Den 23. juli 2022 var det 40 år siden det ble det vedtatt et verdensomspennende forbud mot kommersiell hvalfangst – det såkalte hvalfangstmoratoriet.^[1] Dette var en miljøavtale som kom på plass fordi bestandene av alle de store hvalartene hadde hatt en dramatisk nedgang etter intensiv, industriell fangst på 1900-tallet – en bestandsnedgang som Norge i stor grad bidro til.^[2] Forbudet mot hvalfangst trådte i kraft i 1986, men Norge «reserverte» seg og startet i 1993 opp igjen med fangst av vågehval. Siden den gang har Norge tatt livet av over 15 000 hvaler, og er per i dag det landet i verden som dreper flest hvaler årlig. Kun to andre land i verden driver med kommersiell hvalfangst: Island og Japan. Imidlertid har Islands fiskeriminister uttalt at landet planlegger å slutte med hvalfangst fra 2024.^[3]

Kunnskapsløs havminister

“Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene”, uttalte nåværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) da årets kvoter ble bestemt.^[4] Det kan se ut til at han ikke har fått med seg den stadig økende mengden forskning som viser hvor viktige hvaler er for livet i havet. Forskning de siste ti årene viser at jo flere hvaler vi har, jo bedre er det for havets økosystemer. Et tydelig eksempel på dette er at etter flere tiår med industriell hvalfangst gikk mengden krill ned i havet.^[5] Det kan virke ulogisk at en bestand av byttedyr går ned samtidig som en bestand av predatorer går ned. Men dette illustrerer hvordan økosystemet henger sammen – selv om hvaler spiser blant annet fisk og krill, viser det seg at hvalens avføring resirkulerer avgjørende næringsstoffer som fører til økt mengde planteplankton – og dermed også flere fisker og krill.^[6] Planteplankton er grunnsteinen i alle næringskjedene på det åpne havet. De står også for en betydelig andel av verdens oksygenproduksjon og er viktig for havets evne til å binde CO2.^[7] Dersom bardehvalbestandene kommer opp mot nivået de var før hvalfangsten nesten utryddet dem, vil det ifølge havforsker Matthew Savoca ved Standford Universitet, kunne sette i gang en «grønn bølge» i økosystemet på det åpne havet.^[8] Ifølge Savoca vil miljøet som helhet kunne dra nytte av at bardehvalene oppnår sitt opprinnelige bestandsnivå. «Det vil ikke bare bli mer krill. Det blir mer fisk og et sunnere økosystem», sier forskeren.^[9]

Mens landdyr frigjør CO2 fra kroppen til atmosfæren når de dør, synker døde hvaler til bunnen av havet, og bidrar gjennomsnittlig til å lagre 33 tonn CO2 på havbunnen hver.

Havet trenger flere levende hvaler – men havets økosystemer hjelpes også av at hvalene får dø naturlig, og ikke fjernes fra havet ved fangst. Mens landdyr frigjør CO2 fra kroppen til atmosfæren når de dør, synker døde hvaler til bunnen av havet, og bidrar gjennomsnittlig til å lagre 33 tonn CO2 på havbunnen hver.^[10] Når hvaler fanges og tas på land, blir dette karbonet frigjort til atmosfæren. Om hvalbestandene får vokse til størrelsen de hadde før industriell hvalfangst, viser studier at synkende hvalkropper totalt kan lagre 160 000 tonn CO2 årlig.^[11] Hvalkropper som ligger igjen på havets bunn gir også liv til flere andre livsformer. Undersøkelser har vist at hvalkroppene som synker til havets bunn kan gi grobunn både til helt unike arter og hele økosystemer.^[12] Hvalfangstindustrien har helt klart redusert antallet fallende hvalkropper på dyphavet. Effekten av dette på bunnlevende arter er ikke veldig godt forstått, men det anslås at fjerning av store hvaler kan ha redusert den totale biomassen i dyphavet med mer enn 30 prosent.^[11]

Ingen fred i yngletiden

Hvalfangstsesongen i Norge varer fra april til september. I denne perioden er mange av hunnhvalene drektige, og de kan også være i følge med unger. Jakt på drektige dyr eller dyr i følge med unge anses av mange som uetisk og de aller fleste dyrearter i Norge er fredet i yngletiden. Rådet for dyreetikk har uttalt at: ”Jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt”.^[13] Til tross for dette blir et stort antall drektige hunnhvaler skutt under hvalfangsten. I 2021 drepte norske hvalfangere 577 vågehvaler, av disse var hele 77 prosent hunner og en stor del av disse var drektige.^[14][15] I tillegg til å være uetisk, vil det å drepe drektige dyr fjerne en del av neste generasjon hvaler, og det blir vanskeligere å gjenopprette bestanden til den opprinnelige størrelsen.

