NOAH – for dyrs rettigheter ønsker velkommen nyheten om at Russiske myndigheter har lyttet til sitt lands opinion som lenge har krevd en stopp i selfangsten – av både dyrevern- og miljøhensyn. NOAH reagerer kraftig på at norske skattebetaleres penger øses ut på desperate forsøk på å opprettholde det dyreplageriet som selfangsten er – både i Norge, Russland og Canada.
– Norske fiskerimyndigheter fremstiller selfangst-spørsmålet som en «norsk rett». Men det har snarere vært snakk om å tre selfangst nedover hodet på land som faktisk ikke ønsker denne type utnytting av dyr. Opinionen mot selfangst er sterk både i Europa, Russland og Canada. Den russiske fangsten var svært upopulær i Russland, og ble praktisk talt startet opp igjen ved hjelp av norske skattebetaleres penger på tross av opinionen. Også den canadiske fangsten blir i stor grad holdt ved like av norske interesser – i og med at det statsstøttede skinn-firmaet Rieber er hovedmottager av skinnene fra den canadiske fangsten, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.
Opinionen er svært sterk mot pelsnæringens slakt av seler; 78 % av briter, 86 % av tyskere, 78 % av nederlendere, 86 % av portugisere, 74 % av belgiere, 87 % av franskmenn, 74 % av slovenere, 84% av østerikere og 67% av svensker, mener den kommersielle selfangsten bør stoppes. I Canada er over halvparten av befolkningen imot selfangst, og 58 % er for å avslutte den kommerielle selfangsten. I Russland har det lenge vært protester mot selfangst – før Norge begynte å sprøyte inn statlige midler for å gjenopprette russisk selfangst gjennom det norske skinnfirmaet Rieber, var selfangsten et så godt som tilbakelagt kapittel i Russland.
– Både gjennom departementene og gjennom Innovasjon Norge har norske skattebetaleres penger blitt brukt til å fremme selfangst i et land som nå tydelig viser at de ikke vil være bekjent av den: I år bevilget myndighetene 6 millioner for at Rieber skulle kunne ta imot skinn fra selunger fanget i Russland – i fjor var summen 5 millioner, og de to foregående år 500 000. I tillegg har Rieber mottat 1,5 millioner hvert år for å ta imot skinn fra norsk selfangst. Og som om ikke det var nok har Innovasjon Norge gitt 1,4 millioner i investeringstøtte, og er dermed deleiere med Rieber i et firma som har til formål å fremme fangst i Russland. Det er ufattelig at et skinn-firma skal få en slik massiv statlig støtte – og svært betenkelig at norske politikere har lagt opp til dette på tross av en opinion mot selfangst i det landet der man planla å ta livet av dyrene, sier Martinsen
Den canadiske fangsten som har vært sterkest i fokus i forhold til EUs forbud mot handel med selprodukter, er også i stor grad et norsk anliggende. Riebers canadiske firma mottar ca. 70 % av skinnene fra selunger drept i Canada. Skinnene fraktes til Norge for videreforedling.
– I strid med opinionen i Canada, bidrar Norge til å holde en svært kontroversiell slakt i live. Det er fangsmetodene i Canada som opinionen i Europa primært reagerer på, i og med at de norske metodene ikke er filmen på 20 år. Men siden metodene er like i begge land, og det først og fremst er Norge som handler med canadiske skinn, bør Norge i aller høyeste grad føle seg truffet av kritikken om uforsvarlig behandling av dyr, sier Martinsen.
Norske fiskerimyndighetene hevder også at de sponser selfangst ”av miljøhensyn” fordi ”selen spiser fisk”, men Martinsen karakteriserer dette som er et forslitt og feilaktig argument:
– Det stemmer rett og slett ikke at sjøpattedyrene har noen form for ”skyld” i problemene som man har sett for ulike fiskebestander – tvert imot er flertallet av internasjonale forskere enige om at fiskeriene alene har skyld i dette. Selbestandene er i dag langt under sitt normale nivå – for klappmys måtte man i 2007 stanse fangst fordi man fant dramatisk nedgang i antall seler. Myndighetene demoniserer sjøpattedyr i sin fangstpropaganda, og beskriver det som om antall tonn fisk som selene spiser hadde tilkommet fiskeriene direkte dersom selene ikke hadde vært der. Dette er en grov forenkling av økosystemet i havet, og medfører rett og slett ikke riktighet. Den reelle grunnen til at myndighetene vil opprettholde selfangst må dessverre kunne sies å være en blanding av nostalgi og håp om at salg av pelsskinn vil bli lønnsomt, sier Martinsen.
NOAH mener at det er på tide for den norske regjeringen å innse at det ikke er verken etisk eller økonomisk forsvarlig å agitere for nedslaktingen av seler, og at dette nå må bli et tilbakelagt kapittel også for Norge.
Kontakt: NOAH – for dyrs rettigheter, v/ Siri Martinsen, 959 444 99
