Gjester fra havet

av Maria Lien, hovedfoto: Kjetil Longva

Sommeren 2022 fikk Norge besøk av en enslig hvalross som la sin elsk på Oslo-kysten. Hun måtte bøte med livet for sin nysgjerrighet. Ett år senere ble det reist en statue til hennes minne – samtidig som en ny gjest fra havet, en hvithval, begynte sin ferd mot Oslo-fjorden.

Desember 2022 deltok NOAH på et seminar med sjøpattedyreksperter fra hele verden. Her ble ulike situasjoner hvor sjøpattedyr har dukket opp utenfor sitt vanlige utbredelsesområde presentert: Leopardseler i New Zealand, hvithval i Seinen i Frankrike, vågehvaler i Montreal i Canada og hvalross i Finland.

Nærbilde av en hvithval
Foto: Abigail Carleen

Det ble diskutert hvilke tiltak som kan gjøres for at man skal kunne håndtere slike situasjoner på en god måte, og hjelpe disse dyrene som av ulike grunner dukker opp nær mennesker. Det finnes mange måter å lokke eller drive sjøpattedyr ut av områder hvor de ikke bør oppholde seg, og mye kompetanse på området. Men grunnen til at denne kompetansen nå var samlet til diskusjon var tragisk; hvalrossen Freya, som over flere år hadde besøkt ulike havner i Europa, var få måneder tidligere skutt i Oslofjorden. NOAH var invitert til møtet for å presentere Freyas skjebne.[1]

Freya – elsket, men skutt

Tidlig en augustmorgen ligger en ung hvalrosshunn og sover fredelig på en brygge i Oslofjorden. Mens solen klatrer høyere på himmelen, sniker bevæpnede menn seg nærmere, og plutselig brytes stillheten av skudd.

Bildet viser hvalrossen Freya som soler seg på et svaberg
Freya brukte mye av tiden sin på å sole seg og sove, når hun ikke skaffet seg mat. Foto: James T M Towill

Freya var en fem år gammel hvalross som i løpet av sitt korte liv klarte å sjarmere en hel verden. Hun rakk å besøke både Storbritannia, Danmark, Sverige, Shetland, Tyskland, Nederland og flere steder i Norge. Hun ble først sett i Sørrollnes i Nord-Norge, desember 2019. Sommeren 2022 tilbrakte hun mye tid i Kragerø og i juli begynte hun på sin skjebnesvangre ferd inn i Oslofjorden.[2]

Freyas tilstedeværelse skapte stor medieoppmerksomhet og hun tiltrakk seg mange skuelystne. Det meste av oppmerksom heten var positiv, og myndighetene gjorde først en god jobb med å kommunisere til publikum at Freya skulle få være i fred så mye som mulig. De var også tydelige på at det var uaktuelt å avlive henne.[3]

Freya rakk å besøke både Storbritannia, Danmark, Sverige, Shetland, Tyskland og Nederland, før hun ble skutt i Norge.

Likevel var det noen stemmer som argumenterte for at hun burde drepes. I juni uttalte ordføreren i Kragerø at han ønsket at Freya skulle flyttes eller avlives på grunn av ulempene hun medførte.[4] I juli skrev en biolog et leserinnlegg med overskriften «Skyt Freya!». NOAH reagerte på dette, sendte ut flere pressemeldinger og leserinnlegg om situasjonen, og oppfordret til at tiltak burde rettes mot mennesker, ikke Freya.[5] NOAH kontaktet både kommunen og politiet med oppfordring om å innføre midlertidig forskrift som kunne gjøre det mulig å bøtelegge folk som ikke overholdt avstandsanbefalingene, men dette ble aldri gjort.

I løpet av sommeren ble noen båter skadet, men generelt var situasjonen rolig og så ut til å bli håndtert godt. Dette tok en brå vending torsdag 11. august da direktoratet skrev på sin nettside at «Fiskeridirektoratets vurdering er at publikums uaktsomme adferd og manglende etterfølgelse av anbefalingene fra myndighetene kan sette liv og helse i fare (…) Vi sonderer nå ytterligere tiltak, der avliving kan være et reelt alternativ.”[6]

Freya omgitt av mange mennesker
Hun fremsto rolig selv om hun ofte ble oppsøkt av mange mennesker, noe som kan føre til stress for ville dyr. Foto: Fiskeridirektoratet

NOAH henvendte seg til direktoratet tidlig fredag 12. august og tilbød å sette direktoratet i kontakt med sjøpattedyreksperter og veterinærer som kunne bistå med flytting av Freya om nødvendig. Til dette svarte direktoratet at de allerede hadde kunnskap og ressurser til å flytte henne. Men i de tidlige morgentimene søndag 14. august ble Freya skutt i hodet med rifle og drept.[7]

Var skytingen et brudd på loven?

