Den egentlige årsaken bak fugledøden

av Siri Martinsen

Tusenvis av truede sjøfugler dør en lidelsesfull død denne sommeren på grunn av et virus som har utviklet seg i kjøttindustrien.

Høypatogen fugleinfluensa har i år tatt livet av tusenvis av truede sjøfugler i Norge, særlig truede måker i nord. I fjor ble 46 millioner produksjonsfugler avlivet i Europa på grunn av utbrudd, inkludert Norge. Også da ble villfugler hardt rammet og hele fuglekolonier i Europa ble utradert. I år reiste landbruksministeren nordover for å bevitne måkenes død, toe sine hender og gi feilinformasjon om virusets årsak: Ministeren hevdet – stikk i strid med forskeres uttalelser – at klimaendringene var skyld i årets utbrudd i Norge.

Klimaendringer er skyld i mange alvorlige konsekvenser for ville dyr og natur, og det er positivt at landbruksministre er bekymret for klimaendringer. Kanskje de da også kan ta på alvor at reduksjon i kjøttforbruk er et av de aller mest effektive grepene for klimaet, i følge internasjonal forskning og siste anbefalinger fra Miljødirektoratet, og ikke lenger motarbeide dette tiltaket med alle midler.

Mennesker egen aktivitet sprer fugleinfluensa

Men fugleinfluensaen har en langt mer direkte kobling til kjøttproduksjonen. Det industrielle husdyrholdet er ufravikelig skyld i at et virus som opprinnelig var ufarlig hos ville fugler, har fått anledning til å mutere til varianter som er dødelig både for tamfugler, villfugler og andre arter. Nå ser vi i alarmerende grad at de ville fuglene blir ofre for viruset – som vi selv via forbruket av tamfugler, har forårsaket.

En av verdens fremste eksperter på fugleinfluensa er den svenske professoren i infeksjonssykdommer Bjørn Olsen. Under fugleinfluensautbruddet i 2006, uttalte han: “Menneskers egen aktivitet sprer fugleinfluensaen. Dette har vi påpekt i flere år, men folk vil ikke høre.» Olsen påpekte at «det høypatogene viruset er et resultat av «the domestic animal revolution». Viruset har levd i harmoni med ville fugler i lavpatogen form. Det er det evolusjonære stresset når viruset kommer inn hos tamkyllingene som fører til den høypatogene formen.»

Ikke den eneste pandamien som følge av masseproduksjon av dyr

Etter koronapandemien burde vi mennesker kunne mer om disse sammenhengene. En zoonose som drepte nesten 7 millioner av oss, og har ført til ulidelige konsekvenser for mange, mange flere, kom til på grunn av vår utnytting av dyr. Dyremarkedene var tidlig i fokus, men den siste forskningen tyder på at mårhund som oppdrettes intensivt på pelsfarmer i Kina, var en vesentlig brikke i koronapandemiens utvikling [1]. Coronaviruset viste seg dessuten å kunne spre seg til og forårsake sykdom også hos intensivt oppdrettede minker, og videre igjen til mennesker.[2]

Tilbake til fugleinfluensaen; også denne har spredd seg til pelsfarmer. Finland er nå i gang med å ta livet av 50 000 minker og rever på pelsfarmer, fordi viruset kan smitte dyrene i intensiv produksjon, mutere og bli en fare for mennesker [3]. Mennesker har genetisk en god resistens mot fugleinfluensa[4], men med økt risiko for mutasjoner advarer WHO fare også i forhold til vår egen helse[5].

Om man velger å være bekymret for at fugleinfluensaen kan være begynnelsen til en ny human pandemi er opp til hver enkelt. Det som per nå er det mest alvorlige faktum er at de ville dyrene som presses av naturkrise og klimakrise fra før, nå dør i hopetall på grunn av viruset. Det har allerede gått for langt og effekten på truede, ville fugler er tragisk – like tragisk er det at vi virker å være uten mulighet til å gjøre noe med det.

Men stemmer det? Er vi uten mulighet til å hindre videre pandemiske katastrofer for det ville dyrelivet? Nei, vi holder tvert imot nøkkelen. Lærdommen fra både fugleinfluensa og corona er den ubehagelige sannhet at menneskelig masseproduksjon av dyr til kjøtt, pels og andre formål, er å spille biogoisk hazard.

Kan kjøttkutt være løsningen?

Forskere regner med at 75% av nye virus og bakterier som vil ramme mennesker fremover, er zoonoser – hvor industriell utnytting av dyr har en vesentlig rolle. FAO satte allerede i 2007 fokus på at «tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker ikke bare store byrder på miljøet, men genererer vesentlig risiko for dyre- og menneskehelse»[6]. En forskningsgjennomgang fra 2013 konkluderer med at det er «sterke bevis for at moderne husdyrpraksis og intensive systemer kan knyttes til at sykdommer oppstår og blir mer alvorlige»[7]. I 2020 utga FNs miljøprogram en rapport om pandemi-forebygging, og slo fast at en av hoved-driverne bak zoonotiske pandemier var «økende etterspørsel etter animalsk protein»[8]. Ifølge rapporten er en «radikal omlegging av matsystemene» nødvendig for pandemi-forebygging. Forskere ved “University of Natural Resources and Life Sciences” i Wien publiserte en ny samlestudie i 2021, hvor de konkluderer med at man må «bevege seg bort fra matproduksjon i industrigårder (…) og gi støtteordninger til utvikling og produksjon av alternativer til kjøtt»[9]. Forskerne advarer om at grep må tas for å endre den intensive kjøttproduksjonen, ikke minst for å redusere risikoen for en katastrofal utvikling i forhold til fugleinfluensavirus.

Likevel blir rollen til det industrielle husdyrholdet underkommunisert av medier og politikere hver gang zoonoser slår til. Dette er også tilfelle for den pågående situasjonen med fugleinfluensa. Det åpenbare problemet ved å avle opp millioner av dyr som i utgangspunktet er genetisk svekket, og holde dem under forhold som de lider under og som derfor gjør dem «perfekte» for at smittestoffer skal få feste seg og mutere, er merkelig nok fortsatt et ikke-tema i norsk offentlighet. Slik kan det ikke fortsette.

Debattinnlegg av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Aftenposten 09.08.2023

Vil du hjelpe NOAH i arbeidet for alle dyr? Bli medlem i NOAH!