I vår har Hanne Sørvaag blitt kjent som «The Voice»-mentor på TV2, men hun har en lang fartstid bak seg som låtskriver og artist. Mange sier at hun har funnet den magiske nøkkelen til å lage sanger som går rett til hjertet. Men det er dyrene som har nøkkelen til Hannes eget hjerte:
– Helt fra jeg var liten har jeg følt ekstra omsorg for dyr. Jeg har vokst opp med hunder og dyr har alltid vært en del av mitt liv. De har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og betyr veldig mye for meg.
– Hvilken sak fikk deg til å gå fra å være glad i dyr til å aktivt engasjere deg i dyrs rettigheter?
– Det jeg engasjerer meg aller mest i er nok pelsdyrnæringen. Du må velge deg saker som du føler du kan gjøre noe med. For meg illustrerer pelsdyrhold våre dårlige holdninger til dyr satt på spissen – det er både et produkt som handler om å ta seg ut og som er overfladisk og unødvendig, og dyrene har så uverdige liv i burene som det går an å ha. Det er rett og slett meningsløst. Jeg synes dyr har retten til sitt eget liv, til å leve slik de er skapt for å leve – vi har ikke krav på at de skal tjene oss, jeg synes dyr skal være frie.
«Jeg synes dyr har retten til sitt eget liv, til å leve slik de er skapt for å leve – vi har ikke krav på at de skal tjene oss.»
De som tror at det var fæle filmer av pelsdyrfarmer som fikk Hanne engasjert, kan tro om igjen:
– For flere år siden leste jeg en beskrivelse av pelsproduksjon – og bare ordene, uten film eller bilder, fikk meg til å innse at det vi holder på med er helt uholdbart. Jeg skønner ikke at man kan bidra til slik behandling av dyr og se seg i speilet om morgenen. Når man først har forstått hva dyrene går igjennom er det ingen vei tilbake i forhold til å prøve å få slutt på dette. Når jeg møter mennesker som ikke har tatt avstand fra pels, opplever jeg at de fleste ikke har satt seg inn i det, at de ikke har tatt innover seg hvordan det foregår.
Hanne Sørvaag er en av de 150 kjendisene som støtter NOAHs anti-pels kampanje, og er i godt selskap blant artist-kollegaer når det gjelder pelsmotstand. Men i begynnelsen av sang-karrieren føltes det ikke like lett å vise holdninger om omtanke for dyr.
– Det er et dilemma å være i underholdningsbransjen og ha standpunkter. Plutselig kommer man til en foto-session, og så har noen plukket ut en svær blå pelskåpe som de vil du skal ha på. Det har faktisk skjedd meg, og jeg holdt på å svime av, for jeg hadde aldri tenkt på at det skulle være aktuelt. De måtte så klart finne noe annet, ler hun.
– Nå sier jeg alltid ifra om pels, og prøver å unngå skinn også. Man skal jo helst aldri støte noen – du får mindre motstand hvis du ikke står for noenting, det er liksom bare fryd og gammen hvis noen er uten verdier. Men det har endret seg – verdier i forhold til dyr er blitt vanligere. Pels-episoden skjedde for noen år siden, og jeg tror veldig få ville finne på noe sånt idag. Jeg har inntrykk av at stadig flere tar avstand. De eldre generasjonene også – både mamma og mormor er jo vokst opp i en tid hvor det var flott med pels, hvor det betydde noe helt annet enn det gjør i dag – men begge to er nå med på at vi ikke skal handle i butikker som selger pels.
– Du er NOAH-medlem også, hvordan ble du det?
– Det var i forbindelse med pelsdyr-saken – hvis jeg først blir engasjert i noe, vil jeg gjerne vite mer, og jeg begynte bl.a. å lese om dyrs rettigheter på sidene til NOAH. Så ville jeg også gjerne støtte dere som gjør noe. Det er viktig å informere om hva dyr utsettes for, så folk kan ta stilling til om de virkelig vil bidra til lidelse og innesperring, om det egentlig er greit. Men jeg må selv også ha balanse mellom å være engasjert, men ikke bli for lei meg – så jeg ser ikke alle fæle filmer om dyremishandling, jeg passer bare på å ikke bidra til det. Jeg må lukke og åpne øynene litt vekselvis…
– Du har heller ikke spist kjøtt på flere år, hva var bakgrunnen for det?