Da avlivingen ble kjent, krevde NOAH innsyn i alle dokumentene i saken. Det ble gitt innsyn i mange ulike dokumenter, blant annet referater fra møter hvor Fiskeridirektoratet la konkrete planer for flytting av hvalrossen. NOAH ba spesifikt om å få innsyn i det skriftlige vedtaket for avlivingen, men det viste seg at noe slikt dokument ikke eksisterte.

Bildet viser en folkemengde som har samlet seg for å se avdukingen av statuen av hvalrossen Freya
Mange mennesker møtte opp for å vise Freya respekt ved avdukingen
av skulpturen. Foto: Eirik Anzjøn/NOAH

På spørsmål om rettsgrunnlaget, hevdet Fiskeridirektoratet at dette var en nødsituasjon og at dette ga et selvstendig grunnlag for avliving: «Nødrettskompetansen bygger på sedvanerett, og tiltak uten hjemmel for å redde liv eller avverge skade kan iverksettes analogt fra
nødretten (straffeloven § 17), jf. rettsteori. vedtak er ikke underlagt særlige formkrav, herunder krav om skriftlige vedtak. (…) Hun ble i denne saken ansett som fare for liv og helse både pga. at folk oppsøkte dyret gjentatte ganger, men også fordi hvalrossen noen ganger overrasket folk i vannet. (…) Alternative tiltak til avliving ble vurdert, men disse ble vurdert som svært ressurskrevende, kombinert med at det var stor usikkerhet om gjennomførbarhet.»

Etter NOAHs syn var det ikke mulig for direktoratet å bruke straffelovens § 17, da det er klart at det fantes andre rimelige måter å avverge fare for liv og helse på, og at hvalrossen ikke var til umiddelbar fare da hun ble skutt. NOAH fikk aldri svar på spørsmål om hva de konkrete kostnadene for flytting var, som ble betegnet som “svært ressurskrevende”.

Bildet viser flere av de som var engasjert for å få på plass et minnemerkes for hvalrossen Freya.
Initiativtager Erik Holm, skulptør Astri Tonoian, NOAHs Siri Martinsen og biolog Rune Aae holdt appeller. Foto: Eirik Anzjøn/NOAH

Direktoratet viste videre til naturmangfoldloven § 15, som igjen viser til havressursloven: «Forskriften for fangst av sel på norskekysten (kystselforskriften), er hjemlet i havressursloven. (…) Fiskeridirektoratet legger til grunn at hvalrossen er en selart som omfattes av forskriften. Etter bestemmelsen kan Fiskeridirektoratet i «særlige tilfeller» gi tillatelse til fangst av sel: «…Fiskeridirektoratet, som har generelt forvaltningsansvar for sel, kan selv vedta fangst av sel i «særlige tilfeller». Denne saken anses å være en slik sak.» Men hvalross er ikke en selart. Arten hvalross tilhører en egen familie, Odobenidae (hvalrossfamilien), og er adskilt fra alle selartene i Norge som tilhører familien Phocidae, «ekte seler».[8]

I tillegg var avlivingen ikke i samsvar med Bernkonvensjonen. Hvalross er oppført på Norsk rødliste fra 2021 som en sårbar art, og arten er også på vedlegg II til Bernkonvensjonen. Dette betyr at arten er strengt vernet av konvensjonen, og at avliving bare kan vedtas i unntakstilfeller med klare vilkår.

