“Dyrene har det godt i Norge”

Men dyrene det er snakk om kan sjelden røre seg naturlig, de rammes av sykdommer på grunn av produksjonspresset og får utløp for svært lite av sine behov. Tror vi virkelig de opplever frihetsberøvelse, fysiske lidelser og monotont fangenskap som “et godt liv”?

Kuer

• Over 300 000 kuer, ungdyr og småkalver slaktes hvert år.¹⁾ Inne på slakteriet drives dyrene gjennom et gangsystem og fikseres i en metallboks før de skytes i hodet.²⁾
•  75 % av norske melkekuer holdes på bås. Der står de bundet til båskanten uten å kunne snu seg i minst 8 måneder i strekk. De har en strøm-bøyle over ryggen som tvinger dem til å gjøre fra seg på «riktig» sted. Myndighetene har utsatt forbud mot båsdrift til 2034.^{2, 3, 5, 6)}
• De resterende kuene går i «løsdrift» – inne i en låvebygning uten å være bundet fast. Det er ikke påkrevet å slippe disse ut om sommeren.²⁾
• De fleste kalvene tas fra moren med en gang, dette er både fysisk og mentalt skadelig for dem. De holdes alene i kalvebokser de første dagene, og deretter flere i binger hvor de har ca. 1-2 m2 hver. Kalver får som hovedregel ikke gå på beite. Kvigene og oksene står også i binger – store dyr har ca. 2,5 m2 hver.²⁾
• Både kuer og kalver utvikler sterotyp adferd som tungerulling og stereotyp suging når de står på bås eller i binge.²⁾
• For kuene er produksjonsskdommer en fare på grunn av den unormalt store melkemengden de produserer – 7000 liter i året.^{2, 6)}
• 25 % av norske kuer er ikke melkekuer, men av «kjøtt»-rase. Disse dyrene får ha kalvene hos seg, står som hovedregel ikke på bås og går ofte mer ute enn melkekyrne. Innendørs lever de på samme arealer, og ungdyrene holdes ofte i binger. Noen holder dyrene i små luftegårder istedenfor å slippe dem på beite.^7,2)
• Dagens kuer stammer fra uroksen i India. Kuer er sosiale flokkdyr hvor 10-15 beslektede kuer med kalver utgjør hovedflokken, mens okser danner egne flokker. Kalvene går sammen med moren til de er ca. 10 måneder, og kvigekalver har et tett forhold til moren også når de er voksne. Kyr kan bevege seg flere kilometer daglig, og familieflokkene kan slå seg sammen i større flokker når de beiter eller hviler. Kuer bruker også mye tid på å stelle hverandre. De får verken utløp for sitt bevegelsesbehov, sine sosiale behov eller andre viktige adferdsbehov som “produksjonsdyr”.^{2, 8)}

Griser

• 1,5 millioner griser slaktes hvert år,¹⁾ de fleste når de er ca. 6 måneder gamle. Griser kan bli over ti år.
• Grisemødrene lever i fellesbinger hvor de har 2,5 m2 hver når de ikke har unger.⁹⁾ 20 % av hunngrisene har liggesår – grunnen er en kombinasjon av høy vekt, at de ligger mye siden det ikke er plass til bevegelse og det harde underlaget. Noen av sårene er så alvorlige at de går inn til knoklene.¹⁰⁾ De slaktes gjerne når de er 2 år på grunn av beinproblemer.²⁾
• I fødebingene på 4,5 m2 står en og en gris ofte uten å kunne snu seg.⁹⁾ Det er lite mulighet for naturlig morsadferd under slike forhold. Grisungene tas fra moren når de er bare fire uker, forskere har vist at dette oppleves traumatisk for dem.^{9, 11)}
• Grisene er avlet for å ha unormalt lang rygg (mer «verdifullt» kjøtt), samtidig som beina blir svake av å bare stå på betong og bære vekten av en rasktvoksende kropp.¹²⁾ 96 % av grisungene har klauvlidelser, 85 % har unormale ledd.^{2, 13, 14)}
• Etter at grisungene er tatt fra moren bor de ti stykker i betongbinger på ti kvadratmeter.⁹⁾
• Frustrasjon, kjedsomhet og stress gjør at grisungene biter på gitteret i bingen og på hverandre.²⁾ 2%, ca. 30 000 griser årlig, har avbitte haler når de slaktes.¹⁵⁾
• På slakteriet drives grisene mot slakterommet. Det er tillatt å bruke elektisk strømstav, såkalt “grisejager”, dersom man ikke får dem til å gå. De bedøves med strømstøt mot hodet, eller ved å senkes ned i et CO2-kammer.²⁾ CO2 fører til panikkreaksjon og kvelning.¹⁶⁾
• Griser stammer fra villsvin. De er skogsdyr og sosiale flokkdyr. Familieflokken består av mødre med unger; unge hanner danner egne flokker, eldre hanner holder seg også endel for seg selv. De er nysgjerrige, aktive og lekne. Griser har mange fellestrekk med hunder både i måten de leker og lærer på. Det stillestående og monotone livet på gårdene er det stikk motsatte av hva de er skapt for. ^{2, 8)}

