Stress som på de mest ekstreme og unaturlige måter er påført dyr, skal tjene som modell for mennesker med alt fra psykiske lidelser som depresjoner til magesår. Som man vet er det de færreste mennesker som får stressrelaterte lidelser på grunn av elektriske støt, men det har ikke hindret forskere i å utsette dyr for denne type smerte.
«Klassisk forsøk»
Selv om stressforskning på rotter nærmest har blitt et «klassisk» forsøk, blir det med liten variasjon gjentatt over hele verden. Institutt for biologisk og medisinsk psykologi i Bergen fornekter seg heller ikke. I år ble flere forsøksserier av denne typen utført på ikke-bedøvede rotter, under styring av tidligere avdelingsleder Murison. Nåværende avdelingsleder Ursin har for øvrig også hatt stressede dyr som sitt felt, og sto allerede på 1980-tallet frem i media og forsvarte virksomheten.
«Som man vet er det de færreste mennesker som får stressrelaterte lidelser på grunn av elektriske støt, men det har ikke hindret forskere i å utsette dyr for denne type smerte.»
Flere dyrevernorganisasjoner protesterte mot eksperimentene. Men Murison gjennomførte likevel følgende forsøk:
Til sammen blir 250 rotter brukt. De utsettes for en av fire eksperimentprosedyrer. En gruppe dyr får 100 elektriske sjokk av 5 sekunders varighet og 1 A styrke, under føttene. Dette skjer i løpet av to timer og etter at dyrene først har fått en saltinjeksjon. En annen gruppe dyr blir injisert med 15 mg/kg chlodiazepoxide før de utsettes for de samme elektriske sjokkene. Chlodiazepoxide er et stoff som reduserer frykt og nervøsitet. Nok en gruppe dyr blir gitt injeksjon av N-metyl-betacarbolin-3-carboxamid (FG 7142), som tvert imot øker dyrets opplevelse av frykt. Deretter blir de plassert i sjokkapparatet uten å bli gitt sjokk. Den siste gruppen får en saltinjeksjon og plasseres i sjokkapparatet uten å motta sjokk.
«Tillært hjelpeløshet»
Hele poenget med sjokkprosedyrene er å frembringe «tillært hjelpeløshet» hos dyrene. Dyr som har gitt opp å unslippe smertene er mer mottagelige for ytterligere stresspåkjenninger med skader som f.eks. magesår som følge. Med andre ord: har man det ille psykisk, er man også mer utsatt for sykdom. Dette bør være kjent lærdom, uten at man er nødt til å la dyr gjennomgå de samme lidelser.
48 timer etter sjokkbehandlingen testes dyr fra hver av gruppene for eventuelle adferdsavvik; utforsking av omgivelsene og eventuell reaksjon på nytt, skremmende stimulus. 72 timer etter sjokkprosedyren må alle dyrene gjennomgå en siste ilddåp. De utsettes for 75 minutter med «innesperring-i-vann»; dyret plasseres f.eks. i et trangt plastrør og røret senkes i vann med romtemperatur. Dette er en standard prosedyre for å påføre dyr magesår. Kanskje er det uutholdelig stressende for dyret å merke at det er under vann og i egne øyne i fare for å drukne, samtidig som det er ute av stand til å gjøre noe med situasjonen. Eller kanskje er det andre ubehageligheter forbundet med å sitte i et rør under vann. Uansett blir magesår oftest resultatet.
«Hele poenget med sjokkprosedyrene er å frembringe «tillært hjelpeløshet» hos dyrene. Dyr som har gitt opp å unslippe smertene er mer mottagelige for ytterligere stresspåkjenninger med skader som f.eks. magesår som følge.»
Etter dette blir dyrene bedøvet med halotan og avlivet. Magene deres blir undersøkt for tilstedeværelse og omfang av stress-årsaket magesår.
Stress med sårdannelse som følge er noe av det mest inhumane man kan utsette et dyr for. Da dyrene ikke får bedøvelse, vil eventuelle skader påføre dem fysisk smerte, i tillegg til de tydelig store psykiske belastningene dyrene gjennomgår. Men forskerne håper kanskje at ikke publikum vil tillegge noen rotters lidelse så stor vekt?
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1996.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- Anonymt tilsendt rapport om Murisons forsøk. Riktigheten av innholdet er bekreftet av Forsøksdyrutvalgets sekretær.
