Første uken i juni var NOAH invitert til seminaret «Hunting and Protecting of Marine Mammals – A Clash of Cultures?» I Torshavn, Færøyene. «Why has hunting and protection of marine mammals become an ethical dilemma?» var innledningsspørsmålet på hval-møtet som ulike foredragsholdere var invitert til å svare på.
Tett på grindadrapene
Temaet var hvalfangst generelt – og både norsk, islandsk (og til en viss grad grønlandsk) hvalfangst ble diskutert. Men naturlig nok ble «grindadrapene» – den tradisjonelle slaktingen av grindhvaler som er jaget på land – også et sentralt tema. Det ble ikke minst aktualisert ved at en hvalflokk ble oppdaget, fanget og drept midt under seminaret – en hendelse som kun skjer ca. 7 ganger i året (noen år ikke i det hele tatt) på grunn av fangstens tilfeldige natur. Midt under seminaret, gikk imidlertid «grindhval-alarmen», og innen noen knappe timer hadde ca. 100 hvaler blitt drept like i nærheten.
«Grindadrapene» har foregått på Færøyene i hundrevis av år. Skikken ble brakt dit av nordmenn. Grindhvalene er svært sosiale dyr og lever i familieflokker/ sosiale grupper. Når en slik gruppe svømmer inn i de trange vikene som skiller øyene i Færøyene fra hverandre, er de ofte dødsdømt: Et stort antall båter jager hvalene inn mot en strand der de kan dras på land og drepes. Det involverer ekstrem frykt og stress for dyrene. Når de jages på land, kommer en menneskemengde løpende mot dem og de som ikke er strandet trekkes på land ved at man hekter fast metallkroker i kroppen deres. Eller en mer moderne variant; en krok i pustehullet som skal være mer «human», men selvsagt også forårsaker sterkt ubehag.
Dyrene drepes ved at nakken skjæres over med kniv i tre kutt (oftest) hvorpå virvelsøylen knekker fordi musklene ikke lenger holder vekten. Dyr som ikke drepes med en gang, er vitne til at de andre i den sosiale gruppen tas livet av en etter en. Hvalene prøver gjerne å unnslippe, men muren med båter ut mot havet hindrer dette. Nå for tiden synes grindadrapene å holdes ved like på grunn av tradisjon og spenning. Men enkelte argumenterer også med at kjøttet bidrar til husholdningen.
Pro-hvalfangst godt representert
Representasjonen fra pro-hvalfangstsiden var stor blant de inviterte foredragsholderne. Norske myndigheters hvalforsker, Lars Walløe, og representanter for myndighetenes politikk på både Island, Grønland og Færeøyene holdt innlegg. Spesielt Kate Sanderson, representant fra Foreign Service, Prime Minister’s Office, Færøyene, holdt et innlegg hvor hun hevdet at motstand mot hvalfangst generelt, og «grindadrapene» spesielt kun bygget på uvitenhet.
Motstand mot hvalfangst
Som kjent bygger motstanden mot «grindadrap» først og fremst på svært velbegrunnede dyrevernhensyn. Men Legen Pál Weihe ved Department of Occupational Medicine and Public Health på Færøyene kom også med en annen viktig grunn for å holde seg borte fra grindhvalene: Helseforskning har vist at konsum av hvalkjøttet gir nevrologiske skader på grunn av forurensing som blir oppkonsentrert i hvalene.
Myndighetene på Færøyene anbefaler nå ikke mer enn ett måltid i måneden med grindhvalkjøtt, og fertile (ikke kun gravide) kvinner bør holde seg unna kjøttet. Merkelig nok synes motstanden å være stor mot å innse at hvalkjøtt ikke er sunt, og både gravide og foreldre av småbarn har stått frem i dokumentarer og fortalt at de spiser kjøttet selv om de er bekymret. Som Weihe selv sa om helseopplysning rundt hvalkjøtt: «Det er vanskelig».
Kun to foredragsholdere hadde et kritisk blikk på hvalfangst ut i fra etiske og dyrevelferdsmessige perspektiver – til tross for at seminaret nettopp skulle dreie seg om etikk: NOAHs veterinær Siri Martinsen holdt et innlegg om menneskers forhold til utnytting av dyr, og utfordret brukstankegangen. Martinsen fokuserte på meningsløsheten ved norsk hvalfangst, men utfordret også tankegangen om at vern av dyr er et urbant fenomen som kommer av distanse til dyr:
«Traditions involving fear, pain or other negative emotions for animals are widespread. They are not limited to coastal, agricultural or urban cultures. Not to small or big cultures. Not to modern or ancient cultures. Humans have demonstrated an ability to disregard the interests of other beings as long as our history is recorded. However, we also have demonstrated the continuous ability to reconsider our actions, to change our considerations, to care.
Again the ability to do this is of course not limited to any culture or time – there are cultures and times where discussion of these matters are more difficult or easier for different reasons. But the individuals with ability to question our treatment of animals is not a stereotype, but may as wel be born in a big city tomorrow as in a small whaling town in Norway when whaling was still at its peak», sa Martinsen, som etter foredraget var del i en paneldebatt med Weihe som inntok et etisk nøytralt standpunkt, og 5 pro-fangst debattanter.
En annen foredragsholder som var kritisk til den ellers kompakte pro-hvalfangst holdningen på seminaret var antropologiprofessor ved Universitetet på Island, Gísli Pálsson. Pálsson sa han gradvis hadde gått fra et forsvar av islandsk hvalfangst til å synes at dette var en meningsløs næring som burde få sin ende. Han understreket også utviklingen mot mer interesse for og hensyn til dyr, og omtalte dyrs rettigheter som fremtidens bevegelse. «Et tog som ikke lar seg stoppe».
Interesse for hval-møtet
Publikum på seminaret besto av hvalfangere, media, akademikere fra universiteter i de ulike nordiske land og representanter fra organisasjoner. Foruten NOAH, var også Dyrebeskyttelsen Norge, WSPA og IFAW tilstede, og en representant for Rådet for Dyreetikk i Norge.
NOAH ble intervjuet av flere medier – deriblant islandsk TV – om grunnen til å være imot hvalfangst. Forhåpentligvis bidro NOAHs deltagelse på seminaret til å løfte spørsmålene om dyrs rettigheter relatert til både den kommersielle hvalfangsten og de tradisjonelle «grindadrapene».
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