I 2021 drepte norske hvalfangere 577 vågehvaler, av disse var hele 77 prosent hunner og en stor del av disse var drektige.

Det anslås at før den industrialiserte utnyttingen av havdyr startet, var det omkring 265 000 vågehvaler bare i Nord-Atlanteren^[16], mens i dag anslås bestanden å ligge på omkring 150 000 individer.^[17] Den globale bestanden anslås å være omkring 200 000 individer.^[15] Klimaendringer kan bidra til at flere av hvalene søker seg til nordlige områder om sommeren, noe som gjør dem utsatt for fangst.

Mange hvaler lider lenge

For å drepe hvalene under fangsten brukes en harpun med granat som eksploderer inne i hvalen. Jakten skjer ofte under vanskelige forhold på sjøen fra en båt i bevegelse. Hvalen er kun synlig i noen få sekunder og er naturligvis også i bevegelse. En studie fra 2012 undersøkte tiden det tok fra hvalene ble påskutt til de døde. Studien fant at nærmere én av fem hvaler som blir skutt ikke dør med en gang. En av hvalene levde så lenge som 25 minutter med store skader og smerter.^[18] Medianen var fra skudd til død var seks minutter for disse hvalene. I denne studien var det ingen hvaler som ble ”tapt”, det vil si skadeskutt og ikke funnet igjen. Men for sesongen 2021 ble minst seks hval skutt og tapt.^[19] Det er ikke mulig å vite hvor lenge hvaler lever med skader under praktisk fangst, da dette ikke registreres og det ikke lenger er noen inspektører på båtene.

Ny rapport viser kunnskapsmangel

I februar 2022 kom den statlige vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ut med en rapport med om den globale bestanden av vågehval.^[15] I rapporten konkluderes det med: “Kunnskapsgrunnlaget for vågehval er i stor grad basert på forholdsvis få observasjoner innen geografiske områder som utgjør bare deler av utbredelsesområdet. Det er derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelse, bestandsstruktur og bestandsutvikling med sikkerhet. Kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull.” Videre står det: “Vågehvalen påvirkes negativt av å bli påkjørt av båter, av å havne som bifangst eller på andre måter sette seg fast i fiskeutstyr eller søppel, og av støy og forurensning. Det er imidlertid uvisst hvordan dette påvirker på bestandsnivå. Historisk sett førte hvalfangst til en sterk reduksjon av bestanden og det er fortsatt en betydelig årsak til unaturlig dødelighet. De langsiktige konsekvensene av forurensning og klimaendringer er ukjent.” Det hevdes gjerne fra myndighetenes side at norsk hvalfangst er bærekraftig. Men i lys av både VKMs funn og ny forskning på viktigheten av hvaler, er det tydelig at en betegnelse som “bærekraftig” er villedende og feilslått.

Nordmenn kritiske til hvalfangst

I september 2021 bestilte NOAH og to internasjonale samarbeidspartnere, Animal Welfare Institute og Whale and Dolphin Conservation, en opinionsundersøkelse av Respons Analyse for å kartlegge nordmenns holdninger til hvalfangst.^[20] Undersøkelsen viste at nordmenn er svært kritisk til hvordan hvalfangsten gjennomføres. For eksempel var 65% enige i at det er uakseptabelt at 1 av 5 hvaler ikke dør med en gang når de blir skutt av harpunen. 63% fant det uakseptabelt at to tredjedeler av de drepte hvalene er hunner, hvorav mange er drektige. Over halvparten av de spurte mente at kunnskap om hvalens økologiske rolle bør føre til redusert hvalfangst. Undersøkelsen viste at interessen for å spise hvalkjøtt er lav og synkende; kun 2% oppga at de spiser hvalkjøtt ofte, ned fra 4% i 2019 og 7% i 2009. Ingen under 35 år svarte at de spiser hvalkjøtt ofte.

