verden i dag brukes i husdyrproduksjon, for å forebygge sykdom og for å gjøre dyrene fetere fortere. Det er et «kinderegg» av negative konsekvenser som er sentrert rundt dagens vestlige kjøtt-tunge diett, og det å skifte mot et sunt, planterikt kosthold er en absolutt nødvendighet for å nå bærekraftsmålene og Parisavtalen. Men oppsidene er tilsvarende store: Vi kan spare 11 millioner liv hvert eneste år, forbedre helsen til mange hundre millioner flere, og spare enorme summer i helsekostnader og klima- og miljøskader, så det å skifte til planterikt kosthold er en «no brainer».

– Hvordan jobber EAT-stiftelsen med dette?

– «EAT Planetary Health Diet» er et sentralt strategisk fokus for vårt arbeid – å endre til sunne, planterike dietter over hele verden. I utviklingsland betyr det ofte å forhindre at de går vekk fra sine lokale plantebaserte dietter til vestlig ultraprosessert, kjøtt-tung mat, og i vesten betyr det å få folk til å gå over til mer planterikt kosthold og dramatisk redusere kjøttforbruket.

– Vi jobber langs tre akser. Det ene er å bygge ut kunnskap med ny forskning som vi gjorde med EAT-Lancet-rapporten. Nå jobber vi med et nytt forskningsprosjekt som ser på økonomien i matsystemet; kostnadene av å holde på som før opp mot besparelsen ved å endre det til et EAT-Lancet-scenario. Et annet kunnskapsprosjekt er om mat fra havet. EAT-Lancet-rapporten konkluderte med at vi må øke produksjonen av mat fra hav og vannkilder med over 50% innen 2050. Og da er det ikke mer laks som spiser soya fra Brasil vi mener, men satsing på for eksempel tang og tare og annen mat mye lengere ned i næringskjeden. Det er kunnskapsbiten. Så jobber vi med å spre bevissthet til beslutningstagere – vi arrangerer EAT-forum og deltar på ulike arenaer for å påvirke beslutningstakere i politikk, finans og næringsliv.

– Det siste året har EAT og jeg ledet et av fem hovedtemaer i FNs første toppmøte for matsystemer, på nettopp det å endre kosthold og halvere matsvinn og matavfall. Vi jobber også med å omsette forskning til handling, ved å samarbeide med ulike aktører for konkret implementering av våre løsninger. For eksempel har vi et stort samarbeid, hvor 50 storbyer er med i vårt urbane matsystemnettverk, og 14 av disse byene har forpliktet seg til å ta inn målene fra EATLancet-rapporten innen 2030 for å sikre sunn og planterik mat til alle sine 65 millioner innbyggere. Oslo er blant de 14 byene.

– I anledning det norske valget; er det tiltak for plantebasert mat og landbruk som du mener mangler i norsk politikk?

– Norsk politikk mangler det meste på dette området… Matindustrien har de siste 4-5 tiårene blitt en «sukker-glasert, kjøttoverlesset hjemme alene fest», totalt uregulert – bortsett fra smitteovervåking. Matindustrien gjør akkurat som den vil, og blir i tillegg subsidiert på en ulogisk måte. Den samme regjeringen som subsidierer kjøtt- og melkeproduksjon mer enn noe annet, sier samtidig at vi skal spise mindre kjøtt – det er helt «koko». «Matprat» – opplysningskontoret for kjøtt og egg – får mange ganger finansieringen til opplysningskontoret for frukt og grønt. Sunn mat, inkludert frukt og grønnsaker, er generelt mye dyrere og mindre tilgjengelig enn usunn mat. Det er helt galskap, og bidrar til å øke klasseskillene. De med dårligst råd og minst resurser ender med å spise den dårligste maten. Det er så urettferdig! Og så sitter regjeringen og klør seg i hodet og lurer på hvorfor folk ikke følger kostholdsrådene, og ikke spiser nok frukt og grønt. Hvem som helst skjønner at dette ikke henger på greip.

