Hvaler - kommer snart!


NOAHs infoside om hvaler vil publiseres i løpet av høsten 2019.

Inntil denne siden er ferdig vil vi gjerne gi litt kort informasjon om hvalfangst:

Norske hvalfangere ble tidlig kritisert for sin bruk av såkalt kaldharpun, noe som førte til at det ble satt i gang en utprøving av nye avlivingsmetoder på begynnelsen av 1980-tallet. Arbeidet med å utvikle nye fangstmetoder i den norske fangsten startet i 1981 med et femårig utviklingsprogram ved Norges Veterinærhøgskole, finansiert av norske fiskerimyndigheter. Prosjektet tok sikte på å vurdere en rekke mulige fangst- og avlivingsmetoder for vågehval, herunder mulighetene for bruk av elektrisk strøm, medikamenter og høgtrykk gass/luft før det ble gjort forsøk med modifiserte harpuner, høyhastighetsprosjektiler og til slutt, utvikling av ny eksploderende harpungranat.

Selv om det er gjort tiltak for å forsøke å drepe hvalene raskere, er det åpenbare vanskeligheter som ofte hindrer dette. Hvalene blir skutt fra en bevegelig grunn mot et dyr som selv er i bevegelse og hvor kun en liten del av dyret er synlig i 2-5 sekunder. Dårlige værforhold som røff sjø og regn, gjør det enda vanskeligere for skytteren å treffe nøyaktig. Den eksploderende harpunen kan forårsake massive indre skader og blodtap uten at hvalen dør umiddelbart. En ekstra harpun eller et gevær brukes som en sekundær avlivningsmetode. I perioden 1981–2003 ble fagstmetodene evaluert og endret. Dette resulterte i at den momentane avlivingsprosenten, slik den er definert av norske myndigheter, økte fra 17 % i 1981–1983 til 80 % i 2000–2002.

Selv om avlivningsmetodene har blitt forbedret over de siste årene har det vist seg svært vanskelig å unngå tilfeller av langtrukken dødskamp. En av fem hvaler lever i flere minutter til opptil en time med harpunen i kroppen, og 10% av hvalene lider i mer enn 10 minutter.

Da Norge gjenopptok den kommersielle hvalfangsten i 1993, var daværende leder for fiskerikomiteen på Stortinget, Peter Angelsen (Sp), så sikker på å ha hele Norges befolkning i ryggen i spørsmålet om hvalfangst, at han for åpen mikrofon forsøkte å nekte å ta imot et protestbrev underskrevet av Norges to landsdekkende dyrevernorganisasjoner; Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH: “Jeg kan ikke på Stortingets vegne ta imot slike uetterretteligheter (…) Men jeg gjør det under sterk tvil. Jeg synes også det er skammelig av dere å gå løs på fredelige fiskere og hvalfangere i kyst-Norge som dere gjør” utalte han under overrekkelsen. Men allerede da tok norske politikere feil av norsk opinion: I 1992 utførte en forsker ved et japansk sjøpattedyrinstitutt, en undersøkelse av holdninger til hvalfangst i flere land, og fant (gjennom Norsk Gallupp Insititutt) at 21 % nordmenn var “imot hvalfangst under alle omstendigheter”.

Resultater fra en meningsmåling utført i juni 2009 på vegne av NOAH og Dyrebeskyttelsen viser at kun 7 % av nordmenn spiser hvalkjøtt “regelmessig”, og en av fem nordmenn har aldri smakt hvalkjøtt. 34 % av nordmenn mener at “Norge bør begynne å trappe ned kommersiell hvalfangst med hensyn til dyrvelferdsaspekter i fangsten”. Bare 21 % av de som ble spurt mener at det er “akseptabelt at det kan ta fra flere minutter til over en time for hvalene å dø” i fangsten. Over halvparten fant dette uakseptabelt.