Høner

• 3,5 millioner høner er til enhver tid i eggproduksjon i Norge.¹⁷⁾ Millioner av hanekyllinger av «egglegger»-rase gasses eller kvernes ihjel en dag gamle hvert år fordi de er verdiløse.^18,19)
• Hønene legger nesten ett egg om dagen året rundt, dette ødelegger kroppen deres og gir ofte egglederbetennelse og andre sykdommer. Hønene får også beinskader og risikerer leversykdom på grunn av manglende bevegelse. De blir «utslitt», og lever sjelden mer enn 3 år selv om høner egentlig kan bli opptil ti år. ^{20, 21)}
• Høner utvikler ofte stereotyp adferd, som «støvbading» på nettingen, fjærplukking og hakking. Dette fordi de hindres i mye av sin normale adferd – som å bygge rede, sandbade, flakse med vingene, løpe, inngå i en normal flokkstruktur m.m.²⁰⁾
• De fleste høner som legger egg holdes i nettingbur – 68,4 % i 2010, hvorav ca. halvparten holdes i tradisjonelle bur som blir ulovlige i 2012.²²⁾ Fra 2012 skal alle bur ha en pinne, et avlukke for å legge egg og et brett med flis i buret, men hønene har like lite plass, et areal på ca. et A4-ark hver.¹⁹⁾
• 31,6 % eggproduserende høner holdes i låvedrift eller aviarier hvor mange høner går sammen i ett rom.^{21, 22)}  I aviarier er det i tillegg et hyllesystem av metall. Grensen er 9,5 dyr/m2 for at høner i slike driftsformer skal kalles «frittgående”.¹⁹⁾ I aviarier kan dyrene være flere i hvert rom fordi hyllene teller som gulvareal.
• I produksjon kasseres hønene når de er 72 uker og produksjonen går ned.²³⁾ De gasses da ihjel med CO2.²⁴⁾
• Høner stammer fra asiatiske jungelhøner. De lever i flokker med en hane, ca ti høner og flere kyllinger og ungfugler. De er svært sosiale og steller hverandre mens de sandbader, og sover gjerne inntil hverandre på tregrener om natten. De første dagene er kyllingene bare sammen med moren i reiret, etter en stund introduserer hun dem til flokken. Kyllingene lærer å gjenkjenne morens lyder allerede i egget. Bur og andre intensive systemer frarøver høner det aller meste av deres naturlige adferd.^{2, 8)}

Sauer

• Over en million sauer og lam slaktes årlig.¹⁾ De drives i flokk inne på slateriet, og  bedøves med strømstøt mot hodet før de blodtappes.²⁾ Da de står i grupper, kan resten av flokken ofte være vitne til at en og en får strømstøt.
• Selv om mange tror at sauer stort sett er på beite, lever også de i binger innendørs store deler av året – ti dyr på ti kvadratmeter. Det er en stor kontrast fra beitet, og sauene kan utvikle stereotypier som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.²⁾
• Beite er heller ikke problemfritt: 100 000 dyr dør pga. skader, ryggvelt, overkjørsler, og sykdom. Offisielle tall sier at 10 000 sauer blir drept av rovdyr. Dyrene er avlet for mye kjøtt og ull og dette gjør dem utsatte.^{2, 25)}
• Mange dyr blir utsatt for lidelser og skader under sauesankingen – særlig sauer og lam som blir skilt fra flokken og jaget direkte på slaktebilen.²⁾
• Sauer er steppedyr og sosiale flokkdyr. Flokkene består av mødre og lam, mens værene også strøver for seg selv. De kan tilbakelegge 15 kilometer i løpet av et døgn.  Forskere har studert sauers forhold til hverandre og vist at de gjenkjenner ansikter og ansiktsuttrykk godt, og har god hukommelse.^{2, 8, 27)}  Disse vare steppedyrenes lidelser i binger, transportbiler og slakterier er undervurdert.

