NOAHs høringssvar: Endringer i konsesjonsforskriften og strukturkvoteforskriftene – økt deltakelse i hvalfangsten

Fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag om å endre konsesjonsforskriften og strukturkvoteforskriften for havfiskebåter, for å stimulere til økt deltakelse i hvalfangsten. At det gjøres enklere å drive med en næring som fordømmes av dyrevern- og miljøhensyn både nasjonalt og internasjonalt reagerer NOAH sterkt på.

Som det også pekes på i høringsbrevet så har hvalfangstnæringen vært i en vanskelig situasjon i flere år, grunnet et redusert antall hvalkjøttkjøpere og få anlegg som tar imot hvalkjøtt. 50 % av nordmenn mener at hvalfangstmetoden er uakseptabel (kun et mindretall mener den er akseptabel, mens mange ikke har en mening om hvalfangst), og mer enn en tredjedel synes at hvalfangst skal fases ut av dyrevernhensyn.^[1] Allikevel vil departementet gjøre det enklere å drive denne næringen ved å legge til rette for at flere skal få adgang til å delta i fangsten av vågehval.

For å stimulere til økt rekruttering til hvalfangsten foreslås det å lempe på kravet om tidligere deltakelse i hvalfangsten ved å stille vilkår om at eier eller en eller flere fra mannskapet skal ha erfaring fra hvalfangsten eller å stille krav om erfaring uten noe tidsperspektiv. NOAH er sterkt kritiske til at erfaring uten noe tidsperspektiv skal være god nok kompetanse på en hvalfangstbåt. Vi mener erfaring som er utdatert, vil være en ytterligere risiko for dyrevelferden. Hvalfangst er en aktivitet som fører til stort stress hos hvalen, og som for minst 20 % fører til betydelig fysisk smerte. Hvaler er som andre dyr, i stand til å oppleve smerte og stress, og hvalene som blir jaget og skutt av fangstbåter opplever nettopp dette. NOAH mener primært denne fangsten bør forbys – og under ingen omstendigheter bør det lempes på dyrevelferdskravene for å øke rekruttering.

Granatharpuner gir massive skader i muskulatur og organer. Myndighetene selv viser til at ca. 100 av 500 årlig drepte dyr, lever i flere minutter og opptil en time med disse skadene^[2], og smerte som følge av dette er naturligvis enorme. IWC sin definisjon av «human dreping av dyr» går ut på «å forårsake dyrets død uten å utsette dyret for merkbar smerte, stress eller plager». Det finnes ingen fangstmetode som oppfyller denne definisjonen, og NOAH mener at det er i strid med dyrevelferdsloven å tillate fangst med bruk av granatharpun – som åpenbart og forutsigbart fører til sterkt merkbar smerte for en stor del av dyrene.

Det nevnes at oppstart av hvalfangsten er den 1. april. Som NOAH tidligere har nevnt for Fiskeridirektoratet i vårt høringssvar om forslag til regulering av fangst av vågehval i 2020, datert 17.02.20, er de fleste viltarter i følge viltloven fredet i yngletiden. De fleste hunnhvaler er drektige når de blir jaktet på, og de fleste kalver fødes i perioden januar til mai.^[3] Dieperioden varer i omlag et halvt år^[4], og det er derfor stor sannsynlighet for at en unge som mister moren sin vil utsettes for store lidelser av både mental og fysisk karakter, som følge av traumet ved å miste moren sin, men også fordi ungen plutselig blir alene. NOAH mener det er et brudd på dyrevelferdsloven §14, å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, når vågehvaler med unger under et halvt år blir skutt. Hvaler er som sagt pattedyr som på lik linje som andre pattedyr har følelser som f.eks. frykt, sorg og glede. De knytter også sterke sosiale bånd^[5], og har et høyt kognitivt nivå og evne til å skape sterke tilknytninger til andre hvalindivider.^[6]

Det er ikke behov for eller stor etterspørsel etter hvalkjøtt i dag, og kun tre land driver med kommersiell hvalfangst, der Norge er det landet som dreper flest hvaler. Det er god grunn for den massive internasjonale kritikken. Av dyrevelferdsmessige hensyn er derfor NOAH ikke enige i at det gis et unntak fra kondemneringskravet i strukturkviteordningene for fartøy som skal delta i hvalfangst.