Falsk likestilling

av Arild Tornes

Likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås og talspersoner for Det Mosaiske Trosamfunn og Islamsk Råd, har engasjert seg mot dyrevernloven, som krever at dyr skal bedøves før slakt. Den er ifølge dem respektløs overfor religiøse tradisjoner som krever at dyr skal slaktes uten bedøvelse.

Gangås uttaler at kravet om dyrevern må balanseres opp mot kravet om religionsfrihet. Hvordan kan to så vidt forskjellige hensyn veies opp mot hverandre? Hvordan sammenligne smerten et dyr føler når han eller hun får halsen skåret over med full bevissthet, med «smerten» mennesker får når de ikke kan spise kjøttmat produsert etter de korrekte forskriftene?

Religiøs begrunnet mishandling av mennesker blir ikke «balansert opp mot» hensynet til fri religionsutøvelse. Betyr det at religionsfriheten ikke respekteres? Hvis den ikke bør respekteres på de feltene, hvorfor bør den da respekteres når den krever mishandling av ikke-menneskelige dyr?

Dyr som mindreverdige skapninger

Det er ingen grunn til å tro at dyr føler mindre smerte av å få halsen skåret over enn det mennesker gjør. Den kulturelle misnøyen mennesker føler av å ikke kunne behandle andre dyr slik de vil er ubetydelig i sammenligning. Hvis religionsfriheten kan tråkke over så fundamentale etiske grenser, undergraver den seg selv.

Hovedproblemet handler ikke om kulturforskjeller i forhold til slakt, men om dypere holdninger som er tverrkulturelle. Mennesker definerer andre dyr som mindreverdige skapninger, og krenker deres mest vitale behov for å tilfredsstille egne trivielle interesser, noe all kjøttproduksjon er basert på.

Å utfordre denne undertrykkelsen er en virkelig relevant sak for et likestillings- og diskrimineringsombud som er tro mot sitt navn.

NOAH jobber hardt for å stoppe lidelsene for dyrene i landbruket, men vi trenger din hjelp. Støtt arbeidet vårt videre ved å bli månedsgiver i NOAH!

Kronikk av Arild Tornes på trykk i Nationen publisert november 2007