Kalkuner

• Forbruket av kalkuner har økt i Norge – i 2009 ble 1,43 millioner kalkuner slaktet.^{2, 26)}
• På samme måte som for kyllinger får kalkuner svake bein, lammelser og ledd-smerter på grunn av den unormale veksten. De kan også få etseskader, liggesår og organforstyrrelser som følge av at de hemmes i bevegelse både av plassmangel og av de store kroppene.²⁾
• Produksjonskalkunene har blitt for store til å kunne fly eller parre seg naturlig.²⁾
• De lever tett i tett i låvebygninger hvor det kan være 20 000 av gangen. Det kan være 5 kalkuner per kvadratmeter.^{2, 19)}
• Det er tillatt å henge kalkuner opp etter beina på samlebånd på slakteriet og bedøve dem ved at hodet dyppes i vannkar med elektrisk strøm. De slaktes også v.h.a. CO2-gass.²⁾
• Kalkuner lever ville i Nord-Amerika, hvor de holder til i tett skog. Om vinteren lever de i flokker, om sommeren holder mor og kyllinger seg for seg selv. På samme måte som høner, flyr de opp i trær og sover på greiner om natten. De ville kalkunene er halvparten så store som produksjonskalkuner, og både løper og flyr godt. De er sosiale dyr, som kommuniserer mye ved hjelp av lyd. Kjøttindustrien frarøver fuglene både adferdsmuligheter og normal fysiologi ^{2, 8)}

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2010

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

• 1) «Totalrekneskap for jordbruket», Ssb.no (Hentet 2010) 
• 2) «St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd», Landbruksdepartementet 
• 3) «Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng», Innstilling avgitt 16. april 2008 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet
• 4) «Forslag til forskrift om bruk av kutrener» Mattilsynet (2008), Høringsbrev –, Mattilsynet.no
• 5) «Uttalelse om bruk av kutrener», Rådet for Dyreetikk (1994)
• 6) «Personlig meddelelse Helsetjenesten for Storfe», juli 2010
• 7) «Ammekua og det fremtidige norske landbruket», brev til Landbruks- og matdepartementet, 01.06.2010, fra TYR – Norsk Kjøttfeavlslag
• 8) ”Dyras Adferd”, Per Jensen, Landbruksforlaget, (1993)
• 9) «Forskrift om hold av svin», Landbruks- og Matdepartementet, (2003)
• 10) «Bogsår hos purker i Norge 2008, er målet nådd?», Jørgensen, Fredriksen og Baustad, Helsetjenesten for svin, Animalia (2009)
• 11) Forskning.no (2006)12)
• 12) «Eksteriørdømming av gris», Norsk Svineavlslag og Norges Bygdeungdomslag, sist nedlastet juni 2010
• 13) «Klauvlidelser”, Gjein 2000, Praksisnytt 5, 2000
• 14) ”Forskning på beinlidelser hos gris – et spennende satsingsområde”, Praksisnytt 5, (2000)
• 15) «Klauvlidelser- Helsestatus for svin i Norge 2007-2009”, Helsetjenesten for svin, Animalia (Hentet 2010)
• 16) «Welfare implications of the gas stunning of pigs 1. Determination of aversion to the initial inhalation of carbon dioxide or argon», vol. 4:273-280, Animal Welfare, Raj & Gregory (1995),  
• 17) «Et hønseliv», Umb.no (Hentet 2010)
• 18) «Uttalelse om hold av verpehøns og slaktekylling», Rådet for dyreetikk (1996)
• 19) «Forskrift om hold av høns og kalkun», 12/12-2001 
• 20) “Report on the welfare of laying hens”, Scientific Veterinary Commitee, European Commission, Brussel, (1996)
• 21) ”Verpehøns i løsdrift- en utredning om dyrevelferd”, C. Mejdell, VESO (2005)
• 22) «Status for omstilling av konsumeggproduksjonen i Norge», K. F. Ingerø, Fjørfe september 2010
• 23) Dyrevelferd.info (Hentet 2010)
• 24) «Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring», 2007 – 2009, Sluttrapport; Animalia (2010)
• 25) «Ulike saueraser reagerer ulikt på rovdyr», Bondebladet (1999)
• 27) «Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals», Tate et al, Royal Society of Biological Science (2006)
• 26) «Personlig meddelelse  fra Thorbjørn Refsum, Helsetjenesten for Fjørfe», 02.06.2010, tall samlet fra Kjøttkontrollen