– Min familie har en gård som heter Sørvaag, og søsteren min er odelsjente. Da jeg vokse opp var jeg mye der, min bestefar hadde kuer for melkeproduksjon og noen få sauer – og jeg husker at jeg var mye sammen med dyrene og var veldig knyttet til dem. Men så tok pappa over for noen år siden, og da begynte han med kjøttproduksjon av høylandsfe og villsau. Kalvene av høylandsfe ser ut som golden retrievere når de er nyfødte, fulle av gyllen pels, og utrolig skjønne. Og lammene er så livlige og tillitsfulle. De dyra går ute hele året og har det godt mens de lever, men for meg ble det en vekker å få dyrene og produksjonen av dem så tett innpå meg. Det å møte de nyfødte kalvene og lammene, og tenke på at noen skulle spise dem ble for sterkt for meg. Da måtte jeg slutte å spise kjøtt.
Kafkas sitat «nå kan jeg se på deg med fred i sinnet, jeg spiser deg ikke lenger», gjelder også for Hanne:
– Jeg tenkte at jeg fikk velge – enten kunne jeg se på meg selv som en dyrevenn og gi de nyfødte dyreungene den kjærligheten jeg følte for dem eller så kunne jeg fortsette å spise dyr, men holde meg unna dem. Jeg kunne ikke stå for det å spise dem når jeg måtte se dem inn i øynene selv. Men etter at jeg har fått mer innblikk i annen kjøttproduksjon også, så er det like mye det som gjør at jeg ikke vil ta del i det å spise kjøtt. Det er ikke så mye du trenger å se av kylling- og annen kjøttproduksjon for å se at det ikke er bra. Nå er det fem år siden jeg tok det valget. Jeg spiser fortsatt fisk, men jeg skulle ønske at jeg ikke spiste det heller. Jeg har en venninne som er veganer og lager fantastisk raw food som jeg er kjempeglad i, så det kommer seg nok for min del også.
Hanne er også engasjert i miljøet, og dette har føyd seg inn i rekken av gode grunner til å ikke spise kjøtt. Men hun tror at alle trenger litt hjelp for å navigere i forbruksjungelen:
– Jeg har en annen venninne som er veldig miljøbevisst – så hun passer på at jeg kildesorterer og ikke kjøper ting som er miljøfiendtlig. Og jeg passer på at hun ikke kjøper ting som støtter grusomheter mot dyr. Sammen er vi et veldig bra team!
– Du har dessuten markert deg som opptatt av helse, og bidratt til bøker om sunn mat?
– Ja, jeg er også kjempeopptatt av sunn og næringsrik mat – alt som kan bidra til god helse. Jeg kan ikke tenke meg at det å spise kjøtt fra dyr som har vært skrekkslagne er noe sunt. Det er masse spennende, smakfulle vegetariske retter – jeg ble bedre til å lage mat da jeg sluttet å spise kjøtt.
«Det å møte de nyfødte kalvene og lammene, og tenke på at noen skulle spise dem ble for sterkt for meg. Da måtte jeg slutte å spise kjøtt.»
– Det å tenke over konsekvensene av eget forbruk har alltid falt seg naturlig for deg?
– Da jeg var liten hadde pappa flere venninner som var veldig politisk aktive. Da jeg falt for en typisk klisjeaktig cocacola-reklame og sa «se så koselig den så ut», var de kjapt ute og satte meg på plass. En annen gang var vi ute og gikk mens det var sirkus i byen, og elefantene var tatt med ut i gata. Jeg var seks år, og så at elefanttrenerne hadde pinner med dusker på, og sa «se, så fine dusker». Da sa venninnene til pappa at det sikkert var spisse kroker i duskene som de stakk elefantene med. Jeg fikk jo sjokk da jeg hørte det, og fra da av var det helt uaktuelt for meg å gå på sirkus! De var veldig rett frem, men idag er jeg takknemlig for at de sa ting som det var. Jeg har hilst på elefanter på et sted for foreldreløse elefanter i Koala Lumpur – de er så milde, fine vesener, så mye sartere enn størrelsen skulle tilsi.