Hvalkjøtt til hundemat

Til tross for at norske myndigheter har brukt store summer på markedsføring av hvalkjøtt, rapporterer næringen at det er stadig vanskeligere å få solgt kjøttet.^[21] Den synkende etterspørselen etter hvalprodukter gjør at hvalfangerne må se seg om etter nye måter å bli kvitt kjøttet på. Av de omkring 600 tonnene med kjøtt fra hvalfangstsesongen 2020, ble omkring 164 tonn solgt på det norske markedet, mens 220 tonn ble eksportert til Japan, som er et av få land, ved siden av Island og Færøyene, som tillater import av hvalkjøtt. I resten av verden er kjøp og salg av hvalkjøtt forbudt etter internasjonal konvensjon om handel med ville arter. Dokumenter NOAH har fått innsyn i viser at 6 tonn hvalkjøtt ble fraktet til Svalbard i august i fjor for å brukes som hundefôr. Andre selskaper selger hvalolje og rått hvalkjøtt til hunder på nett. I tillegg har norske hvalfangere innrømmet at dumping av deler av hvalskrotter som kjøtt, spekk og bein i havet er vanlig praksis.^[22] Hvalfangsten er knapt en næring lengre, og under ingen omstendigheter noen viktig næring. Fangsten synes å fortsette først og fremst av tradisjon. I 2020 stanset også subsidiene til markedsføring av hvalkjøtt – regjeringen hadde da tydeligvis gitt opp prosjektet om å øke salget.

NOAH markerer 40 år med fredning

Sommeren 2022 var det 40 år siden IWC vedtok moratoriet mot hvalfangst. NOAH har jobbet mot hvalfangst siden starten i 1989, og har jevnlig samarbeidet med internasjonale organisasjoner om å stoppe Norge i å bryte fredningen. For å markere moratoriets jubileum, inngikk NOAH et samarbeid om en storstilt annonsekampanje mot hvalfangst, med Whale and Dolphin Conservation i Storbritannia og Animal Welfare Institute, basert i USA. Helsides annonser ble trykt i juli i alle de største papiravisene i Norge. Kampanjen hadde som formål å opplyse om hvordan hvalfangst foregår i Norge, samt om hvalenes viktige rolle for havet. NOAH fulgte også opp med kampanje i sosiale medier, markeringen med overlevering av protestbrev utenfor Nærings- og fiskeridepartementet, og en rekke kronikker og debattinnlegg. I forbindelse med kampanjen lanserte NOAH også en underskriftskampanje mot hvalfangst, som i skrivende stund har fått 5000 signaturer.

Det er tydelig at argumentene for hvalfangst begynner å bli tynnslitte, mens argumentene for fredning blir stadig sterkere i takt med at ny forskning underbygger viktigheten av de ville dyrenes evne til å opprettholde økosystemene.

Kampanjen utløste uro i hvalfangstkretser. Pensjonert harpunforsker og tidligere del av Fiskeridepartementets delegasjon for hvalfangst, Egil Ole Øen, prøvde i Aftenposten å hevde at hvalene «blir skutt uten å ane» noe, selv om dette gikk imot hans eget forsøk der en av fem hvaler definitivt opplevde skadene fra granatharpunen i mange minutter. Øen hevdet også at hvalfangst er den «best kartlagte» avlivingen av dyr i verden, selv om det ikke drives noen inspeksjon av fangsten. Også pensjonert hvalforsker ved Havforskningsinstituttet, Arne Bjørge, skrev innlegg mot NOAH i Fiskeribladet, og avslørte at han ikke kjente til Vitenskapskomiteens rapport fra i år. NOAH fikk inn svar til dem begge, og NOAHs leder Siri Martinsen diskuterte med statssekretær i Fiskeridepartementet i NRK Dagsnytt 18. Statssekretæren ble spurt av NRK hvorfor Norge skal fortsette hvalfangst, og svaret var at «det er mat og det er kjøtt». Det er tydelig at argumentene for hvalfangst begynner å bli tynnslitte, mens argumentene for fredning blir stadig sterkere i takt med at ny forskning underbygger viktigheten av de ville dyrenes evne til å opprettholde økosystemene.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2022.

Ønsker du å støtte NOAHs arbeid for dyrene i havet? Bli medlem!