Seier for selene i WTO

Motstand mot selfangst har vært stor i både Europa og resten av verden lenge. For dem som har sin viten om selfangst primært fra norske aviser, er dyrenes perspektiv imidlertid lite kjent. Men det er det perspektivet NOAH har fremmet, og det perspektivet som gradvis har blitt det viktige for opinionen i land som ikke driver selfangst: Det faktum at fangstmenn primært slår ihjel dyreunger som verken kan forsvare seg eller flykte, der de ligger i selenes spesielle ungeansamlinger, vekker reaksjoner. Da EU i 2009 innførte importforbud mot selprodukter basert på dyrevelferdshensyn, var dette en av mange seire for arbeidet mot selfangsten.

WTO får dyrevelferd på bordet

EUs forbud mot selprodukter var også grunnen til at Verdens Handelsorganisasjon (WTO) for første gang fikk en sak som omhandlet dyrevelferd på bordet. Norge og Canada klaget forbudet inn for WTO – og stilte seg dermed som talerør for at dyrevelferdshensyn og «offenltig moral» som vedrører hensyn til dyr, ikke var legitime grunner for handlesforbud. 22. mai viste det seg at Norge og Canada tapte i WTO – EU, og dermed dyrene, vant. WTOs støtte til selproduktforbudet er et viktig og gledelig skritt fremover for dyrs rettsvern internasjonalt. Konkret betyr det at EU-markedet forblir stengt for produkter fra seler som tas livet av på kritikkverdige måter i Norge og Canada. Det styrker også importforbudene i USA, Mexico, Russland og Taiwan – og vil kunne bidra til at flere markeder sier nei til selprodukter. Dette vil selvsagt spare dyr for å bli utsatt for selfangst. Men ikke minst er dette første gang hensyn til dyrevern blir tatt opp som sak i WTO, og et positivt utfall stadfester at dyrevernhensyn og folks ønske om å beskytte dyr fra lidelse er legitime grunner for handelsforbud. Dette vil være svært viktig for det internasjonale arbeidet for dyrs rettigheter fremover.

Norge på feil side

Norges advokater – for øvrig fra et av verdens dyreste advokatfirmaer – argumenterte med at forbudet var illegitimt fordi norsk selfangst var «human». NOAH leverte en rekke rapporter som ble benyttet i WTO-saken, og som la frem bevis på det motsatte: Norsk selfangst fører til lidelse for dyr. Det har vært forstemmende å se representanter for norsk regjering bortforklare disse lidelsene. Selv Fiskeridirektoratet ønsket i 2010 å endre reglene for fangsten fordi de mener at fangstmetoder som utsetter dyrene for risiko blir benyttet mer og mer – i strid med forskriftens intensjon. Men reglene ble ikke endret – fordi næringen mente de ville ha et vesentlig fortjenestetap uten de kritikkverdige metodene. Det handler om at selunger på et par uker blir skutt fra båt i bevegelse, mens de ligger på is i bevegelse; de blir ofte heiset opp i båten ved hjelp av kroker festet i kroppen før bevisstløshet er sjekket. De som ikke skytes først, slås ihjel med hakapik – ungene ligger gjerne i grupper på isen og er vitne til at andre slås, mens de selv gjør fånyttes forsøk på å komme unna. Det er få andre dyr hvor man systematisk bryter prinsippet om yngletidsfredning, og slakter dem ned i den mest sårbare perioden av deres liv. Det har vært pinlig at Norge har vært på «feil» side i denne saken, og i realiteten kjempet for å svekke dyrs rettsvern internasjonalt.

Utenriksdepartementets fornektelse

WTO-saken har vart lenge, og den norske regjering har brukt over 20 millioner av skattebetalernes kroner på den. I november 2013 avga WTO sin første uttalelse, som stadfestet at selproduktforbudet kunne opprettholdes, men som samtidig hadde problemer med unntakene fra forbudet. Utenriksdepartementet sendte ut en pressemelding om at Norge hadde «seiret» i saken, hvilket ikke var korrekt. At regjeringen ikke oppfattet avgjørelsen som en seier, ble også bekreftet av at de umiddelbart anket dommen. Når nå appeldomstolen i WTO nå har opprettholdt selproduktforbudet, gjentok historien seg og Utenriksdepartementet hevdet igjen at de hadde fått medhold. Men Norge fikk kun medhold i detaljer, som kan justeres – hovedavgjørelsen til WTO er at forbudet mot selprodukter består. Det er ikke lenger tvil om hvilken side som har seiret: Dette er en seier for selene, og en seier som kan og vil brukes til å styrke alle dyrs rettsvern. Handel og kapitalkrefter er en betydelig trussel mot dyrevelferd – hvis noen vil tjene penger på å utnytte dyr, ligger det ofte få hindringer i veien for dem på tross av at dyrene utsettes for lidelse. WTOs avgjørelse setter en standard hvor dyrevelferd respekteres som en god grunn for å si nei til handel – og ikke minst respekteres også folkelig engasjement for hensyn til dyr. Det bør også norske myndigheter – tross alt – forstå å sette pris på…

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagbladet 28.05.14