Siri Martinsen, jurist Katrin Vels og veterinær Maria ved statuen av Freya.
NOAHs team, inkludert jurist Katrin Vels og veterinær Maria Lien, jobber nå i forhold til lovverket for havpattedyr slik at ikke neste hvalross som dukker opp møter samme skjebne. Foto: Eirik Anzjøn/NOAH

NOAH ba Sivilombudet om å undersøke lovligheten av direktoratets (muntlige) vedtak om å drepe hvalrossen. Men Sivilombudet kom til at de ikke ville undersøke saken nærmere fordi «vedtaket er iverksatt» og «gjelder spørsmål som krever spesiell faglig ekspertise.»[9]

I et ytterligere forsøk på å få en rettslig avklaring på hvilke lover som beskytter hvalrosser, fikk NOAH hjelp av Miljøpartiet til å be Utredningsseksjonen på Stortinget om å se på saken. Deres konklusjon var at lovverk for havpattedyr manglet: «I Fastlands-Norge tar naturmangfoldloven sikte på å gjennomføre Bernkonvensjonen. (…) marine organismer reguleres istedet av havressurslova. (…) Det fremstår ikke som at reguleringen av marine arter under havressurslova på tilsvarende måte er utformet etter mønster av Bernkonvensjonen».[10]

Samtidig betydde dette at det heller ikke var noen lover som Fiskeridirektoratet kunne lene seg på for å gjøre unntak fra vern – og etter NOAHs syn var dermed avlivingen av Freya ulovlig, da «nødrett» ikke burde kunne hevdes overfor et sovende dyr.

Freya – symbol på endring

Avlivingen av Freya skapte store reaksjoner i Norge og internasjonalt. Statsminister Jonas Gahr Støre fant det for godt å avfeie reaksjonene: «Norge er en havdriftsnasjon, noen ganger så må vi ta upopulære beslutninger. Jeg har selv stått i diskusjoner om vågehval og sel.»[11] Det er interessant at statsministeren fremstiller det nærmest som et politisk valg å skyte, istedenfor å hjelpe havpattedyr.

Bildet viser hvalrossen Freya som sover i en gummibåt
Freya hvilte både på svaberg og i båter. Foto: Kragerø Brannvesen

Sel- og hvalfangst er ikke lenger populært i Norge, og statsministeren er i utakt med manges oppfatning av hvordan vi skal behandle ville dyr. Til tross for at Freya ble et offer for geværforvaltning, illustrerte hun en positiv endring i samfunnet. Hun viste at det finnes et stort engasjement i befolkningen, både i Norge og verden, for ivaretakelse av ville dyr og natur. Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson skrev i Aftenposten: «Avlivingen av Freya er sørgelig fordi den sier så mye om oss selv. Om hvordan vi som samfunn behandler naturen. (…) det (ligger) håp i det heftige engasjementet. Og er det noe vi trenger, er det håp.»[12]

«Avlivingen av Freya er sørgelig fordi den sier så mye om oss selv. Om hvordan vi som samfunn behandler naturen.”
– Anne Sverdrup-Thygeson

Engasjementet for Freya resulterte også i en privat innsamling til et minnesmerke. Den 29. april 2023 ble en statue av Freya avduket på Kongen Marina i Oslo, ikke langt fra der hun ble skutt. NOAH deltok på avdukingen med en appell og påpekte viktigheten av sameksistens med ville dyr i naturkrisens tid. Flere hundre mennesker møtte opp, og med statuen vil Freyas minne leve videre. Det vil inspirere til å stå opp for dyrelivet og naturen, og på en plakett ved statuen har initiativtakerne sørget for en oppfordring om å støtte NOAHs arbeid for at dyr ikke skal drepes bare fordi de er «i veien» for mennesker.

Hvaldimir på sommervandring

Kort etter at Freyas minnesmerke var på plass, kom meldingene om at en annen gjest fra havet var på rask vandring mot Oslofjorden. I begynnelsen av mai, hadde hvithvalen Hvaldimir blitt sett ved Stavanger.

Hvaldimir dukket opp i havet utenfor Hammerfest, iført seletøy, i 2019. Det antas at hvalen har blitt trent av det russiske militæret i mange år, men har klart å rømme. Siden den gang har han holdt til på ulike steder langs norskekysten, ofte nær lakseoppdrettsanlegg. Men våren 2023 svømte han raskt rundt Sørlandskysten og store deler av sommeren oppholdt han seg i travle turistbyer langs kysten mellom Oslo og Gøteborg.

Hvithvalen Hvaldimir under vann
Hvithvalen Hvaldimir. Foto: OneWhale

I løpet av sommeren fikk NOAH mange bekymrede meldinger fra folk som hadde Freyas skjebne friskt i minne, om hva NOAH gjorde for Hvaldimir. Faktum var at NOAH lenge hadde vært engasjert i Hvaldimirs velferd. Vi ble kontaktet av filmskaper Regina Haug, som hadde som intensjon å lage en film om ham, men raskt oppdaget at han trengte mer enn en biografi – han trengte hjelp.

