NOAH har arbeidet intensivt mot vedtak om tillatelse til å forvaltningsmerke 10 bjørner, 10 jerver, 10 gauper, 10 mårhunder og 20 ulver.
Radiotelemetri er et drastisk inngrep i dyrenes liv, for å møte forskernes kunnskapstørst og nå også ønsket om å forenkle forvaltningen. Forvaltningsmerking vil ikke være i tråd med den nye dyrevelferdsloven, som påpeker at dyr har egenverdi uavhengig av menneskers interesser. Med forvaltningsmerking signaliseres det tvert imot at dyrs egenverdi er underordnet menneskers formål.
Forvaltningsmerking – naturkontroll og lidelse for dyrene
– Siden radiomerking startet i Norge har 10 bjørner, 16 gauper, 13 jerver og 3 ulver dødd i forbindelse med merkingen. Mange andre dyr er blitt påført store skader og lidelser. Eksempelvis døde en jerv av sårskader etter radiohalsbånd, en gaupe døde etter å ha fått halsbåndet inn i munnen, ulver er blitt sprengt etter helikopterjakt, og både gauper og jerv har dødd av skader forbundet med implantering av radiosender i bukhola, sier Jenny Rolness, saksbehandler i NOAH.
Radiotelemetri innebærer redusert livskvalitet for dyrene, blant annet ved at deres liv stadig forstyrres. Helikopterjakt medfører at ulveflokker spres og at enkeltindivid jages med helikopter i timevis. Observasjoner viser at merka dyr reagerer med redsel på helikopterstøy, og en ulv som nylig var remerket kastet opp da den ble skremt av helikopter, mens umerka ulv ikke synes å ha slike reaksjoner. Det er mange eksempler på at klaven rundt halsen sliter bort pelsen, med våteksem og frostplager som følge, eller at den lager åpne sår. Romslige klaver på dyr i vekst dunker mot brystet på dyrene når de løper. Hittil har disse til dels vesentlige lidelsene blitt påført dyrene med den unnskyldning at radiomerking
Forvaltningsmerking av til enhver tid 10 ulver vil innebære at hele den norske ulvestammen vil være under kontroll av DN, og enkeltdyr vil lettere kunne spores og skytes ved ethvert fellingsløyve som måtte gis, enten som følge av at de jakter på beitedyr eller fordi ulvene etablerer seg utenfor kjerneområdene. – DN har gitt en rekke slike løyver de siste årene, selv om det store flertallet av sauer – over 40 i timen – dør av andre grunner enn rovdyr. Vi får nå en situasjon der de ville dyrene blir elektronisk overvåket, mens sauene fortsatt skal være overlatt til seg selv i utmarka. Det er en motsatt utvikling av det som ville vært en logisk konsekvens av både dyrevernloven og viltloven, sier Rolness.
NOAH klager til Forsøksdyrutvalget
– DN har i sitt verdigrunnlag for forvaltning av ville dyr blant annet formulert: ”I Norge har man et prinsipp om at ingen eier det levende viltet. I dette prinsippet ligger også en anerkjennelse av viltets egenverdi.” Men nå går DN hardnakket imot sine egne prinsipp. Et dyr med en radiosender rundt halsen eller i bukhola er ikke lenger et fritt dyr. Det er et verktøy for DN i deres streben mot å kontrollere naturen. Dette er en farlig utvikling som ikke fremmer rovdyrenes overlevelse i Norge, sier Rolness.
NOAH påklaget Forsøksdyrutvalgets (FDU) vedtak og ba FDU om at tillatelsen til forvaltningsmerking tilbaketrekkes, og at det kreves en politisk utredning før en eventuell tillatelse på nytt vurderes. NOAH la vekt på at forvaltningsmerkin betyr å innføre en ny form for behandling av dyr – en sammenblanding av forskning og forvaltning som burde vært utredet og ikke minst vært gjenstadn for en bred høringsrunde før man gikk til det skritt å endre sedavane om hva som skal tillates av formål når det gjede å bruke forskningsmetodikk på ville dyr: «NOAH mener at DN og FDU nå trår langt over en etisk grense, og at FDU går utover sin myndighet ved å tillate forvaltningsmerking. Sammenblanding av forskning og forvaltning bør utredes politisk, i stedet for å snikinnføres slik som det nå gjøres av DN og FDU.»
