Hva betyr Dyrevernloven for krabber?

av Siri Martinsen, hovedfoto: Øistein Winther

I august ifjor publiserte Aftenposten en artikkel som utførlig beskrev en behandling av strandkrabber, som man skulle tro at Dyrevernloven var ment å spare dem fra.

Krabber og andre krepsdyr er omfattet av Dyrevernloven – med det unntak at det er lov å koke dem levende. Et dyr som føler smerte, vil trolig oppleve nettopp dette som noe av det verste å bli utsatt for. Hvilken behandling skal til for at disse lite påaktede dyrene skal ha noen glede av forbudet mot å påføre dem ”unødig lidelse”? NOAH ønsket å finne svar på dette da man anmeldte Aftenpostens matspaltist for følgende prosedyre: «…jeg la krabbene på skjærefjela og klinket til dem, før jeg kastet dem i kjelen, noen døde, noen halvdøde. Det kravlet og krøp, jeg måtte bruke en sleiv og grisebanke de mest gjenstridige krabbene nede i kjelen før den varme oljen stekte den siste livsgnisten ut av dem.»1)

Veterinærinstituttet taler krabbenes sak

NOAH var ikke alene om å reagere. I et innlegg signert tre veterinærer fra Veterinærinstituttet het det: ”Selv om vitenskapen ikke med sikkerhet kan si at krabber og andre krepsdyr føler smerte, lar norsk dyrevernlov tvilen komme dyret til gode, og inkluderer krepsdyr blant de dyr som gis beskyttelse. Loven pålegger oss å behandle dyr godt, og ta forholdsregler slik at de ikke lider unødvendig, heller ikke ved avliving. Å steke levende krabber i litt olje er neppe i tråd med dette.”2) En av veterinærene var Cecilie Mejdell, forfatter av rapporten “Forsvarlig avliving av tifotkraps” skrevet på oppdrag fra daværende Statens Dyrehelsetilsyn. I denne rapporten vises det til endring i adferd, utskillelse av stresshormoner og reseptorer for smerte, konklusjonen er at man “på ingen måte kan utelukke at krepsdyr kan være i stand til å oppleve smerte og ubehag”.3)

«Krabber og andre krepsdyr er omfattet av Dyrevernloven – med det unntak at det er lov å koke dem levende. Et dyr som føler smerte, vil trolig oppleve nettopp dette som noe av det verste å bli utsatt for.»

Vi ser at krepsdyr trekker seg unna i situasjoner som vi ville anta var ubehagelige, men vi vet foreløpig ikke om krepsdyrene oppfatter dette på samme måte som oss. Smerte er komplisert, men det er grunn til å la tvilen komme dyrene til gode, sa Mejdell i en kommentar til Dagbladet om rapporten.3)

Ufullstendig norsk debatt om krepsdyr og smerte

Under Mattilsynet ble i 2005 nok en uttalelse om smerte og krepsdyr publisert, denne gang fra nyopprettede Vitenskapskomiteen med konklusjon om at det ikke er sannsynlig at de føler smerte. Rapporten4) som konklusjonen bygger på er skrevet av biolog Lauritz Sømme ved Ås Landbruksuniversitet, og beskriver at krepsdyr har sansereseptorer, en sentral hjerne bestående av ganglier og at krabber og hummer har evne til å lære. Men konklusjonen inneholder selvmotsigelser og mangler: Det hevdes at “siden de mangler hjernebarken som er ansvarlig for smerte i pattedyr, er det usikkert om fisk føler smerte. Invertebrater mangler også disse strukturene, men det kan ikke ekskluderes at andre deler av deres nervesystem har lignende funksjoner.” Denne påstanden er ikke i samsvar med eksisterende viten som viser at hjernebarken er ikke “ansvarlig” for smerte – smerten oppstår i eldre deler av hjernen, men modereres – oftest dempes – i de nyere delene av pattedyrhjernen.5)

