Den siste oljen?
Et par millioner på statsbudsjettet sørger for at selunger hvert år blir drept midt i yngletiden. Men samtidig sørger NOAH for at stadig færre vil være bekjent av fangsten.
For hundre år siden drepte norske selfangere 300 000 seler hvert eneste år.[1] I 2023 dro én båt ut, og kom tilbake med 1900 døde dyr.[2] Det er imidlertid 1900 dyr for mye. Selfangstnæringen har ligget på «dødsleie» lenge, med kunstig åndedrett direkte fra statskassa i form av 1 -2 millioner årlig. Norge er eneste land i verden, ved siden av Canada og Namibia, som driver kommersiell selfangst.
Nå har NOAH tatt fatt i de aller siste markedene som selnæringen prøver å klore seg fast i – kosttilskudd og dyrefôr.
Pelsmarkedet som forsvant
Produktene fra selfangst var i store deler av industriens historie selpels. Stortingsmeldingen om sjøpattedyr fra 2004 sier: «Fordi unger gir bedre betalte produkter enn voksne dyr, må det forventes at fangerne primært vil gå etter unger». Både grønlandsselunger og klappmyssunger ble fanget frem til 2007. Da ble klappmyssen rødlistet. Arten kom seg aldri etter den intensive fangsten, og er i dag sterkt truet.
Som med annen pels, ble selpels brukt til unødige pynteprodukter– herunder små «suvenir-seler» for barn. Kampanjen mot pels var en av NOAHs viktigste kampanjer helt fra starten, og vi var tydelige på at pels fra seler måtte inkluderes når motebransjen etter hvert tok avstand fra pels. Etter hvert som pels ble stadig mer upopulært verden over, ble selpels om mulig enda mindre populært.

I 2011 la det eneste selskinnsmottaket i Norge ned sin virksomhet. Men myndighetene prøvde å få virksomheten i gang igjen ved å tilby en ny subsidiepost – i tillegg til at fangsten i seg selv var nærmest fullsubsidiert: 400 000 kroner til de som ønsket å opprette mottaksvirksomhet for selskinn, og i tillegg 150 kroner per skinn de kjøpte, opp til 1,5 millioner i totale subsidier.[3] Selfangst var med andre ord så dårlig butikk at man måtte betale folk for å kjøpe skinnene.
Å dumpe skinn var også et alternativ for selfangerne, og dette ble også subsidiert.[4]
Salgsforbud internasjonalt
I 2009 ga Innovasjon Norge 500 000 kroner i statlige midler til et privat firma for å drive reklamevirksomhet for selskinn på det kinesiske og russiske markedet.[5] Men disse internasjonale satsingene var ikke vellykkede. I 2011 ble det russiske markedet stengt for alle selprodukter – noe NOAH bidro direkte til.
EU hadde allerede forbudt selprodukter i 2009. Norge og Canada, som er eneste andre land i verden som fanger grønlandsseler, hadde brakt EU for retten i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) på grunn av dette. Også her var NOAHs innsats sentral.

Norges regjering brukte over 20 millioner norske skattekroner på at verdens dyreste advokatfirma skulle tale pengenes sak i WTO,[6] og tvinge det europeiske markedet til å åpne seg for selprodukter som de ikke vil ha. NOAH på sin side brukte de knappe ressursene vi hadde til rådighet for å kjempe dyrenes sak. Men NOAHs innsats var likevel avgjørende for seier. Da WTO-høringen startet i 2013 var NOAH på plass i Genève med grundige rapporter om norsk selfangst, og hadde daglige diskusjoner med EUs advokater for å forberede dem til å svare på Norges argumenter. Norges skjønnmaling av selfangsten ble avslørt, og EU vant frem med rett til forbud.
Over 30 land verden over har nå forbudt salg av alle typer selprodukter av dyrevernhensyn.
Næringen satser på selolje
Ettersom markedet for pels skrumpet inn, forsøkte næringen seg på nye produkter. Det hører med til historien at kjøtt fra seler aldri har vært en vesentlig grunn for fangsten. Stortingsmeldingen om sjøpattedyr (2004) slår fast at «hovedproduktet fra selfangsten tradisjonelt (har) vært skinn, mens kjøtt i stor grad har vært et bi- og nisjeprodukt som har gått til salting (hovedsakelig sveiver (luffer) fra unger)».
