Under huden på kosmetikkbransjen

Gjennom hele 90-tallet var kosmetikk-testing på dyr en av de store kampsakene for dyrevernorganisasjoner i Europa. NOAH deltok også i kampanjene og samlet titusenvis av underskrifter fra Norge som ble sendt inn til EU-parlamentet. På bakgrunn av bunkevis av signaturer vedtok EU i 2003 en plan for avvikling av dyreforsøk i kosmetikk-industrien.

Hva var løftene?

“Kosmetikk-direktivet” la en avviklingsplan for produksjon og salg av dyretestet kosmetikk innenfor EU – og direktivet skulle også gjelde EØS, inkludert Norge.¹⁾ Fra 11. mars 2004 skulle ikke ferdige produkter produsert innenfor EU være testet på dyr. Fra 11. mars 2009 skulle heller ikke ingredienser testes på dyr, og det skulle også være salgsforbud mot produkter som hadde gjennomgått dyretester.

«Testen ble utviklet i 1944, og den er kjent for å vise ukorrekte og variable resultater, men den er likevel fortsatt tillatt.»

Imidlertid er det et unntak: Tre typer dyretester ville fortsatt ikke rammes av salgsforbud: Ingredienser eller produkter som er testet på dyr for toksikokinetikk (kjemisk giftvirkning), reproduksjonstoksisitet (skader på forplantningsevne) og giftighet ved gjentatte doser, vil fortsatt være i salg i EU til 11. mars 2013. Forbud mot disse testene skulle innføres fortløpende, og 2013 skulle være en absolutt stopp-dato.

Problemet

Imidlertid ble det i en bisetning åpnet for at Europakommisjonen kunne vurdere en forlengelse av fristen i 2013. En del av kosmetikkindustrien har vært ivrigere på å lobbyere for fortsatt dyretesting enn på å forberede seg til å gå over til dyrefrie testmetoder. Disse selskapene har tydeligvis innflytelse, for i juni 2010 publiserte en gruppe nedsatt av kommisjonen et utkast til uttalelse om mulighetene for å gå over til dyrefrie metoder.

Rapporten unnlater å nevne mange anerkjente dyrefrie metoder.²⁾ Når EU-kommisjonen på bakgrunn av dette skal gi EU-parlamentet råd, står forbudet mot kosmetikktesting igjen i fare. Utkastet fra kommisjonen er blitt sterkt kritisert av forskere som utvikler alternativer: «Det er ganske enkelt ikke akseptabelt at de lovende resultatene fra ReProTect-studien, som ble finansiert av EU-kommisjonen selv, ikke er presentert og diskutert i rapporten», skriver Horst Spielmann fra Universitetet i Berlin, og referer til et cellekultur-system som forutser reproduksjonsgiftighet av stoffer med større sikkerhet enn dyretestene.³⁾

«En del av kosmetikk-industrien har vært ivrigere på å lobbyere for fortsatt dyretesting enn på å forberede seg til å gå over til dyrefrie testmetoder.»

Michael Balls i FRAME (Fund for Replacement of Animals in Medical Experiments) skriver i det anerkjente tidskriftet for alternativer, ATLA, at utkastet «ikke er en pålitelig basis for EU-parlamentets og kommisjonens rapport», og nevner flere eksempler på at anerkjente alternativer ikke nevnes, mens subjektive uttalelser om at «dyreforsøk vil være nødvendig» florerer.⁴⁾

Hvilke dyretester foregår idag?

Utenfor EU foregår fortsatt en rekke av de vanlige dyretestene for kosmetikk – som akutt giftighetstest, test for øyeskader og test for hudskader selv om disse testene ikke lenger er tillatt i EU i sin enkle form, er de tre testene som det fortsatt er tillatt å utføre for kosmetiske formål ifølge EU-direktivet, meget omfattende og kan inneholde nettopp de nevnte testene. De tillatte testene er om mulig enda verre for dyrene fordi de går over lengre tid.

