Vår beste venn under kniven

Ikke alle får føle friheten av å løpe i skogen. Eller hvile i en trygg seng. Ikke alle er «menneskets beste venn». Noen er også «forsøksdyr».

Hvor kommer de fra?

På en gård i Herland, utenfor Oslo, står kenneler fulle av brunspraglete hunder. Beagle, labrador og støver. Oppdretteren er Terje Gammelsrud, og i følge egne uttalelser har han til enhver tid ca. 50 hunder oppstallet, hvorav 10-12 brukes til avl. For tiden skal dette være det eneste stedet hvor hundeoppdrett til forsøk foregår i Norge. Når hvalpene er ca. 8 måneder gamle blir de solgt til Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Norges Veterinærhøgskole. Hundene leveres også til laboratorier i Sverige og Danmark. Prisen for en forsøkshvalp er 4000 kroner.

Smertefulle forsøk

Hundene brukes i flere ulike eksperimenter som innebærer smerte og ubehag. Ved universitetet i Bergen har man i en årrekke drevet forsøk hvor hunder har fått tennene trukker ut og operert inn igjen etter ulike tidsperioder. I ett forsøk publisert i 1989, fikk fem unghunder hele18 tenner trukket ut. Forskningsrapporten meddeler at vedvarende betennelse ble sett hos mange av dyrene.¹⁾

Dyrenes tannkjøtt har også blitt påført skader og betennelse i forskjellige varianter. I et representativt forsøk, utført ved universitetet i Bergen og publisert i 1996, ble fem hunder påført dype skader i tannkjøttet både i under- og overkjeven. Så ble tannflatene behandlet med ulike skarpe instrumenter. I 70 dager måtte hundene gå med disse skadene, mens de ble gitt fôr som førte til utvikling av tannsten. Så ble dyrene drept – og forskerne undersøkte ødeleggelsene.²⁾

I tillegg til de norske forsøkene, drives det forsøk på norsk-oppdrettede hunder i Danmark og Sverige. I Sverige later det til at tann-forskning på hunder også har vært utbredt. Her er det drevet smerteforskning på dyr i forbindelse med tannskader.³⁾

Skader på lunger

Forskere ved universitetet i Trondheim har ødelagt lungeoverflaten på hunder, for å teste ut behandling for dykkeskader. Imidlertid fikk forskerne ikke helt klare resultater, da deres studie på hund ikke samsvarte helt med deres forsøk på gris. Dette kunne ifølge dem selv skyldes «artsspesifikke ulikheter i lungefysiologi/anatomi, eller ulikheter i eksperimentdesign».⁴⁾

Skader på nyrer

Hunder får ødelagt nyrefunksjonen i grunnforskningseksperimenter på Ullevål Sykehus i Oslo.⁵⁾ Og på Aker Sykehus påfører man sjokkbølger mot nyrene for å lage nyreskader hos hunder. Deretter tester man om kontrastvæsker kan lage ytterligere skader.⁶⁾ Legemiddelfirmaet Nycomed har spesialisert seg på kontrastvæske. For at firmaet skal holde på markedet, «må» nye varianter av kontrastvæsker stadig lages og testes ut. Dessverre går dette også ut over dyr.

Operasjonsforsøk

Hunder brukes i utstrakt grad i hjerteforskning og trening i operasjonsteknikker i forbindelse med blodgjennomstrømming i muskler og hjerte. Denne forskningen drives bl.a. ved Universitetet i Tromsø.⁷⁾ Dette innebærer at hundene bl.a. blir påført hjertefeil og får nerver og kar til muskler kuttet av. I utlandet tar man imidlertid stadig oftere i bruk kunstige modeller med reel væskegjennomstrømming, når man trener kirurgiske teknikker.

Disse forsøkene er ofte akuttforsøk – dette betyr at dyrene drepes i løpet av forsøket, mens de fortsatt er under bedøvelse. Men lidelsene de gjennomgår i form av et ensformig, gledesløst liv i en forsøksstall er allikevel betydningsfulle, slik et tidligere medlem av Forsøksdyrutvalget beskriver det: » `Den skal i akuttforsøk i morgen tidlig`, fikk jeg opplyst i samme øyeblikk som jeg møtte hundens brune, uutgrunnelige øyne. I morgen skulle han altså bli drept etter først å gjennomgå en stor operasjon på tross av at han var helt frisk. Og den siste dagen tilbringer han alene, innestengt i et kjellerlokale og uten engang en fille å ligge på.»⁸⁾

Essensen av dobbeltmoral

Det brukes 200 -300 ⁹⁾ hunder i forskning i Norge hvert år. De er en liten del av et stort antall individer av ulike arter som opplever smerte, lever innestengte liv fattige på stimulans og blir tatt av dage i forskningens navn. Men de tilhører den dyreart som mennesket kanskje har hatt mest kontakt med, og beviser dermed at skillet mellom venn og offer slett ikke er rasjonelt: Forskere som selv har hund som følgesvenn, kan allikevel påføre hunder i laboratoriet smerte og død. Å ha en forkjærlighet for enkelte levende vesener, er ingen garanti mot å drive overgrep mot andre. Det er nødvendig med en erkjennelse av at alle individer har krav på respekt uavhengig av art, rase eller status i menneskenes samfunn.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1998.

Kilder

• 1) «Effect of tetracycline and tin fluoride on root resorbtion in replanted incisors in dogs.», K.A. Selvig et al., Scandinavian Journal of Dental Research 97(6):477-482, 1989
• 2) «Influence of tooth instrumentation roughness on gingival tissue reactions», K.N. Leknes et al., Journal of Periodontology, vol. 67, s. 197-204, 1996
• 3) Djurens Rätt nr. 4/1993
• 4) «Effect of treatment with Pluronic F-68 during continuous venous air embolism in swine», B.M. Jensen et al., Undersea & Hyperbaric Medicine 20(1):17-26, 1993</em>
• 5) eksempel: «Atrial natriuretic factor reduces renin release by opposing alfa-adrenoreceptor activity», P. Næss et al., Institute for experimental medical research, University of Oslo, Ullevål Hospital, copyright: American Physiological Society, 1991
• 6) Does the administration of systemic radiographic contrast media influence the acute changes in renal physiology following exposure to extraporal shock waves in dogs?», SS.J.Karlsen et al., Journal of Urology 150(1):219-222, 1993
• 7) «Ultraaaastructure of reperfused skeletal muscle: the effect of oxygen radical scavenge enzymes», Ytrehus et al.,International Journal of Microcirculation CClinical and Experimental 15(4):155-162, 1995
• 8) «Vårt hellige overgrep», Birgitta Råd, Sollia Forlag, 1998
• 9) Forsøksdyrutvalgets årsrapport for 1995