Riktignok selges kjøtt fra båtene på kaia, men myndighetene redegjør for at det vil være hygienisk uakseptabelt å spise det meste av kjøttet på dyrene, og at det vil sette «spesielt store krav både til anlegg og utøvere dersom slaktingen skal kunne skje på en hygienisk akseptabel måte».[7]
En annen grunn til at selkjøtt ikke har noe marked er at det risikerer å inneholde betydelige mengder miljøgifter. Man har funnet at spekkhoggere som spiser seler får i seg store mengder skadelige stoffer.[8] Folkehelseinstituttet skriver generelt at «sel og hval har høye konsentrasjoner av dioksiner og dl-PCB», og at «de høyeste konsentrasjonene i mennesker finnes blant inuitter» som nettopp spiser denne type kjøtt.[9]

Hva står da igjen? Det skulle bli selolje og «selpeniser». I 2011 uttalte en representant fra næringen at begge deler var «populært» i Kina.[10] I 2021 meldte selskuta «Lance» at de dumpet 3600 selskinn på havet på grunn av manglende marked, men at de brakte i land 1724 selpeniser.[11] Selpeniser brukes som «alternativ medisin» og «potensmiddel» – uten medisinsk grunnlag. Selolje er blitt brukt som «helsekostprodukt» – også dette uten medisinsk grunnlag. Mens «selpeniser» primært selges til Kina, selges også selolje til mennesker og dyr i Norge, som «kosttilskudd».
Helsefarlig helsekost?
Selolje som kosttilskudd markedsføres som «naturlig rik på viktige omega-3 fettsyrer» som «bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon og normalt syn». Forhandlere hevder at «selolje og morsmelk» står i en særstilling.[12] Det har blitt fremsatt påstander om forebygging og helbredelse av leddplager, hjertesykdom og hudsykdom. Hvordan kan dette henge på greip samtidig som selkjøtt innebærer risiko for miljøgifter?
En utredning fra Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre under Helse- og omsorgsdepartementet) fra 2016 kritiserte markedsføringen av bl.a. selolje: «Vi synes dette er særlig betenkelig når produsenter (…) appellerer til pasienter som har, eller er i risikosonen for å få, alvorlig sykdom. Ikke nok med at produktene sannsynligvis ikke har effekt, men vi vet faktisk ikke om de kan ha uheldige effekter heller».[13] Selolje selges basert på medisinsk udokumenterte påstander om helseeffekt og uten offentlig kontroll av miljøgifter.

I 2021 startet NOAH en målrettet kampanje mot nettopp selolje. Som del av kampanjen, har NOAHs frivillige henvendt seg til Forbrukertilsynet om villedende reklame. Dette førte til at Mattilsynet gjorde tilsyn med seloljeforhandlere, og forbød dem å publisere feilaktige påstander om selolje: «Det brukes mange referanser til kunder og helsepersonell på nettsidene der produktene gir seg ut for å ha ulike positive helseeffekter, også i forhold til noen sykdommer. (…) Bruk av medisinske påstander i markedsføringen av kosttilskudd er alvorlig brudd på næringsmiddelregelverket. (…) Dere må ta en fullstendig gjennomgang av tekstene og fjerne alle ulovlige påstander».[14]
Mattilsynet truet også med omsetningsforbud, dersom ikke feilinformasjon om selolje ble fjernet, og slo fast at de anså reklamen som «et klart og alvorlig brudd på kosttilskuddforskriftens krav om at det ikke er tillatt å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter».