• Akutt giftighet av et stoff testes tradisjonelt ved å tvangsfôre eller på annen måte utsette dyr for antatt farlige stoffer. LD50 er navnet på en av metodene – LD står for lethal dose (drepende dose), og 50 for 50%. Hensikten er å finne ut mengden av et stoff som en gruppe dyr må utsettes for slik at halvparten dør.⁵⁾
• Standardtesten for øyeskader kalles “Draize Rabbit Eye Irritation Test”. Som navnet tilsier blir en oppløsning av teststoffet dryppet i kaniners øyne. Forsøket medfører gjerne betennelse, skade og smerte i øyet. Kaninene går i opptil 21 dager med skader. Testen ble utviklet i 1944, og den er kjent for å vise ukorrekte og variable resultater, men den er likevel fortsatt tillatt.⁶⁾
• Standardtesten for hudskader utføres ved at hår fjernes fra et stykke av dyrets hud og teststoffet smøres på. Albinokaniner og marsvin er de mest brukte dyrene i disse testene.Dyrene går med skadene i 14 dager. Graderingen av hudreaksjonene er subjektiv og derfor er det kjent at testen viser varierende og unøyaktige resultater.⁷⁾
• Kronisk giftighet – den ene av de tre tillatte testene i EU – testes ved at stoffer gis oralt, inhaleres og påføres huden gjentatte ganger. Effekten observeres over 28 dager eller 90 dager. Noen ganger går testene også over ett år. Dyrene kan bli gående med skadene til de dør av dem.⁸⁾
• Toksikokinetikk – den andre av de tillatte testene – er vidt definert som hvordan giftvirkningen av stoffene fungerer. Et bredt spekter av ulike tester, ulike måter å gi stoffene på, antall doser per stoff og ulike arter brukes.⁹⁾
• Reproduksjonsgiftighet – den tredje tillatte testen – utføres gjerne på kaniner og rotter: Gravide hunndyr blir tvangsfôret med stoffene og tatt livet av rett før fødsel, og den ufødte ungen blir undersøkt for skader. Andre tester går ut på å fôre flere generasjoner av dyr med giftige stoffer eller fôre hunn- og hanndyr med gift over lengre tid for å undersøke om det påvirker evnen til å få unger. Det sier seg selv at disse dyreforsøkene krever livene til svært mange dyr – noen forskere anslår opptil 3000 dyr per testet stoff.^{10) 11)}

Alternativer finnes

Per i dag er listen over kosmetikkfirmaer som ikke tester på dyr nesten lengre enn listen over de som fortsatt tester. Metodene disse firmaene bruker er ofte både mer relevante og sikrere fordi de  i mange tilfeller baserer seg på menneskeceller.

Når menneskeceller eller vev fra relevante organer kultiveres, unngås problemet med artsforskjeller og resultatene kan overføres direkte til mennesker. Man kan også bygge videre på cellekulturene, og bygge en modell av et organ, organsystem eller flere organer for å teste mer intergrerte og kompliserte effekter av stoffene.

En slik avansert modell av ulike lag av menneskelige levercelletyper brukes f.eks. til å avdekke toksikokinetiske problemstillinger.⁹⁾ Flere avanserte tredimensjonale hudmodeller er laget – noen av disse er kommersielt tilgjengelige, som «EpiDerm» og «EpiSkin».⁷⁾ Samme type flerlagede cellemodeller er laget av humane celler for å teste øyeskader – EpiOcular.⁶⁾ Det finnes også kunstige modeller som simulerer effekten på celler av f.eks. hud eller øyeslimhinne.

Man kan ved hjelp av rene kjemiske analysemetoder undersøke om produkter inneholder giftige stoffer eller ikke. Avanserte dataprogrammer kan effektivt forutsi bestemte biokjemiske virkninger av nye stoffer, basert på deres sammensetning i forhold til kjente stoffer. Og data-analyser kombinert med kjemiske analyser utgjør ofte de mest avanserte modellene. Det er slike modeller man har utviklet for å forutsi langtidsgiftighet og reproduksjonsgiftighet – som ReProTect-systemet.^{3) 4) 8) 10)}

«Når menneskeceller eller vev fra relevante organer kultiveres, unngås problemet med artsforskjeller og resultatene kan overføres direkte til mennesker.»