– Hvorfor tror du det er vanskelig for noen å engasjere seg nok til å ikke bidra til utnytting?
– Ei ku på gården hos pappa fødte en død kalv, og hun gikk stadig ned der hvor hun hadde født og lette etter ham. De savner også. Det var så hjerteskjærende, og når man ser hvordan dyrene reagerer i de situasjonene ser man så tydelig at de er like oss følelsesmessig. Noen har lett for å håne og ironisere over dyr – man må kanskje gjøre det for å beskytte seg mot det man ellers må ta inn. Man benekter dyrenes følelser. Ellers hadde vi ikke klart å gjøre det vi gjør mot dem. Samtidig er mennesker så inkonsekvente i sitt forhold til dyr. Bare en slik ting som den hvite elgkalven som mange medier skrev om – den hadde mistet moren sin og avisen beskrev det som en tragedie.
«Vi diskriminerer mellom dyr. Det er jo bra at man kan ha medfølelse med noen dyr, men jeg forstår ikke at det stopper der, at man ikke utvider medfølelsen.»
Men hva med alle de andre elgkalvene som mister moren sin på grunn av jakt? De havnet ikke på noen forside og ingen brydde seg om dem. Det er mange som er jegere, men som har en kanin i hagen som kjæledyr – plutselig endrer holdningen seg fordi man blir kjent med ett bestemt dyr. Noen har hund, samtidig som de kler seg i pels fra rever. Det er en veldig rar tankegang, det at dyr vi har et forhold til er helt annerledes enn dyrene som utnyttes – jeg forstår ikke at man skiller sånn, at man ikke innser at man kan få et forhold til alle dyr og at alle dyr har følelser. Vi diskriminerer mellom dyr. Det er jo bra at man kan ha medfølelse med noen dyr, men jeg forstår ikke at det stopper der, at man ikke utvider medfølelsen.
Som medlem av både Anmesty og NOAH, får Hanne et mer enn gjennomsnittlig innblikk i det som ikke er spesielt bra i verden:
– Jeg tenker av og til at jeg har kommet til feil klode, som i diktet av Sigbjørn Obstfelder… Jeg tenker at her er det så mye galskap som skjer at det kan ikke være riktig at det skal være sånn. Vi gjør de grusomste ting mot hverandre og mot andre skapninger – men det hadde ikke trengt å være slik.
– Har du en ønskeklode?
– Jeg leter stadig!, ler Hanne. – Jeg har faktisk en sang som handler om at noen tenker seg at deres kjærlighetsforhold som ikke fungerer på jorden, kanskje likevel vil fungere på en annen planet – at det finnes et bedre sted der ute…
«Noen har lett for å håne og ironisere over dyr – man må kanskje gjøre det for å beskytte seg mot det man ellers må ta inn. Man benekter dyrenes følelser. Ellers hadde vi ikke klart å gjøre det vi gjør mot dem.»
«I found a planet I think can work», heter det i Hannes sang. Men selv tror hun likevel at det kan fungere her – hvis alle tar noen skritt hver:
– Det er viktig å føle at man alltid kan bidra litt til at noe blir bedre, istedenfor å ikke gjøre noenting. Alle kan for eksempel spise mer vegetarisk. Jeg begynte med å bare sjekke hvordan det var å ikke spise kjøtt. Så fant jeg ut at det var mye vegetarisk som jeg liker veldig godt og begynte å lage flere retter – og etterhvert gikk det opp for meg at «guri, dette går jo fint! »
Om Hanne Sørvaag
- Hanne Sørvaag debuterte som artist i 2002 under artistnavnet Paris.
- Kjent som en av Norges fremste internasjonale låtskrivere, og står bak en rekke sanger som har toppet norske og internasjonale hit-lister.
- Har gitt ut tre album – senest “Cover me” i 2011.
- Startet gruppen Dollhouse Special i 2011.
- Signert som låtskriver hos Universal Music Publishing Group.
- Har deltatt i en rekke TV-programmer, bl.a. mentor i The Voice 2012.
- Mangeårig medlem i NOAH, og støttespiller for bl.a. NOAHs kampanje PelsUT.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2012
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
