Økologisk landbruk- bra nok? Positive og negative sider sett fra dyrenes synspunkt.

av Camilla Andersson, hovedfoto: Unsplash

Et dyrevennlig husdyrhold der dyrenes behov står i sentrum - er det mulig?

Idébakgrunnen og målsetningen for det økologiske landbrukets husdyrhold er nettopp det; dyr skal respekteres, en skal ta hensyn til deres egenart og deres mulighet for utfoldelse i samsvar med deres natur. Husdyrene skal tillegges egenverdi, ikke bare markedsverdi. NOAH har sett nærmere på retningslinjene for det økologiske husdyrholdet, for å se hvordan de økologiske dyrene lever – hvor mye bedre har de det enn sine artsfrender i det konvensjonelle husdyrholdet? Hva skjer når det blir bestemt at deres liv skal være forbi – når de må transporteres til slakteriet?

Idébakgrunn og målsetning for det økologiske landbruket

Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved landbruksproduksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. Naturen betraktes som en helhet og mennesket har et moralsk ansvar for å drive landbruket slik at kulturlandskapet utgjør en positiv del av naturen.

Bilde viser jorder med høyballer
Arealendring: Arealendringer er i følge FNs naturpanel den største grunnen til at dyr utryddes. Det betyr at skog og andre leveområder for dyr, fortrenges til fordel for menneskelig aktivitet – som landbruk, spesielt til produksjon av dyrefôr og dyreprodukter (kjøtt, melk etc.); energiproduksjon; og hogst for massevirke. Foto: Raimond Klavins

Målsetningene for det økologiske landbruket er kort fortalt: å produsere matvarer av høy kvalitet, i tilstrekkelig mengde og rettferdig fordelt; å forvalte naturressursene slik at skadevirkningene på miljøet unngås og dermed sikre jordens fruktbarhet på lang sikt; å sikre det genetiske mangfoldet og artsrikdommen; å skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov; å sikre mest mulig resirkulering av næringsstoffer og til sist å skape god kontakt mellom landbruket og samfunnet ellers.

«Husdyrene spiller en viktig rolle i det økologiske landbruket, blant annet i sammenheng med hele gårdens næringskretsløp, for å gi organisk gjødslingsmateriale.»

Når det gjelder husdyrene skal en altså skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov. Grunnlaget for det økologiske husdyrholdet skal være kunnskap og respekt for dyrenes egenart. Husdyrene spiller en viktig rolle i det økologiske landbruket, blant annet i sammenheng med hele gårdens næringskretsløp, for å gi organisk gjødslingsmateriale. For at gårdsdriften skal fungere som en enhet og være minst mulig avhengig av ressurser tilført utenfra, må sammenhengen jord-planter-dyr-gjødsel være i balanse.

Regelverk og godkjenning

Det er utarbeidet et eget regelverk for godkjenning av økologisk landbruksproduksjon. Reglene utarbeides av Utvalget for Debio-regler, som består av forbrukerrepresentanter og fagrepresentanter for økologisk landbruk. Reglene utarbeides i overensstemmelse med internasjonale normer for økologisk landbruk, innen rammen av norsk lov. En EU- forordning om økologisk landbruk er direkte bindende som minstekrav for Norge.

Kuer i bås
Foto: Hege Jensen

Denne forordningen inneholder per i dag ingen regler om økologisk husdyrhold, men det er under utarbeidelse. De norske reglene har regler om økologisk husdyrhold. Det foretas minst en årlig inspeksjon hos dem som driver økologisk, og resultatet av inspeksjonen vurderes av Debios saksbehandlere. Systemet er som det nødvendigvis må være, basert på et tillitsforhold mellom bøndene og Debio. Det er Debios styre som har ansvar for godkjenning av økologiske produkter, produktene kan da merkes med det såkalte Ø-merket, eventuelt med tilleggsmerket Demeter om det er biologisk-dynamisk. Også importerte varer kan merkes med Ø-merket om de er produsert i henhold til internasjonale retningslinjer.

