Leder: Det haster

Fordi kjøtt står i sentrum for alle de største miljøproblemene – fra klimautslipp til tap av ville dyrs leveområder. Og først og fremst handler det om kjøtt fordi det nesten aldri handler om kjøtt når mediene eller politikerne tar opp vår påvirkning på naturen.

Kjøttbransjes fornektelse

Derfor var det en positiv overraskelse at NRK Forbrukeropplysningen valgte å sette fokus på kjøttindustrien nylig. Når det gjelder klimaavtrykket til kjøtt, og norsk kjøttbransjes fornektelse av dette, var programmet forbilledlig. NRK avslørte også politikernes uvilje mot å snakke om temaet. Men den delen av programmet som skulle omhandle dyrenes interesser var svakere. Her skulle man illustrere dilemmaet med å ta dyrs liv ved å la kjendiser ta dyrs liv for så å spise dem – foran kamera. Som kjent endte det med at kjendisene trakk seg, og at mat-profiler harselerte over hvor «feigt» det var å ikke ville drepe dyr eller assosieres med slakt. Men det er ikke modig å drepe et dyr. Det er ikke du som dør. Det er ikke du som er redd, og ikke kan komme deg unna. Du er den som bestemmer – over liv og død. Det er en svært mye enklere posisjon å være i. Vi mennesker er vant til vår makt over andres liv. Det er lett å bruke andre til egne formål. Det er lett å legge vekk betenkelighetene. Lett å følge normen. Lett og feigt.

«Vi sosialiseres inn i en aksept av bruk av dyr.»

De fleste som blir presentert for scenarioet å ta livet av et levende dyr, reagerer negativt på dette – selv om de spiser kjøtt. Har det med dobbeltmoral å gjøre? Har man gitt sin godkjennelse til slakt av dyr, bare fordi man spiser kjøtt? Når man bokstavlig talt mates med kjøtt fra man er spedbarn, er det ikke lett å se når man skal begynne å stille spørsmål ved det. Vi sosialiseres inn i en aksept av bruk av dyr. Gjennom selv å være delaktig, føler man seg mer forpliktet til holdningsmessig å godta handlingen. Når man finner ut – ved egenrefleksjon eller foran et TV-kamera – at man har betenkeligheter, lurer man kanskje på hvorfor man ikke har tenkt på det før…

Hva er målet?

Kjendisene på NRK ble fremstilt som latterlige fordi de fikk betenkeligheter og ikke ville «stå for» slaktingen. Men hvordan skal man gå fra dagens massekonsumpsjon av kjøtt til respekt for dyr som individer og et mer plantebasert kosthold, hvis det ikke skal involvere betenkeligheter? For det er vel det som er målet? Det er vel ikke målet at vi skal fortsette å spise millioner av dyr som har lidd, bare vi «står for det»? Vi trenger flere som tviler. Som vil endre seg – selv om de ikke klarer det. Og selvsagt; flere som klarer det.

Over 70 millioner pattedyr og fugler dør i forbindelse med produksjon av kjøtt, egg og melk i Norge. De fleste slaktes mens de ennå er dyreunger. Hvert av disse dyrene har like stor kapasitet til å ha det vondt – og også oppleve livslyst – som en katt eller hund. Deres følelser er ikke mindre sterke eller ekte enn våre egne. For hvert av dyrene som blir født i kjøttindustrien haster det at vi forstår det.

«Det er intet mindre enn utrolig at det store antall rapporter om nødvendigheten av et skifte mot et plantebasert kosthold knapt har funnet veien til norske medier.»

Også de ville dyrene lider på grunn av den arealkrevende kjøttproduksjonen. Vi må klare oss med mindre plass, så de ville dyrene ikke fortrenges fra sine leveområder. Målt i biomasse utgjør mennesker og landbruksdyr 96% av pattedyr på jorda – de ville dyrene utgjør bare 4%, og de blir stadig færre. Det haster for dem også.

Klimaforskere som overvåker isen i Arktis uttalte i år: ”Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort. Det haster virkelig.” Denne rapporten var en av de få som ble referert i norsk media. De fleste av de viktigste miljørapportene har gått norske journalister hus forbi. Det er intet mindre enn utrolig at det store antall rapporter om nødvendigheten av et skifte mot et plantebasert kosthold knapt har funnet veien til norske medier – langt mindre til norske politikere. Det haster for klimaet, havene og skogene. Det haster virkelig.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2018.