60.000 vegetarianere i Norge

av Ole Nygaard, hovedfoto: Unsplash

En Scan-Fact-undersøkelse foretatt for Dyade (Acems kulturtidsskrift) med 1000 spurte, viser at ca. 60 000 nordmenn er vegetarianere, mens 12 ganger så mange kunne tenke seg å prøve. Sunnere livsstil er viktigste grunn til å bli vegetarianer, smaken av fisk og kjøtt taler mest imot.

Hvor mange vegetarianere er det i Norge? Det finnes ulike former for vegetarianisme. I denne målingen lot man de spurte få definere seg som vegetarianer ved å stille dem følgende spørsmål: «Hvis vi med vegetarianer mener en person som normalt ikke spiser kjøtt og fisk, vil du si du er vegetarianer?» Spørsmålet ble stillet til et representativt utvalg av norske menn og kvinner over 15 år, og 1,7% av dem sa Ja. Fordi det er spurt et begrenset antall personer, vil dette målte tallet ha en feilmargin. 60 000 er det beste anslaget, og man kan på basis av målingen med relativt stor sannsynlighet anta at det reelle tallet ligger mellom 40 og 80 000.

«Hver 5. nordmann over 15 år svarte Ja. Det tilsvarer 700 000 personer som kunne tenke seg å prøve vegetarkosthold.»

Hvilke grupper har flest vegetarianere? Tallene må tolkes med en viss forsiktighet, men det er ihvertfall sikkert at flere kvinner enn menn ikke spiser kjøtt eller fisk til daglig. Aldersfordelingen er mere jevn, trolig med litt flere vegetarianere blant de aller eldste. Og det ser ut til å være litt flere vegetarianere i Oslo-området og på Sør- og Vestlandet enn ellers i landet.

Tenke det, ønske det…

Hvordan ser de som ikke er det, på det å være vegetarianer? De ble spurt slik: «Kunne du tenke deg eller kunne du ikke tenke deg å slutte å spise kjøtt og fisk til daglig for en lengre periode hvis forholdene lå til rette for det?» Hver 5. nordmann over 15 år svarte Ja. Det tilsvarer 700 000 personer som kunne tenke seg å prøve vegetarkosthold. Spørsmålet gir selvsagt ikke svar på hvor mange som har planer om å forsøke vegetarmat – det er mange gode grunner for å la være å forsøke, selv om man kanskje har lyst. Og mange ville sikkert holdt opp etter kort tid selv om de kunne tenke seg å forsøke. Allikevel, spørsmålet gir en god indikasjon på innstillingen man har. De 20 % som kunne tenke seg å prøve, er ihvertfall et absolutt minimum for andelen av befolkningen som er positivt innstilt til vegetarianisme. Andelen som kunne tenke seg å prøve blant kvinner er 27%, dobbelt så høy som blant menn. Høy utdannelse virker også stimulerende på interessen for et vegetarisk kosthold, andelen blant universitets- og høyskoleutdannete er 24%. Derimot er det små utslag etter alder, inntekt og livsfase. Her er forholdene i Norge helt annerledes enn i England, hvor vegetarianisme i stor grad er et ungdomsfenomen. Klart flest vegetar-nysgjerrige er det i Oslo/Akershus hvor 28% kunne tenke seg å prøve.

Opprørernes mat?

Sammenligner vi vegetarinteresse målt på denne måten med politisk sympati, får vi følgende andeler i de ulike partier som kunne tenke seg å prøve vegetarmat:

  • Venstre: 40%
  • SV: 32%
  • FrP: 32%
  • Kr.F: 21%
  • Ap: 19%
  • Sp: 16%
  • Høyre: 13%

Tre partier skiller seg ut, og de tre kan vel sies å danne politiske ytterpunkter langs en grønn, rød og blå akse. Mest overraskende er kanskje den høye andel FrP-velgere. Deres høye andel av mannlige velgere skulle tilsi at andelen vegetar-positive heller var lavere i Frp ennn i andre partier. Minst interesse er det i Høyre og Senterpartiet, som altså er mest konservative i synet på vegetarianisme. Så kanskje er vegetarmat opprørernes mat – de som liker å nærme seg ytterpunkter i sine politiske synspunkter er kanskje også mest innstilt på å prøve et ytterpunkt også i matveien.

Smak og ensidighet viktigste motforestillinger.