Det er ikke lenger nødvendig at driften på hele gården legges om, en kan eksempelvis ha kun økologisk melkeproduksjon, men drive med gris på konvensjonelt vis. Det er da et krav at en dyrker økologisk fôr til kyrne.

Slik lever dyrene i det økologiske landbruket

De viktigste ulikhetene mellom konvensjonelt og økologisk husdyrhold.

Frisk luft

Det er et krav i det økologiske husdyrholdet at alle dyr skal være ute sommerstid. Også resten av året skal dyrene være ute jevnlig såfremt vær- og føreforhold tillater det. Det er mulig å få dispensasjon fra dette, men det må skyldes at fysiske forhold gjør det umulig.

En sau som står på bås
Sau i bås. Foto: Eirik Anzjøn

Et eksempel kan være der gården ligger i bratt ulendt terreng og det for tiden er is, det kan da være umulig å slippe dyrene ut. Det skal ikke gis dispensasjon fra regelen fordi det er problematisk å få dyrene ut av fjøset p.g.a. innredning eller at en ikke synes tiden strekker til.

Innemiljøet

Husdyrrommene skal være innrettet etter trivselshensyn, og dyr som er inne skal ha tilgang på dagslys. Det finnes ingen nærmere regeler for hvordan innemiljøet skal være, bortsett fra for fjørfe og gris, som vi kommer tilbake til. Det økologiske husdyrholdet følger ellers de vanlige reglene for hold av produksjonsdyr. Det betyr at de følger vanlige regler for båsstørrelser og at det er tillatt med kutrener.

Fôr

Gården skal i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk dyrket fôr. Fôringen skal være allsidig og tilpasset de ulike dyreslag. Det er ikke tillatt å presse dyrene til unormalt høye ytelser gjennom fôret. Fôret får derfor ikke inneholde syntetiske vekstregulerende eller appetittstimulerende midler, antibiotika eller syntetisk fargestoff.

«Det er ikke lenger nødvendig at driften på hele gården legges om, en kan eksempelvis ha kun økologisk melkeproduksjon, men drive med gris på konvensjonelt vis.»

Det er også begrensninger på mengden kraftfôr som er tillatt brukt og en stor del av fôret skal være grovfôr. For drøvtyggere gjelder det også at fôret ikke skal inneholde rester etter andre dyr, men det er tillatt med fiskemel.

Sykdom og medisinering

En skal generelt begrense bruken av syntetisk/kjemisk fremstilt veterinærmedisin og antibiotika. Når dyr blir syke skal en i stedet forsøke å bruke naturlige terapeutiske midler og metoder. En skal velge behandlingsmetode ut fra hensyn til dyrevern. Det er et faktum at de økologiske dyrene er sunnere, mer robuste samt at de ikke får så mange sykdommer som dyr i det konvensjonelle husdyrholdet.

Storfe

I beitesesongen skal dyrene for en stor del være ute og ha tilgang på beite, unntaket er når offentlig lovgivning fastsetter annet. Det er ingen særlige Debio regler som regulerer oppstallingen inne, men det skal som før nevnt for alle dyr være innrettet etter trivselshensyn. Ellers følger en vanlige offentlige regler. Det er derfor ingenting som hindrer at også økologiske kyr kan stå på bås, men de skal også utenom beitesesongen være ute i luftegård jevnlig såfremt vær- og føreforhold tillater det.

Nærbilde av okse
Kjøttproduksjon er en belastning for mijøet – og for dyrene.

Kalver skal kunne die moren i råmelksperioden, noe som vil si de første en til to ukene. Men hvis det er praktisk vanskelig, er det mulig å få dispensasjon. Når de tas vekk fra moren skal de ideelt stå i binger flere sammen. Bingen skal ikke ha spaltegulv.

Småfe

Småfe skal beite på økologisk godkjent mark. De skal også utenom beitesesongen være ute jevnlig såfremt vær- og føreforhold tillater det.Inne i fjøset lever de som andre sauer, bortsett fra at de får økologisk godkjent fôr.