«Matindustrien har de siste 4-5 tiårene blitt en «sukker-glasert, kjøttoverlesset hjemme alene fest», totalt uregulert – bortsett fra smitteovervåking.»

– Regjeringen må lage en nasjonal handlingsplan på tvers av departementer, på tvers av klima og miljø, landbruk, fiskeri, helse, utdanning, finans – og virkelig jobbe for å lage et helhetlig rammeverk med klare mål for hvordan landbrukssubsidier, skatter, avgifter, insentiver og offentlig innkjøp må innrettes, slik at alt jobber i samme retning for folkehelse, dyrehelse, klima og miljø – og selvfølgelig landbrukets fremtid. Man trenger oppdaterte kostholdsråd som tar inn klima og miljø, og en helhetlig mat- og landbrukspolitikk som henger sammen med rådene.

”Den samme regjeringen som subsidierer kjøtt- og melkeproduksjon mer enn noe annet, sier samtidig at vi skal spise mindre kjøtt – det er helt «koko».”

– I dag er både bøndene og forbrukere tapere. Vi må vekk fra industriell fabrikkpreget storskala produksjon. Og det er galskap at norsk landbrukspolitikk ikke har folkehelse som et av fire overordnede mål. Hvorfor produserer vi mat i første omgang? Det er jo for å fø folk og holde folk friske. Og Helsedirektoratet har selv beregnet at det koster Norge over 150 milliarder i året – bare i helsekostnader – at nordmenn ikke følger de nasjonale kostholdsrådene. Norske politikere kan ikke bare sitte og snakke i internasjonale forum, vi må handle hjemme også.

Regjeringen i Norge var faktisk den første til å lansere en helhetlig mat-strategi for sitt utviklings- og bistandsarbeid. Men når mat- og landbruksministeren skal snakke om landbruk og klima i Norge, så snakker hun om skogbruk… Det er på et temmelig lavt nivå. – Hva tenker du om måten media her hjemme presenterer problemene med kjøttindustrien?

– Det er et litt vanskelig å svare på, fordi jeg ikke følger norske medier så tett. På grunn av at vi jobber internasjonalt, leser jeg mer The Guardian enn Aftenposten. Det eksempelet jeg kan trekke frem som skaper mye frustrasjon for oss, er hvordan EAT-Lancet-rapporten ble dekket i norsk media. Rapporten gir et forskningsbasert, helhetlig rammeverk med mange nyanser og stor fleksibilitet. Det står svart på hvitt i rapporten at kostholdet må tilpasses naturressurser og lokale forhold og kultur. Men flere medier presenterte det som én diett som skal presses på folk «ovenfra og ned». Og at anbefalingene beskrives som ekstreme, provoserer meg.

– Det som er ekstremt, er dagens kosthold. Planetary Health Diet er veldig tett opptil det berømte middelhavskostholdet, eller slik besteforeldrene våre her hjemme spiste. De hadde søndagsstek, men spiste i hovedsak et planterikt kosthold. Jeg syntes ikke media alltid hjelper å få frem de viktige aspektene ved saken. Deres interesse synes å være flest mulig klikk og provokative vinklinger, ikke å få frem en nøktern og objektiv fremstilling av sakene de skriver om.

– Hvilket argument føler du er mest effektivt for å få enkeltpersoner til å spise mer plantebasert?

– Det er veldig mange argumenter for å spise mer planter. Om du er opptatt av dyrevelferd, din egen helse, klima, miljø, truede dyrearter, bøndenes levekår eller solidaritet med fattige land, så er løsningen og rådene egentlig de samme. Du kan bry deg om veldig ulike saksfelt, men likevel peker det i samme retning. Og den retningen er mye mindre kjøtt og mye mer planter, spesielt for oss i vestlige land. Det er en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon! Folk kan gjøre en forskjell for seg selv, for dyrene, for planeten, for lokalsamfunn og de lokale bøndene hver gang de setter seg ned og spiser. Det er kanskje noe av det mest fantastiske med mat.