Alle fikk presentert 8 grunner som kunne tale for og 8 som kunne tale mot å slutte å spise kjøtt og fisk til daglig, og ble spurt hvilke man selv syntes talte for og mot. Man kunne nevne så få eller så mange man ville, både av for- og motforestillinger. Blant alle nordmenn er smak klart viktigste motforestilling. Mer interessant er det å se på svarene blant de 20% som selv kunne tenke seg å prøve vegetarmat til daglig. Deres viktigste motforestillinger var:

  • Smaken, liker kjøtt/fisk 38%
  • Ensidig mat 37%
  • Familien vil ikke like det 32%
  • Vanskelig ved uteliv 27%
  • Kan ikke lage 23%
  • Næringsfattig 22%
  • Lite utvalg 13%
  • Dyrt 7%

Svarene grupperer seg i 4 temaer. Viktigst også for de vegetarpositive er smaken. Mer enn hver 3. nevner smaken av kjøtt og fisk som en motforestilling mot å bli vegetarianer. Det ser ut til å være basert på en like sterk tro på at vegetarmat vil bli ensidig i lengden. Spesielt blant de yngre er det en meget viktig motforestilling.

I undersøkelsen ble det ikke spurt om erfaringer eller kunnskapskilder for ens innstilling, men det er vel grunn til å tro at mange som forestiller seg vegetarmat kan ha lett for å tro at det er det som blir igjen på tallerkenen når du tar vekk kjøtt og fisk. For disse vil kjennskap til variasjonen ved vegetarmat dempe akkurat denne motforestillingen betraktelig. Denne hypotesen understøttes ved at personer med høy utdannelse i klart mindre grad enn andre har smaksmotforestillinger.

«Viktigst også for de vegetarpositive er smaken. Mer enn hver 3. nevner smaken av kjøtt og fisk som en motforestilling mot å bli vegetarianer.»

Nest viktigst er de to sosiale temaene. Litt under 1 av 3 synes at det hverken i familiesituasjon eller ved selskaper/uteliv vil være enkelt å fremstå som vegetarianer. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn ser negative reaksjoner i familien som en ulempe ved vegetarmat.

22-23% ser ulemper ved at de ikke kan lage maten eller de er bekymret for næringsinnholdet. Også her er motforestillingene klart større blant kvinner enn blant menn.

«Det er færre som mener vegetarmat er lettere å lage enn annen mat, enn den andelen som sa det motsatte. Derimot er det flere som mener grønnsaker er billigere i innkjøp enn de som mener det er dyrt.»

Bare et fåtall blant de vegetarpositive finner kjøtt- og fiskefri mat dyrt eller lite tilgjengelig. Som for motforestillinger fikk alle presentert 8 grunner som kunne tale for å bli vegetarianer, og man kunne nevne så få eller så mange man ville av disse. I gruppen som kunne tenke seg å bli vegetarianer var fordelingen slik:

  • Sunnere 53%
  • Renere mat 43%
  • Bedre ressursutnyttelse 35%
  • Hensynet til dyrene 24%
  • Lett å lage 15%
  • Rimelig 14%
  • Smaker bedre 6%
  • Familien vil like det 4%

Ingen slår helseargumentet blant de vegetarpositive, og i befolkningen som helhet er bedre helse relativt sett et enda viktigere argument for vegetarmat. Nesten annenhver vegetarinteressert mener også at vegetarmat er renere med mindre tilsetningsstoffer. Kvinner og yngre nevner renhets-argumentet klart hyppigere enn menn og eldre. Bedre utnyttelse av jordens ressurser teller med for hver 3., og hensynet til dyrene for hver 4. 42% av unge vegetarpositive nevner hensynet til dyrene som argument, og det er 3 ganger så ofte som eldre personer med samme innstilling. Det er færre som mener vegetarmat er lettere å lage enn annen mat, enn den andelen som sa det motsatte. Derimot er det flere som mener grønnsaker er billigere i innkjøp enn de som mener det er dyrt. Dette er et mannsargument. Dobbelt så mange menn som kvinner synes pris er et godt argument om man skulle bli vegetarianer.

Bare 4% av de som selv er vegetarpositive ser støtte i familien som en god grunn for å prøve vegetarmat. Hensynet til familien var en spesielt viktig motforestilling blant vegetarpositive kvinner, og det er ikke overraskende at det er flere menn enn kvinner som mener familien ville sette pris på et forsøk med vegetarmat.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Acems kulturtidsskrift DYADE, nr. 1/2 1996: «Føde for tankene – innspill om vegetarianisme:livsstil, erkjennelse, moral, helse»  og har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1996.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.