Bildet viser en hummer på havbunnen

Et flertall av forskere enes idag om at fisk ikke bare føler smerte, men også frykt, stress og en rekke andre emosjoner – i likhet med fugler, reptiler og pinnsvin trenger de ikke hjernebark for dette formålet.5) De eldre delene av hjernen sørger for at smertefølelse er et redskap de fleste dyr bruker for å unngå død. Videre hevder rapporten at “funksjonen av opioider i invertebrater ikke er kjent, men produksjonen av slike stoffer reduserer smerte i virveldyr.”, samtidig som det innrømmes at slike substanser finnes hos visse invertebrater og at “spørsmålet om hvorfor de skal finnes uten at dyrene føler smerte, gjenstår”. Imidlertid ble det allerede i 1988 gjort forsøk som viser at krabbers reaksjon på smertepåvirkning blir mindre når de får smertestillende stoffer6), senere forsøk bekrefter dette 7) – men disse er ikke nevnt i den norske rapporten.

Krepsdyr i internasjonal forskning

Den norske utredningen var riktignok kontroversiell og vakte oppmerksomhet utenlands. Det gjorde også NOAHs anmeldelse av Aftenpostens matspaltist. Stor medieinteresse og flere støtteerklæringer fra publikum i Norge, ble fulgt opp av utenlandsk media og positive kommentarer også fra utenlandsk publikum. Det var tydelig interesse for krepsdyr både blant legfolk og fagfolk.

«Et flertall av forskere enes idag om at fisk ikke bare føler smerte, men også frykt, stress og en rekke andre emosjoner – i likhet med fugler, reptiler og pinnsvin trenger de ikke hjernebark for dette formålet.»

Mens forskningen på fisks følelser og adferd etterhvert har blitt omfattende og tydelig belyser disse dyrenes evne til emosjoner, har også flere forskere forsøkt å fordype seg i krabbenes opplevelser. Selv om større forsiktighet i uttalelsene råder med hensyn til krepsdyr, finnes forskning som sikkert oppleves ubehagelig for de som vil avfeie krabber som små biologiske maskiner. Reseptorer forbundet med smertestillelse er funnet hos krabber og dyrenes fluktreaksjoner og smerterelatert adferd kan hemmes smertestillende stoffer.8) De har hukommelse i forhold til både omgivelser og andre individer, de danner stabile sosiale strukturer, og flykter unna individer de har tapt mot i kamp, men ikke dominante individer de ikke har møtt før.9) I 2006 samlet den skotske organisasjonen Animals Advocates denne forskingen i en rapport.10) Universities Federation for Animal Welfare har publisert anbefalinger om behandling av krepsdyr som baserer seg på at smertefølelse er tilstede, og forskning på avlivingsmetoder har foregått ved Universitetet i Bristol.11) Blant de mer uvanlige tilbakemeldingene NOAH fikk, var en henvendelse fra en avlivingstekniker involvert i denne forskningen som beskrev matspaltistens metoder som “inhumane og gammeldagse”.12) Jelle Atema ved Woods Hole Oceanographic Institute, som av etologiprofessor Marc Bekoff blir beskrevet som verdens fremst eksperter på krepsdyr, uttaler følgende: «Jeg kan ikke vite det med sikkerhet, men jeg er av den oppfatning at kreps trolig føler smerte.”13)

Krabbesaken i konfliktrådet

Det norske politivesenet gikk imidlertid ikke så grundig til verks at de selv fulgte opp NOAHs anmeldelse av den voldsomme behandlingen av krabbene – saken ble isteden overført til konfliktrådet i Oslo. NOAH valgte å møte, det samme gjorde Aftenpostens journalist. Etter en drøy times diskusjon om etikk, holdninger og smertefysiologi, skrev partene under en “erklæring” , hvor det bl.a. ble presisert at journalisten ville være mer oppmerksom på hvilke holdninger til dyr som ble kommunisert gjennom matspalten, og det ble innrømmet at negative holdninger til dyr kunne bli forsterket av reportasjen “selv om dette ikke var intensjonen”.14) Utenfor møtelokalet ventet TV2-nyhetene som tålmodig hadde sittet klare for å dekke møtet allerede før det begynte. Litt beklemt forklarte journalistene den store interessen med at “folk vil jo gjerne vite om det fortsatt skal være lov å koke krabber”.

