Fiskehelserapporten 2019: Store problemer i oppdrettsnæringen

Veterinærinstituttet har nå lagt frem Fiskehelserapporten for 2019, som du kan lese her. Rapporten viser at 52,8 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret døde før slakt.^[1] Dette tilsvarer en dødelighet på ca. 16 % for begge artene. Hadde vi akseptert lignende tall for andre næringer i Norge? Hvordan ville reaksjonene vært om 16 % av grisene i kjøttindustrien døde før slakt, grunnet sykdom og andre velferdsproblemer?

Termisk avlusning – store smerter for fiskene

Mekanisk skade ved avlusning trekkes frem som den viktigste årsaken til redusert velferd, og er den nest største årsaken til dødelighet hos oppdrettslaks (etter CMS, en smittsom sykdom blant fisk). Termisk avlusning er fortsatt den mest benyttede behandlingen mot lakselus, til tross for at man i dag har kunnskap om hvor smertefullt dette er for fiskene.

Termisk avlusning innebærer at laksen legges i varmt vann, og i Mattilsynets årsrapport fra 2018 henviser de selv til forskning som viser at temperaturene som brukes under termisk avlusning er smertefulle for fisken, og kan føre til hjerne- og ganeblødning.^[2] Forskning.no har også skrevet om konsekvensene av termisk avlusning, hvor de viser til to nye forsøk som avslører at laks viser smerteatferd ved overføring til vanntemperaturer over 28 °C.^[3] Mattilsynet legger opp til at denne metoden kan benyttes i ytterligere 2 år, før den fases ut. Dyrevelferdsloven skal beskytte fisk mot menneskepåførte lidelser, og ved bruk av denne metoden bryter næringen loven – med Mattilsynets vitende.

NOAH jobber nå med brev til bla. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet der vi oppfordrer dem til å stanse bruken av termisk avlusning, grunnet de store lidelsene fisken opplever.

Rensefisk – hvor er dyrevelferdsloven?

I årets rapport er det et mye større fokus på «rensefisk», som rognkjeks og leppefisk, enn hva det har vært tidligere år. NOAH syns det er viktig at også rensefiskene blir trukket frem, da det er åpenbare velferdsproblemer for disse dyrene i oppdrettsnæringen. I rapporten skrives det at det er flere faktorer som indikerer at rognkjeks og leppefisk ikke klarer å tilpasse seg livsbetingelsene de får i laksemerdene. Det kan være store forskjeller mellom naturlig habitat og oppdrettsmiljøet rensefisken utsettes for. Rognkjeks har en naturlig dårlig svømmekapasitet, så det å bli satt ut på strømsterke lokaliteter er en stor utfordring for denne arten, i tillegg til de høye temperaturene om sommeren. Felles for alle rensefisk er at det er store sykdomsutfordringer. Avmagring og sår er store velferdsproblemer hos rognkjeks som går sammen med laks i merd.

Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Som et resultat av at Mattilsynet gjennomførte en tilsynskampanje på rensefisk som ble avsluttet i 2019, har vi for første gang tall på dødelighet hos rensefisk. Mattilsynet kan dokumentere at i snitt over 40 % av rensefisken dør ifølge næringens egne anslag, men det er knyttet usikkerhet til dette tallet da det forsvinner mye rensefisk som ikke blir registrert, og det er svært sjeldent at det blir talt opp gjenlevende rensefisk ved avslutning av produksjonen. Den reelle andelen rensefisk som dør i oppdrettsanleggene er derfor antakelig høyere.^[4]

I Fiskehelserapporten 2019 stadfestes det at flere fagfolk i Mattilsynet og fiskehelsepersonell opplever velferdssituasjonen til rensefisk som svært dårlig: Helsesituasjonen og manglende kontroll på dødeligheten i merdene gjør at rensefisk nærmest er blitt en forbruksvare. NOAH reagerer på holdningen næringene ser ut til å ha om rensefisk som forbruksvare. I februar 2020 tok oppdrettsselskapet SalMar livet av 361 000 rognkjeks fordi de ikke vokste «bra nok».^[5]

Situasjonen for rensefisken utgjør en stor velferdsmessig, og dyreetisk utfordring. Alle fiskearter som holdes i norsk fiskeoppdrett, er likt beskyttet av dyrevelferdsloven. Det er derfor et stort paradoks at det brukes rensefisk som «hjelpemiddel» i produksjonen av laks, når dette påfører rensefiskene svært høy dødelighet, og en rekke helse- og velferdsutfordringer. NOAH forventer at denne rapporten vil bidra til større fokus på rensefisk, og strengere krav fra myndighetene.

Rømt oppdrettslaks – en fare for villaksen?

I 2019 var det nesten dobbelt så mange rømte oppdrettsfisk som året før. Ved utgangen av desember 2019 hadde Fiskeridirektoratet mottatt 53 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på om lag 270 000 laks og 2 000 regnbueørret.^[6]

Undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet viser at rømt oppdrettsfisk i større grad er bærere av smittestoffer enn villaks. Flere av rømningene fra oppdrettsanlegg var fisk som var syke og smittebærende, og i rapporten pekes det på at rømning av smittebærende fisk også utgjør risiko for smittespredning til villaks.

Fisker har også egenverdi

NOAH vil også trekke frem at det i årets rapport er skrevet mye bra om dyrs egenverdi og om fiskeindividet, og at dens velferd er viktig, uavhengig av hvilken nytteverdi de har for mennesker. Samtidig innrømmes det i Fiskehelserapporten at det er en vei å gå før fisken blir behandlet som individer med egne velferdsbehov. Med andre ord sier rapporten at næringen per dags dato bryter med dyrevelferdsloven § 3 som stadfester at alle dyr har egenverdi, noe NOAH har trukket frem en rekke ganger tidligere.