Fjørfe

Fjørfe som havner på en økologisk drevet gård er heldige, sammenliknet med sine slektninger i bur og i overbefolkede haller. Når en ser på regelverke kan det virke som de fjærkledde trakk de lengste strået. Fjørfe skal gå fritt og ha forhold slik at spesielle behov dekkes. De skal ha mulighet for å ta sandbad, de skal ha vaglepinner, atskilt verpeplasser og uteplass eller luftegård. Minimumsarealet for fjørfe er 2,5 m2 per høne uteområde og 7 høner per m2 gulvplass inne. Kalkuner skal ha 4 m2 til rådighet ute mens fire kalkuner deler èn m2 inne.

«Fjørfe som havner på en økologisk drevet gård er heldige, sammenliknet med sine slektninger i bur og i overbefolkede haller.»

Debios Bente Jacobsen forteller at grunnen til at reglene her er mer konkrete enn for andre dyr, blant annet er et ønske om å ta avstand fra burhønsdrift. Når det gjelder andre husdyr har en en annen tradisjon og strengere lovgivning for regulering av blant annet minimumsarealer. I tillegg er det relativt mange dyr på små områder, noe som gjør at kravene bør være mer håndfaste.

Gris

Gris skal holdes i løsdrift. De skal være ute sommerstid, og smågris skal alltid ha tilgang på jord. Det er ikke noe krav i retningslinjene slik det er for andre dyr, at alle gris også utenom sommertiden skal få gå ut i luftegård jevnlig.

Gris bak gitter for kjøttprodukson
Foto: NOAH

Det er ikke tillatt å klippe tenner på økologiske griser, men det er ingen regler som forbyr kastrering av smågris uten bedøvelse.

Dyr som ikke kan tillates

Pelsdyr og andre ville dyr i fangenskap kan ikke godkjennes som økologiske. Det er ikke mulig å få Debio-godkjent pelsdyrhold eller oppdrett av ville hjortedyr, villfugl og struts. Dette fordi en her av tekniske eller økonomiske årsaker ikke kan gi dyrene slike livsbetingelser at de kan få utvikle seg ifølge sin natur. Ut fra et økosofisk grunnsyn kan denne typenr dyrehold ikke forsvares dersom menneskers behov for produktet ikke er fundamentalt. Men en kan ha annen Debio godkjent produksjon på gården selv om en driver med eksempelvis pelsdyroppdrett, iallefall i teorien, det har til nå aldri hendt at en økologisk gård driver med pelsdyroppdrett ved siden av. Det heller ikke et ønske fra det økologiske miljøet eller Debio at det skal forekomme.

Transport

Også for de økologiske dyrene skal livet en gang ta slutt og da må også de transporteres til slakterier. Hjemmeslakting ble forbudt for noen år siden. I målsetningen for økologisk landbruk står det at en forsøker å minimalisere påkjenningene for dyret i tiden rett før slakting, men det finnes ikke egne transporter eller slakterier for økologiske dyr. De transporteres stort sett som andre dyr, med ett viktig unntak: Transporttiden skal generelt ikke være mer enn 6 timer totalt, det inkluderer i tillegg til selve transporten også hele den tiden dyrene står bundet på bilen ved av- og pålessing. Men ingen regel uten unntak, det er mulig å søke tidsavgrenset dispensasjon fra 6-timers regelen, men de aller fleste klarer ifølge Debio å holde seg innenfor fristen .

Bilde viser mange sauser som blir fraktet inn i transportbil
Foto: Jo-Anne McArthur

Selv om transporttiden er kortere, transporteres de i de samme bilene, av de samme menneskene, til de samme slakteriene hvor de møtes av de samme slakteriarbeiderne, den samme oppstallingen og den samme avlivningsmetoden som møter dyr fra konvensjonelt landbruk. Transporter til slakterier og forholdene dyrene møter der har vi gjentatte ganger sett at er kritikkverdig. Det er synd at også de økologiske dyrene møter døden på denne måten.

