NOAHs høringssvar til forslag til regulering av fangst av vågehval i 2020
Fiskeridirektoratet har nå hatt et forslag til regulering av fangst av vågehval i 2020 på høring. NOAH har en rekke innspill som vi trekker frem i vårt høringssvar, som du kan lese i sin helhet under.
NOAH – for dyrs rettigheter vil med dette komme med innspill til Fiskeridirektoratet om forslag til regulering av fangst av vågehval i 2020.
Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt årets totalkvote på fangst av vågehval til 1278 dyr. Dette på tross av at det er en nedadgående trend både når det gjelder deltakelse, fangst og et redusert antall kjøpere av hvalkjøtt.
Hvaler er som andre dyr, i stand til å oppleve smerte og stress, og hvalene er i full stand til å oppleve stress og frykt som en følge av å bli jaget av fangstbåter. Fysisk og psykisk stress er noe denne jakten i seg selv kan forårsake, og kan føre til syndromer som Exertional Myopathy, en tilstand som forskere mener kan være dødelig, selv om hvalen unngår å bli tatt.[1]
NOAH er sterkt kritiske til at det gis tillatelse til å skyte 1278 granatharpuner inn i dyr, som gir massive skader i muskulatur og organer. Smertene som studier viser at ca. 100 av 500 årlig drepte dyr opplever i flere minutter og opptil en time, er enorme.[1] IWC sin definisjon for «human dreping av dyr» går ut på «å forårsake dyrets død uten å utsette dyret for merkbar smerte, stress eller plager». Det finnes ingen fangstmetode som oppfyller denne definisjonen, og NOAH mener at det er i strid med Dyrevelferdsloven å tillate fangst på 1278 vågehval med bruk av granatharpun.
Det blir foreslått at fangsten av vågehval kan begynne 1. april 2020. Ifølge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngletiden, men forskriftsforslaget har ikke nevnt et eneste juridisk argument for hvorfor fangstperioden kan settes i denne perioden. De fleste hunnhvaler er drektige når de blir jaktet på, og de fleste kalver fødes i perioden januar til mai.[2] Dieperioden varer i om lag et halvt år[3], og det er derfor stor sannsynlighet for at en unge som mister moren sin vil utsettes for store lidelser av både mental og fysisk karakter, som følge av traumet ved å miste moren sin, men også fordi ungen plutselig blir alene. NOAH mener det er et brudd på Dyrevelferdsloven §14, å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, når vågehvaler med unger under et halvt år blir skutt. Hvaler er pattedyr som på lik linje som andre pattedyr har følelser som f.eks. frykt, sorg og glede. De knytter også sterke sosiale bånd[4], og har et høyt kognitivt nivå og evne til å skape sterke tilknytninger til andre hvalindivider, selv om de også lever alene.[5]
Antallet atomdrevne ubåter har økt kraftig de siste årene[6], og vi vet at militære sonarer som brukes for å for å lete etter andre staters ubåter, kan påvirke vågehvalen negativt på flere måter.[7] Eksempelvis har strandinger av vågehval, blitt forårsaket av militære sonarer[8],[9], det har ført til habitatsunnvikelse og endringer i vokaliseringen. Det er stor variasjon mellom hvordan de ulike artene reagerer, men vågehvalen er blant de sensitive artene som reagerer sterkt og på lave nivåer.7 NOAH kan ikke se at Fiskeridirektoratet har tatt denne informasjonen i betraktning når de skal fastsette årets kvote på vågehval, og NOAH mener det er bekymringsverdig at presset denne arten opplever ikke vektlegges i en slik vurdering. Det er også usikkert hvordan miljøendringer i Arktis vil påvirke bestanden, og det er derfor vanskelig å forutse hvordan vågehvalbestanden vil utvikle seg.[10]
Det er hverken behov for eller særlig stor etterspørsel, slik dere selv skriver, etter hvalkjøtt i dag. NOAH må minne om at 50 % av nordmenn mener at hvalfangstmetoden er uakseptabel, og mer enn en tredjedel synes at hvalfangst skal fases ut av dyrevernhensyn.[11] Det er kun 3 land som driver med hvalfangst i dag: Norge, Japan og Island, der Norge er det landet som dreper flest hvaler. Norge er med andre ord det landet som dreper flest hvaler i hele verden, og får massiv internasjonal kritikk. Det er allerede svært kritikkverdig at Norge reserverer seg mot punktet i den internasjonale avtalen (IWC) som sier nei til kommersiell fangst av hval, men at det ikke er fastsatt områdebegrensninger utover 170 vågehval i CM området bryter med IWCs føre-var-prinsipp som skal forhindre at en stor del av kvoten tas på små områder.
NOAH vil av dyrevelferdsmessige og økologiske hensyn oppfordre Fiskeridirektoratet til å ikke tillate kvotejakt på vågehval.
Støtt NOAHs arbeid mot hvalfangsten! Bli medlem i NOAH!