Vern hvalen!

Ny forskning viser at hvaler spiller en essensiell rolle for havets økosystemer. De øker til og med havets evne til karbonfangst, som er viktig for å motvirke klimaendringene. Hvalene transporterer næringsstoffer fra havdypet opp til havoverflaten, slik at planteplankton kan vokse. Forskere har kalt dette for «hvalpumpen». Hvalenes resirkulering av næring fører til vekst av planteplankton. Planteplankton binder CO₂, og er basis for annet liv i havet. Derfor er flere hvaler positivt også for andre marine arter. Stikk i strid med norske myndigheters påstand om at hvaler «spiser opp fiskene», viser nyere studier at hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill.

Stikk i strid med norske myndigheters påstand om at hvaler «spiser opp fiskene», viser nyere studier at hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill.

Hvalene bidrar også til å binde CO₂ i havet når de dør naturlig og synker ned til bunnen. Havet trenger flere levende hvaler – men havets økosystemer gavnes også av at hvalene får dø naturlig, og ikke fjernes fra havet ved fangst.

Man skulle tro at dette er kunnskap havnasjonen Norge vil ta til seg, og endelig anerkjenne verdien av levende hvaler. Men Norge tar livet av flere hvaler enn noe annet land, og er ett av bare tre land som fortsatt tillater kommersiell hvalfangst. De andre to landene er Japan og Island – men Island har varslet at de vil slutte med hvalfangst i 2024.

Forbudet mot hvalfangst var begrunnet i at industriell hvalfangst hadde ført flere hvalbestander til randen av utrydning. Verdens hval-biomasse ble redusert med hele 85%. Norge var sterkt bidragende til dette, og oppfant teknologien som muliggjorde nedslaktingen. Men da verden ville ta grep for å hindre utrydning av hvalene, «reserverte» Norge seg mot forbudet, og har siden drept mer enn 15 000 vågehvaler. I mange år, frem til 2020, ble også markedsføring av hvalkjøtt subsidiert av staten.

Da verden ville ta grep for å hindre utrydning av hvalene, «reserverte» Norge seg mot forbudet.

Norske myndigheter har hevdet at fangst er «bærekraftig». Men i 2022 viste en rapport fra den statlige Vitenskapskomiteen at det er «vanskelig å beregne bestandsstørrelse» av vågehval, og at «kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull» når det gjelder vågehvalbestanden.

Samtidig som man ikke har oversikt over alle trusler mot vågehvalbestanden, drives hvalfangsten i en tid på året hvor hvalene er drektige, og også kan være i følge med unger fra fjoråret. Rapporten fra Vitenskapskomiteen viser at 77% av hvalene som skytes er hunner. Vitenskapkomiteen siterer to studier hvor den ene viser at nesten 40% av  de skutte hunnhvalene var drektige, mens en annen studie viser 94%. Havforskningsinstituttet uttalte ifjor at andelen hunnhvaler i fangsten er økende.  Å ta livet av drektige hvaler er både etisk problematisk og bidrar til en sterkere reduksjon av bestanden.

Å ta livet av drektige hvaler er både etisk problematisk og bidrar til en sterkere reduksjon av bestanden.

Fangsten innebærer også dyreplageri: Hvalene skytes med granatharpun. Det betyr at det er festet en ekspanderende granat på harpunen, og når denne treffer dyret eksploderer granaten for å lage mest mulig skade i musklene og organene. En av fem hvaler som blir skutt med granatharpun lider i lang tid før de dør – opp mot 25 minutter og med mediantid på 6 minutter. Men også de hvalene som blir registrert «umiddelbart døde» lever i rundt ett minutt med granatharpun eksplodert inne i kroppen.  Det er ikke krav om fysisk inspektør om bord på hvalfangstskutene, og hvordan det egentlig står til med antall hvaler som lider lenge etter skuddet i praktisk fangst, vet man ikke – siden det ikke registreres.

Seks av ti nordmenn er skeptiske til selve fangsten av dyrevernhensyn.

I 2021 utførte Respons Analyse en undersøkelse for NOAH, som viste at bare 2 % av nordmenn spiser hvalkjøtt ofte. Ingen under 35 år svarte at de spiste hvalkjøtt ofte. Samme undersøkelse viste også at seks av ti nordmenn er skeptiske til selve fangsten av dyrevernhensyn. I resten av verden har motstanden vært stor i mange år, men ny kunnskap om hvor viktige hvalene er for havøkologien og klimaet, gjør det enda mer uforståelig for omverdenen av Norge tviholder på fangst. Hva vil nordmenn tenke om at norske myndigheter setter «tradisjon» for noen få over både dyrevern, havøkologi og klimahensyn?

Ved å ta livet av hvaler skader vi hvalene, havet og oss selv. Det er på tide å verdsette levende hvaler.

Debattinnlegg av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Klassekampen 28.07.2022.

Støtt NOAHs arbeid for dyrene i havet! Bli medlem i NOAH!