Når en dyrefri test utvikles, må den gjennom en “valideringsprosess” i EU for å kunne omtales som et offentlig godkjent alternativ til dyretestene. Men dyretestene som er de tradisjonelle metodene, må ikke igjennom så strenge valideringsprosesser og det stilles ikke like høye krav til dem som til alternativene.

Thomas Hartung, direktør for Center for Alternatives to Animal Testing (CAAT) på Johns Hopkins University i USA, forklarer tradisjonen slik: «Man bruker de redskapene man har til rådighet. Problemet er at de metodene man bruker, stort sett ikke er blitt oppdatert siden de ble etablert for 30-60 år siden. Rotter og mus kan bare forutsi effekter i forhold til hverandre i 50-60 prosent av tilfellene. Og vi er ikke 70 kilo store rotter. Det er ingenting som tyder på at dyrene er bedre til å forutsi effekter i mennesker.»¹¹⁾

NOAHs krav

NOAH vil igjen være med og kjempe for kosmetikktestings-forbudet i EU frem mot 2013. Men vi vil også arbeide for et norsk forbud: Hvorfor vente på EU, når den nye dyrevelferdsloven åpner for å gjøre nettopp det EU har lovet? Lovens § 17 åpner for å forby import og salg av produkter, basert på vurderinger av dyrevernhensyn.

«Hvorfor vente på EU, når den nye dyrevelferdsloven åpner for å gjøre nettopp det EU har lovet?»

Allerede i forarbeidene for den gamle Dyrevernloven av 1973 var det presisert at loven skulle tolkes dithen at dyreforsøk for kosmetiske produkter var “unødig lidelse” og dermed ikke tillatt.¹²⁾ Et naturlig neste skritt er å forby import av de dyretestede produktene som idag finnes på det norske markedet – og på den måten vise vei for EU-kommisjonen mot 2013.

Forsøksdyrenes uke

I den internasjonale Forsøksdyrenes uke 2011 hadde NOAH fokus på dyrene som lider for kosmetikkindustrien. Markeringer ble holdt flere steder i landet, og de nye løpesedlene ble delt ut. I samarbeid med The Body Shop ble 10 000 løpesedler lagt ut i deres butikker denne uken. Uken ble rundet av med en større minnestund for forsøksdyrene foran Stortinget i Oslo, samtidig som den nye underskriftskampanjen mot import av dyretestet kosmetikk ble lansert. Publikum ble oppfordret til å tenne et lys for forsøksdyrene og det ble holdt appell.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2011.

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

• 1) «Internal Market, Industry, Entrepreneurship and SMEs» European Commission, ec.europa.eu (2010)
• 2) «Draft Report on Alternative (Non-Animal) Methods for Cosmetic Testing: Current Status and Future Prospects – 2010″European Commission, (2010)
• 3) Editorial, H. Sielmann, ATLA , no.5, Oct. (2010)
• 4) «A FRAME Response to the European Commission Consultation in the Draft Report on Alternative (Non-Animal) Methods for Cosmetic Testing: Current Status and Future Prospects – 2010a», M Balls & R. Clothier, ATLA , no.5, Oct. 2010
• 5) «Acute Systemetic Toxicity: Regulatory Testing Overview» Non Animal Methods for Toxicity Testing, Alttox.org 19.09.2017
• 6) «Toxicity Endpoints and Tests: Eye Irritation», Non Animal Methods for Toxicity Testing, Alttox.org 26.05. 2016
• 7) «Toxicity Endpoints and Tests: Skin Irritation», Non Animal Methods for Toxicity Testing, Alttox.org, (2016)
• 8) «Toxicity Endpoints and Tests: Organ Toxixity», Non Animal Methods for Toxicity Testing, Alttox.org, 06.12.2007
• 9) «Toxicity Endpoints and Tests: Pharmacokinetics Metabolism», Non Animal Methods for Toxicity Testing, Alttox.org, 06.12.2007
• 10) «Toxicity Endpoints and Tests: Reproved Toxixity» Non Animal Methods for Toxicity Testing, Alttox.org, 06.12.2007
• 11) Forskning. no, Oktober 2010
• 12) “Dyrevernloven med kommentarer”, Gjesdal, Achehoug, 1974 og “Dyrevernloven med kommentarer”, Frøslie, Achehoug (1997)