Hvaldimir søker seg til mennesker, og tiltrekker seg mange skuelystne der han dukker opp. Dessverre har folk gitt han gjenstander som planker å leke med, som har ført til sår i munnen. Han har også fått fiskekroker festet i seg, og fått ulike skader forårsaket av båtpropeller. Haug startet organisasjonen OneWhale for å følge Hvaldimir med et team av frivillige. I 2021 tok OneWhale kontakt med NOAH og la frem situasjonen til Hvaldimir, og det ble starten på et samarbeid hvor NOAH bistår med råd og myndighetskontakt for å sikre hvalens fremtid. NOAHs veterinærer har også bidratt i operasjoner for å sikre Hvaldimirs helse – for eksempel frigjøre ham fra fiskekroker.

Veterinær Maria med Hvaldimir
Veterinær Maria Lien i NOAH har vært med på veterinærsjekk av hvithvalen sammen med teamet i OneWhale. Foto: OneWhale

Beredskap for å hjelpe Hvaldimir

For å hindre en ny «Freya-situasjon» tok organisasjonene kontakt med Fiskeridirektoratet da Hvaldimir var på vei til Oslo, og denne gangen nådde vi frem. Gjennom sommeren har NOAH og OneWhale hatt mye kontakt med norske myndigheter, og i perioder også svenske myndigheter, for å skape forståelse for at Hvaldimir kan trenge hjelp. Organisasjonene jobbet med internasjonale eksperter for å ha beredskap for å gripe inn dersom Hvaldimir kom i en farlig situasjon, opprettholdt dialog med myndighetene for å forebygge eventuelle planer om avliving og for å finne ut av hvilke lover som egentlig gjelder for å kunne hjelpe Hvaldimir i en nødsituasjon.

Norge mangler klart regelverk for å hjelpe havpattedyr, og det å hjelpe dyr er åpenbart langt vanskeligere enn å ta livet av dem uten lovhjemmel.

Det skulle vise seg å være en lang byråkratisk labyrint. Flere ulike etater og forskningsinstitusjoner måtte involveres, og i løpet av sommeren sendte NOAH og OneWhale en lang rekke brev og henvendelser for å utrede mulighetene for å hjelpe Hvaldimir bort fra Norges travleste kyst. Konklusjonen på prosessen – som fortsatt pågår – er at Norge mangler klart regelverk for å hjelpe havpattedyr, og at det å hjelpe dyr åpenbart er langt vanskeligere enn å ta livet av dem uten lovhjemmel…

Problemene til tross, i Hvaldimirs tilfelle var Fiskeridirektoratet åpenbart innstilt på å ikke komme i samme situasjon som den de satte seg i med Freya, og ved flere anledninger ble OneWhales team spurt om å assistere for å lokke hvithvalen bort fra befolkede områder. Og til slutt skjedde det vi håpet på; Hvaldimir begynte på egen hånd å svømme nordvest igjen og dermed ut av de mest farefulle områdene.

Norge trenger lovendring

Klimaendringer gjør at flere havpattedyr kan drives på vandring etter nye områder, og dukke opp på nye steder. Hva gjør Norge neste gang et truet havpattedyr dukker opp litt for nær oss – vi som nesten er overalt? Freyas skjebne fortalte oss at lovene som beskytter havpattedyr mot å bli tatt livet av, er mangelfulle og ikke i tråd med kravene i Bernkonvensjonen. Mangel på lovverk, ble benyttet av myndighetene til å tolke det slik at det var fritt frem for avliving, basert på deres eget forgodtbefinnende.

Hvaldimir titter opp av vannet
Hvaldimir har ofte oppsøkt havner og mennesker på sin ferd langs Norge. Foto: OneWhale

Hvaldimir på sin side, har vist oss at lovverk for å hjelpe havpattedyr ikke finnes i Norge. Hjelpeplikten i dyrevelferdsloven gjelder alle dyr, men de konkrete reglene om rehabilitering og hjelp til ville dyr i viltforskriften, gjelder ikke havpattedyr. For disse dyrene gjelder kun «havressursloven», og som navnet sier er dette en lov om å utnytte dyrene i havet, ikke verne eller hjelpe dem. Havpattedyrene må få det grunnleggende juridiske vernet de har krav på, og Norge må venne seg til at resten av verden krever at disse dyrene hjelpes når de trenger det. Begge disse målene jobber NOAH for å nå.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2023.

Foto: OneWhale

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.