De usynlige dyrene


av Siri Martinsen, hovedfoto: Corin Smith

Fiskeoppdrett er i søkelyset som aldri før. Men fisken som individ er fortsatt usynlig.

Regjeringen vil nå seksdoble en næring som mange mener allerede har vokst seg til et uhåndterlig monster. I Aftenposten Innsikt settes fokus på en rekke problematiske sider ved fiskeoppdretten spesielt knyttet til konsekvenser for villfisk og miljø. Men hva med de fiskene som nå skal bli millioner på millioner flere og skal leve hele sitt liv i en merd?

Nylig lanserte regjeringen stortingsmeldingen «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett», og regjeringsmedlemmer har sagt at oppdrettsnæringen skal være «vekstmotoren» for Norge. Bak heiaropene handler dette om levende skapninger som knapt nok har status som dyr. 

Fiskenes «helse og velferd»

Kun en halv side i Stortingsmeldingen omhandler fiskenes «helse og velferd». Her kan man lese at regelverket er «omfattende», at «tilsynet prioriteres» og at «helsestatus i norsk lakse- og ørretoppdrett er generelt sett god». Det man imidlertid ikke kan lese i Stortingsmeldingen er hvordan oppdrettsanleggene holder fisker under forhold som går på tvers av deres grunnleggende behov som art, og hvordan produksjonspresset forårsaker en tilsynelatende ustoppelig runddans av sykdomsutvikling og stadig omfattende, smertefulle dyreforsøk for å prøve å avhjelpe de virus, bakterier og parasitter som fisker stuet sammen i industrielle anlegg blir sårbare for.

Fiskene er de dyrene som er mest fremmed for mennesket. De puster i et annet element. Vi forstår ikke deres adferd og deres kommunikasjon. Men det betyr ikke at den ikke eksisterer: Fisk føler smerte, de føler stress og frykt. Men menneskets utnytting av fisk, er basert på en helt annen virkelighet – en virkelighet hvor fisk ikke er levende dyr, men tonn med livløs biomasse. De siste tiår har forskere over hele verden lagt frem rapporter om fiskenes ulike sanseegenskaper, adferd og sosiale organisering. Dr. Donald Broom, professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet sier: «Systemet for smerteoppfattelse hos fisk er i prinsippet det samme som hos fugler og pattedyr.» Den norske dyrevelferdsloven gjelder i like stor grad for fisk som for andre dyr. Det skulle man ikke tro.

I fiskeoppdrettsanleggene lever fiskene et liv fjernt fra sine instinkter og behov: I én opprettsnot kan det stues sammen et antall individer som utgjør en betydelig del av den norske vill-laksbestanden. Unaturlige forhold og stor dyretetthet kan føre til «slitasje» på finner og snute etter aggresjon fiskene imellom. Medfødte defekter og alvorlige skader som følge av sykdom er heller ikke uvanlig.

Økende dødelighet

Parasitter, virus og bakterier i stort omfang er en del av fiskenes hverdag. Veterinærinstituttets faglige årsrapport for 2014 forteller oss om økende dødelighet i forbindelse med virussykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse, når dyrene utsettes for sortering, flytting eller lusebehandling – som er ren rutine. Kardiomyopatisyndrom hos laks øker for fjerde år på rad. Pankreassykdom er den viktigste virussykdommen i norsk fiskeoppdrett pga sin store utbredelse. Gjellesykdommer øker, og det er en økning av forekomst av fisk med diagnosen «avmagring». 

I arkivet til det offentlig oppnevnte Forsøksdyrutvalget hvor undertegnede har sittet som representant for dyreverninteressene i flere år, ser man også en annen side av fiskenes helse enn i regjeringens festtaler: Et bredt spekter av ulike smertefulle og dødbringende smittestoffer blir påført dyrene i forsøk etter forsøk for å utvikle nye vaksiner og behandlinger – begrunnet med at de man har ikke lenger er tilstrekkelige. De fleste forsøksdyr i Norge er fisk, og svært mange av dem brukes i smertevoldende forsøk. Hovedgrunnen til dette er nettopp fiskeoppdrettsnæringen: Fiskene holdes på en slik måte at sykdom ikke er til å unngå. Men istedenfor å ta problemet ved roten og innse at oppdrettsnæringen er i strid med dyrevernlovgivning, prøver man å bøte på skadene. Og for hver konkurrerende produsent som vil utvikle en ny vaksine, må tusener av dyr lide seg gjennom smertefulle smitteforsøk. 

Også «leppefisk» – som skulle bidra til å plukke vekk parasitter – har utviklet sine egne sykdommer og er et stadig mer brukt forsøksdyr. Og hvordan prøver man å styrke fiskenes immunforsvar? Man utsetter store mengder fisker fra ulike familielinjer for smertefulle sykdommer – og ser i hvilken gruppe det dør færrest fisker. Et slikt «avlsarbeid» ville vanskelig blitt akseptert for andre dyr enn nettopp de dyrene som telles i tonn – fiskene. Fisken blir utnyttet både som oppdrettsfisk og forsøksdyr, og målet hele tiden er å tyne mest mulig inntjening ut av dyrene.

Økonomiske interesser vinner

Situasjonen blir ikke bedre med hensyn til politikernes inhabilitet i forhold til fiskeoppdrettsnæringen: Det er tydelig at våre politikere i Fiskeridepartementet gjennom skiftende regjeringer ikke tar hensyn til dyrevelferd når det gjelder fisk, men tvert imot er fiskeoppdrettsnæringens forlengede arm. Enkelte har endog hatt økonomiske interesser i næringen i nær familie. Den nåværende fiskeriminister har nylig igangsatt en offensiv overfor landets barnehager og bevilget 4 nye millioner for å få barn til å spise mer fisk.

Fiskeriministeren kaller fiskeoppdretten et «eventyr» – men for fiskene er det harde realiteter med daglig smerte og lidelse. Fiskeriministeren kaller fiskeoppdretten «Norges IKEA», men det er ikke skruer og planker vi driver masseproduksjon av – det er levende dyr. Fiskeriministeren sier det er fiskeoppdretten Norge skal «leve av». Men «bærekraftig» mat kan ikke basere seg på storindustri som behandler levende skapninger som skruer og planker. Mens matinnovatører i  flere land nå tar FNs miljøråd alvorlig og investerer i utvikling av reell bærekraftig og grønn plantebasert mat, velger et av verdens rikeste land å klatte løs med grønnmaling på en industri som bygger på den grunnleggende feilslutningen at dyr er ting. Fisken som dyr må synliggjøres i debatten om fiskeoppdretten. Da ser kanskje flere av oss at vi ikke trenger seks ganger så mange syke og mistilpassede individer innestengt i norske merder.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Dagbladet 07.06.2015.

Foto: Havforskningsinstituttet

Vil du støtte NOAHs arbeid for dyrene i havet?
Bli medlem!