– Hva var det som fikk deg til å gjøre endringer fra starten?

– Jeg kom inn i dette fra dyrevelferd- og dyrehelse-perspektiv, fordi jeg vokste opp på Muggerud med dyrene som mine beste venner og naturen som lekegrind. Jeg ble miljøaktivist og ville redde planeten fordi jeg syntes det var forferdelig at vi ødela planeten for alle de andre levende individene som ikke kunne gjøre noe fra eller til. Jeg skulle jo egentlig bli dyrlege, men ble lege fordi jeg ikke følte at jeg kunne jobbe for bondens økonomiske interesser. Utgangspunktet mitt var at jeg ville gjøre en forskjell for dyr.

– Du lever selv sammen med et dyr nå?

– Ja, han er «mannen i mitt liv». Han er en omplasseringshund, en 80 kg grand danois, og er helt fantastisk. Han er en veldig morsom og en utrolig lojal type – en liten gutt i en stor kropp. Han har ingen formening om hvor stor han er. Det beste han vet er å ligge eller sitte oppå meg, og sove i armkroken. Han er glad fra morgen til kveld, og det er veldig oppmuntrende å ha ham i livet mitt.

– Kan du si litt mer om ditt forhold til dyr og dyrs rettigheter?

– Alt liv har verdi og vi har et fundamentalt etisk og moralsk problem i måten vi forholder oss til dyr. Jeg er enig med filosofene som sier at vi må ha et fundamentalt nytt tankesett i forhold til hvordan vi behandler andre skapninger. Jo mer kunnskap vi får, jo mer ansvar har vi. Vi ser nå at fisker har et komplisert nervesystem – disse dyrene vi trodde ikke hadde noen følelser i det hele tatt. Den kunnskapen medfører et enormt ansvar. Alt fra forsøksdyr til industridyr må revurderes.

”Alt liv har verdi og vi har et fundamentalt etisk og moralsk problem i måten vi forholder oss til dyr.”

– Vi trenger en revolusjon i hvordan vi ser på dyrene. Vi ser på utviklingen innen menneskerettigheter, og hvordan det har tatt uendelig lang tid å få til. Men vi trenger en tilsvarende revolusjon for dyrs rettigheter.

– Er den revolusjonen i gang, tror du?

– Jeg tror investor Richard Branson har rett. Han uttalte for en stund siden at innen 2050 og kanskje lenge før, kommer vi ikke lenger til å drepe dyr for menneskemat. Moderne teknologi kommer til å gjøre det ineffektivt og ulønnsomt å produsere mat ved å la det gå veien om dyremager. Han har investert i «clean meat» – produksjon av kjøtt fra stamceller i laboratorier, uten at dyr slaktes, og mener at «clean meat» og plantebaserte erstatningsprodukter vil ta over markedet fra den dyrebaserte kjøttproduksjonen. Men det enkleste er ofte det beste, og vi bør alle spise mer frukt og grønt, belgfrukter, nøtter, frø og helkorn. Det er helt nødt til å gå i den retningen, mot mer planterike dietter og mer alternative proteiner, fordi vi skal mette 2 milliarder mennesker til i løpet av bare tre tiår uten å ødelegge planeten.

«Det er galskap at vi mennesker og våre husdyr per i dag allerede utgjør 96% av alle pattedyr på planeten, målt i kjøttvekt.»

– Det er galskap at vi mennesker og våre husdyr per i dag allerede utgjør 96% av alle pattedyr på planeten, målt i kjøttvekt. Det er bare 4% ville dyr. Og kjøttindustrien beslaglegger over 80% av alt landbruksareal i verden, men gir bare 18 % av kaloriene. Men selv om jeg skulle ønske at vi ikke lenger spiste dyr, og at det skjedde i morgen, tror jeg det er viktig at vi først og fremst jobber for å fjerne oss fra det industrielle dyreholdet og masseproduksjonen.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2021.

Vil du støtte NOAHs arbeid med plantebasert kosthold? Bli medlem i NOAH!