Løgn om dyrevelferd og bærekraft
Seloljereklamene har gått lenger enn falske løfter om helse. Produsentene kommer med feilaktige påstander om både selene og fangsten: «Oljen kommer fra en bærekraftig selbestand i det arktiske havområdet (…) Selfangsten er strengt regulert, og fangst, lagring og produksjon skjer i samsvar med norske etiske regler godkjent av Fiskeridepartementet og Mattilsynet. Fangstmetoden som utøves skal hindre unødige lidelser for dyret og alle deler av selen brukes.»[12]
I realiteten er selfangst verken bærekraftig, strengt regulert eller etisk. Tvert imot viser forskning at grønlandsselenes fødselsrate har sunket med 40% fra 2012 til 2018. Seler er også svært sårbare for klimaendringer fordi de er avhengig av havis.[15]
Staten subsidierer nærmest en privat jakttur for at ti mann som gjerne vil drepe selunger i yngletiden, skal få lov til det…
Fangstmetodene som brukes hindrer på ingen måte «unødige lidelser» for dyret. Selfangerne ankommer rundt tiden da selungene er født. Selungene ligger ofte i grupper – og når selfangerne enten begynner å skyte inn i en slik gruppe fra båten, eller går ned på isen og slår dyrene en etter en med en slags øksehammer, «hakapiken», er det åpenbart at dyrene får panikk. De slaktes foran øynene på hverandre. Voksne seler skytes fra båten eller på isen, deretter slås de med «hakapiken». Så skal de blodtappes for å sikre død, men bare hvis «hensynet til videre fangst gjør det mulig» og ikke hvis det drives «plukkfangst». «Plukkfangs» består i at mange voksne eller unger skytes fortløpende fra båten eller på isen, uten umiddelbar blodtapping, og heises opp i båten med en krok (krøkes) før man vet om de er døde.[7]
Fiskeridirektoratet er ikke selv fornøyd med det seloljeprodusentene kaller «norske etiske regler», og ville i 2010 få et forbud mot krøking og plukkfangst. Men næringen protesterte heftig og mente det ville gå utover lønnsomheten. Næringen ble hørt og regelendringene skrotet, i strid med fagetatens råd.[16]

Fangstmetodene som brukes i Norge har i veterinærrapporter blitt dokumentert å risikere at dyr blir levende flådd.[17] Dokumentasjonen er basert på filming fra luften under reell fangst, og undersøkelser av selens hodeskaller. Veterinærer konkluderte med at «fangsten resulterer i betydelige og uakseptable lidelser».
I 2022 kom en norsk forskningsrapport om ulike typer ammunisjon brukt på selfangst.[18] Ca. en av fem seler som ble skutt under kontrollerte forhold døde ikke med en gang – dette er samme risiko for skadeskyting som i hvalfangsten. Imidlertid er det dokumentert vesentlig mer utbredt skadeskyting i inspektørrapporter fra norsk selfangst.
Ca. en av fem seler som ble skutt under kontrollerte forhold døde ikke med en gang – dette er samme risiko for skadeskyting som i hvalfangsten.
Noen rapporter vitner også om at selfangerne, og beklageligvis flere av inspektørene, ser på det å skadeskyte sel som akseptabelt.[19] I 2020 forsvant dessuten den lille beskyttelsen selene hadde i form av at lovbrudd under fangsten kunne avdekkes, da Fiskeridepartementet fjernet inspektørene grunnet koronasmittefare. Fiskeridepartementet bestemte samtidig å hastegodkjenne en forskrift som opphevet kravene om kurs og teoriprøve for selfangerne. Reglene ble så permanent endret slik at man «kan» og ikke «skal» ha inspektører om bord. Det ville ikke hjulpet noe på etikken om «alle deler av selen» ble brukt. Men også dette er løgn – kjøttet anses som nevnt ikke egnet til å spise, og skinnene kastes ofte på sjøen etter at selene er flådd.[20]
Oljen fjernes fra butikkhyllene
I forbindelse med NOAHs kampanje overfor utsalgssteder for selolje, fant vi at en rekke helsekostbutikker, sportsbutikker og dyrebutikker solgte selolje både til mennesker og dyr. Imidlertid var få av utsalgsstedene klar over hvordan selfangsten foregikk, og at selprodukter er forbudt i mange andre land. Flere hadde publisert seloljeprodusentenes feilaktige reklame på sine sider, og tok denne raskt vekk da NOAH informerte om feilene.
Som respons på NOAHs informasjonskampanje, valgte et stort antall butikker å slutte med selproduktene. Per 2023 har følgende kjeder og butikker, som tidligere førte selolje, bekreftet overfor NOAH at de ikke lenger vil gjøre dette; Vitabutikkene, Life, Sunkost, Helse & Sunnhet, Apotek123, Coverbrands, Hundsomhobby.no, Nettdyret.no, Apotera, Farmasiet, Arnika.no, XXL, E-apoteket, Webpharma, Spar-kjeden, Røtter, Vitalkost, Farmateket, PetXL, PetWorld, Jordnært, SweetMood.no, Dyrisk.no, Precious Pet og Max dyrebutikk. Life og Vitalkost har uttalt at de skal «selge ut varebeholdningen», men vil stoppe salget etter dette. Etter målrettet kampanje meldte også Kinsarvik i slutten av november at de stopper salget, etter å ha «solgt ut».