Bildet viser en krabbe som står på land

Om det fortsatt skal være lov å koke dyr levende, selv om forskning og sunn fornuft tilsier at de sannsynligvis opplever smerte, avgjøres imidlertid ikke i konfliktrådet, men i den kommende dyrevernloven som har ligget i Fiskeridepartementet og ventet på å bli sendt på høring i over ett år. Kanskje er det nettopp sjødyrenes status og konsekvenser av nyere forskning som gjør Fiskeridepartementet uvillige til å slippe loven fri? Tiden er uansett forbi da man kunne bortforklare dyrs evne til følelse bare på grunnlag av deres ulikhet med mennesker.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

  • 1) ”Full gass i krabbefeltet”, Ekern Y, Aftenposten, 19/08/06
  • 2) ”Uten respekt for levende dyr”, Tore Håstein, Vonne Lund og Cecilie Mejdell, Veterinærinstituttet, Aftenposten, 31/08/06
  • 3) Mejdell C sitert i Magasinet Dagbladet, 2007/06/18
  • 4) «Sentiende and pain in invertebrates. Report to Norwegian Scientific Committee for Food Safety. Dept. of Animal and Aquacultural Sciences (Ås)». Sømme L S. 14.01.2005
  • 5) «Menneskets medfødte forutsetninger som vertsskap for produksjonsdyr». Føllesdal A. Dyreetikk. Fagbokforlaget. Børresen B. (2000)
  • 6) «Effect of morphine and naloxone on a defensive response of the crab Chasmagnathus granulatus. Pharmacology Biochemistry and Behavior.» 30(3):635-640M Lozada, A Romano and H Maldonado. (1988)
  • 7) «Opiate effect on the threat display in the crab Carcinus mediterraneus. Pharmacology Biochemistry and Behavior» 42(2): 323-326 P Bergamo, H Maldonado and A Miralto. (1992)
  • 8) «Autoradiological localization of opioid binding sites combined with immunogold detection of Leu-enkephalin, crustacean hyperglycaemic hormone and moult inhibiting hormone at the electron microscopic level in the sinus gland of the shore crab, Carcinus maenas». Histochemistry 99(5):405-410 (1993); E A Martinez et al. Evidence for dopaminergic and opioid involvement in the regulation of locomotor activity in the land crab Gecarcinus lateralis. Comp. Biochem. Physiol. C. 90(1):89-93 (1988); A M Godoy and H Maldonado. Modulation of the escape response by [D-Ala2]Met-enkephalin in the crab Chasmagnathus. Pharmacology Biochemistry and Behavior 50(3):445-451 J Hanke, P P Jaros and A Willig. (1995)
  • 9) «The formation and maintenance of crayfish hierarchies: behavioral and self-structuring properties». Behav. Ecol. Sociobiol. 48:418-428 (2000); C Karavanich and J Atema. Individual recognition and memory in lobster dominance. Animal Behaviour 56(6):155 3-1560 C Goessmann, C Hemelrijk and R Huber. (1998)
  • 10) «Cephalopods and Decapod Crustaceans – Their Capacity to Experience Pain and Suffering». Advocates for Animals. (2005)
  • 11) «Humane Killing of Crabs & Lobsters», UFAW, (1978) og Bristol University, sitert på Shellfishnetwork.org.uk
  • 12) «e-mail til NOAH fra Dr. Simon Buckhaven, Studham Technologies Ltd., juni 2007»
  • 13) «Aquatic animals, cognitive ethology, and ethics: questions about sentience and other troubling issues that lurk in turbid watrer. Diseases of Aquatic Organisms,» Sitert i Corson 2004, p. 278. Gjengitt i Bekoff M,  Vol. 75: 87–98, 2007
  • 14) «Erklæring signert av Yngve Ekern og NOAH v/ Siri Maritnsen i Oslo konfliktråd» 18/06/07