Slakting

For at slakterier skal kunne benytte Debios Ø-merke på slakt må de være godkjent av Debio. Slakteprosessen er den samme som for andre dyr, noe som også betyr at det for eksempel er tillatt å bruke strøm på dyrene for å jage dem hurtigere mot slaktebenken. Det er et ønske at dyrene slaktes så raskt som mulig. Men også de økologiske dyrene må vente på tur – og det kan ta tid. Det står da i retningslinjene at de under ventetiden skal ha tilgang på friskt vann og være under forhold som ikke fremkaller stress. Det sistnevnte kan være vanskelig å gjennomføre på et slakteri.

«Slakteprosessen er den samme som for andre dyr, noe som også betyr at det for eksempel er tillatt å bruke strøm på dyrene for å jage dem hurtigere mot slaktebenken.»

Slakterileder ved slakteriet Fatland Bergen A/S, som har Debio godkjenning for å slakte økologisk, forteller at det der er vanlig praksis at dyrene kommer inn en ettermiddag og slaktes ved slutten av dagen – den påfølgende dag. Som han sier «Dyrene får stå natten over for å stresse seg ned». Dette gjelder for alle dyr – økologiske og konvensjonelle. Jarle Torgersen som arbeider i Debio forsikrer at dette er et unntak fra det normale, noe som vi får håpe er tilfelle. Han forteller videre at hvis noen dyr må tilbringe natten på slakteriet i påvente av å bli slaktet, dreier det seg oftest om gris og kanskje også andre dyr når det er høysesong, eller dyr som har hatt lang transporttid.

Døde griser opphengt på et slakteri.
Griser på slakteri. Foto: NOAH

For å få godkjennelse av Debio må slakteriet være i stand til å holde de økologiske dyrene adskilt fra de andre. Da kan en spore det økologiske kjøttet tilbake til det økologiske dyret, slik at forbrukerne kan være sikre på at det virkelig er et godkjent økologisk produkt de får.

Økologisk oppdrettslaks?

Det diskuteres nå i det økologiske miljøet om det i fremtiden skal bli mulig å merke oppdrettsfisk med Debios merke. Det er et prøveprosjekt på gang med «økologisk laks». Laksen får ingen medisiner, fôret skal i størst mulig grad bestå av naturlige og/eller komponenter, samt at belastningene på miljøet skal være mindre ved at avføring og fôrrester om nødvendig samles opp.

Bilde som viser norsk fiskeoppdrettsanlegg
Norsk fiskeoppdrettsanlegg. Foto: Corin Smith

Miljøet skal i større grad være tilpasset laksens naturlige atferd – forskjellen er at den har større plass og skal ha mulighet for å danne stimstruktur.Det er likefullt snakk om villfisk i bur, laksen er ikke domestisert. Spørsmålet skal avgjøres til våren. Kaare K.Johnsen i Debio sier at en uansett hva Debio bestemmer seg for, vil vi få økologisk merket laks i Norge. Det arbeides for å lage en EU-forordning om akvakultur. Skjer det, kan enhver godkjenningsinstans i EU godkjenne den norske oppdrettslaks som økologisk.

Til slutt

Stadig flere går over til å drive økologisk og etterspørselen etter økologiske produkter øker, ettersom folk etterhvert begynner å se hva det industrielle husdyrholdet fører til. Det er mer arbeidsomt å drive en gård økologisk enn industrielt, og bøndene som legger om har som regel en ideologisk overbevisning og en tro på at det går an å drive et jordbruk og et husdyrhold som i større grad respekterer jorden og dyrene. Økologisk husdyrhold er klart bedre for dyrene enn det konvensjonelle husdyrholdet. Men en del ting kunne vært bedre også her. Spesielt transporten til slakteriet, og oppholdet på slakteriet – rutiner som bør kunne endres om nok mennesker bryr seg.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1997.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

  • Driftsregler for økologisk landbruksproduksjon 1996
  • Husdyrholdet i økologisk landbruk av Vonne Lund
  • Samtale med Kari Mostad ved Norsk økologisk Landbrukslag (NØLL)
  • Samtale med Jarle Torgersen, Kirsti Rønning, Kaare K. Johnsen og Bente Jacobsen ved Debio.