De fleste butikker ønsker ikke å assosieres med selfangst, og forbrukeres tilbakemelding utgjør en forskjell. NOAH fortsetter kampanjen til selolje er fjernet fra alle butikkhyllene i hele Norge.
Den siste olje for selfangsten
Å fjerne markedet for selolje som «kosttilskudd», kan vise seg å bli slutten for selfangsten. Uten marked for noen av produktene fra ishavsselene, kan ikke politikerne fortsette den absurde bruken av skattepenger for å opprettholde fangsten.
I flere tiår hevdet regjeringen at selfangst ble subsidiert av «miljøhensyn».[21] Nå er denne uansvarlige påstanden fjernet, og i statsbudsjettet står det isteden at «formålet med tilskuddet er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring».
Å fjerne markedet for selolje som «kosttilskudd», kan vise seg å bli slutten for selfangsten.
Det siste kan regjeringen se langt etter. Butikker som vet sitt eget beste eller føler et minimum av samfunnsansvar, vil ikke assosieres med en fangst på sårbare dyr i yngletiden. Selv før seloljemarkedet begynte å skrumpe inn, hadde selfangsten lenge vært en utgiftspost for samfunnet og ikke en «lønnsom næring».
I 2023 dro én båt med ti personer ut i én måned.[2] Staten subsidierer nærmest en privat jakttur for at ti mann som gjerne vil drepe selunger i yngletiden, skal få lov til det… Det finnes utvilsomt bedre måter å bruke 1-2 millioner på statsbudsjettet på.
Det haster
Men hvorfor vil regjeringen «sørge for» at kvoten på 11 548 seler22 i året blir tatt? Hvorfor er det viktig for staten at flere grønlandsseler tas livet av? Det finnes ikke noe svar på dette, hvor mye man enn leter.
Tvert imot er dette en komplett uforståelig holdning på bakgrunn av at ishavsselene er blant de mest sårbare artene for klimaendringer. En forskningsartikkel fra 2022 slår fast at «klimaendringer har direkte påvirkning på beitemulighetene til sjøpattedyr (lavere antall byttedyr), leder til tapte habitater og tvinger sjøpattedyr til å flytte til andre beiteområder».[23] Ved lansering av norsk rødliste i 2021, uttalte Polarinstituttet at «tiden er nå» hvis man skulle redde de arktiske sjøpattedyrene – både seler og hvaler.[24]
Til tross for at grønlandsselens ungeproduksjon har falt med 40% på få år, kom den ikke på rødlista i 2021. Men det betyr ikke at forskere anser selarten for trygg. Tvert imot har Forskerutvalg for sjøpattedyr uttrykt «bekymring for at populasjonsmodellene som brukes for grønlandssel ikke klarer å tilpasse seg nye data for ungeproduksjonen».[25] De er urolige over den «observerte signifikante nedgangen i ungeproduksjon og problemer med realistisk bestandsmodellering». Utvalget mener at «modellene som brukes bør videreutvikles for å ta inn økologiske variabler, som (…) miljøforhold som for eksempel isdekke». Man skal heller ikke glemme den voksende byrden av nye miljøgifter, noe forskergruppen innrømmer «ikke er et stort fokusområde» for norsk forskning. Nye bestandsmodeller skal implementeres høsten 2023, og forskergruppen skal diskutere «føre-var-prinsippet i selforvaltningen».
Ved lansering av norsk rødliste i 2021, uttalte Polarinstituttet at «tiden er nå» hvis man skulle redde de arktiske sjøpattedyrene.
Det er rimelig sent for forskergruppen, som i årevis har omfattet forskere som privat støtter sjøpattedyrfangst,[26] å begynne med føre var-tenking når en av ishavsselene allerede er sterkt truet og den andre bokstavelig talt lever på tynn is.
Men enda verre er det at regjeringen overhodet ikke har føre-var prinsippet i tankene for en av de mest klima-sårbare artene vi har. Skjebnene til grønlandsselene er et tidskappløp. Enten blir NOAHs kampanje den «siste olje» for selfangsten. Eller så risikerer man at selfangsten, drevet frem av staten, blir den «siste olje» for ishavsselene – og at den lille sjanse de måtte ha for å klare seg i møte med klimaendringene, forsvinner.
Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2023.
Les mer om selfangst og NOAHs arbeid for selene på vår kampanjeside.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.