NOAHs klage vurderes på feil grunnlag
Til NOAHs overraskelse ble klagen tolkes dithen at NOAH ikke anså at FDU hadde hjemmel til å vurdere søknader om merking av dyr til forvaltning, selv om NOAH ettertrykkelig skriver at FDU «NOAH ber om at tillatelsen til forvaltningsmerking tilbaketrekkes, og at det kreves en politisk utredning før en eventuell tillatelse på nytt vurderes.». Det er å tillate merking med forvaltning som formål som NOAH mener FDU ikke har hjemmel til – på samme måte som dyreforsøk som ikke har et formål som kan forsvares i loven (f.eks. forsøk hvor man kun gjentar gamle eksperimenter uten på finne ut av noe nytt) vil måtte avvises av FDU og ikke vil kunne forsvares hjemmelsmessig. Denne tolkningen av NOAHs klage, som tildels kunne skyldes bruken av ordet «forsøk» som synonymt med «forskning», men som NOAH mener først og fremst skyldes vrangvilje til å oppfatte klagens hovedpoeng, førte til at Mattilsynet behandlet klagen på het feil grunnlag etter NOAHs syn: Mattilsynet går inn i en disputt om merking skal vurderes av FDU – hvilket det etter Forsøksdyrforskriften skal uansett formål – og berører ikke i vesentlig grad NOAHs innvendinger mot selve det å gi tillatelse. Til tross for at NOAH varslet Mattilsynet at et tilleggsskriv som avklarte misforståelsen ville komme og fikk beskjed om tidsfrist for behandling, ble klagen behandlet og avslått før fristen som NOAH hadde fått oppgitt. I svaret står det blant annet: ”Til tross for at dyrene kan komme til å lide under og etter disse inngrepene, er det av stor samfunnsmessig nytte å vinne kunnskap om våre ville rovdyr”.
NOAH sender umiddelbart et skriv om anmodning av omgjøring av vedtak, og repliserer at «NOAH vil på grunnlag av dette presisere at vi ikke bestrider viktigheten av å vinne kunnskap om ville dyr gjennom forskningsprosjekter. NINA driver flere forskningsprosjekter for å øke kunnskapen om de ville artenes adferd og biologi, og det er ikke et slikt prosjekt NOAH har klaget på. Direktoratet for Naturforvaltning er ikke en forskningsinstitusjon, men får ved tillatelse til forvaltningsmerking adgang til å benytte forsøksprosedyrer i sitt arbeid med å gi fellingstillatelser. NOAH mener det illustrerer det problematiske ved den foreliggende tillatelsen til prosjektet at Mattilsynet fremlegger en annen begrunnelse (”vinne kunnskap om våre ville rovdyr”) for å opprettholde vedtaket, enn det selve formålet med prosjektet er (”løse lokale forvaltningsspørsmål knyttet til individer”).»
NOAH peker også på at flere parter har krevd en bredere gjennomgang uten at dette er blitt tatt med i FDUs vurdering: «NOAH vil tillegge at det også ligger samfunnsmessige hensyn (utover hensynet til de enkeltdyr som utsettes for forvaltningsmerking) i å ikke tillate merkingsprosedyrer med forvaltning som formål. Flere organisasjoner har uttalt seg kritisk om forvaltningsmerking i media: ” Vi er forpliktet til å verne om vår ville fauna og flora. Denne forpliktelsen er forankret i så vel etiske og naturvernmessig hensyn, som i Bernkonvensjonen og viltloven. Å plassere ville dyr i en elektronisk innhegning strider mot alle disse grunnleggende forholdene.” (Naturvernforbundet); ” Vi har fortsatt en vill fauna i Norge – en fauna som representerer et felles eie og en felles naturarv for hele det norske folk. Det er overhodet ikke ønskelig at deler av norsk fauna skal betraktes som husdyr og fotfølges av hensyn til landbruket.” (FVR); ” WWF vil ikke at ville dyr skal overvåkes og styres som en vanlig radiostyrt bil (…) Vi kan ikke henge radiosendere på rovdyr bare for at folk som ikke liker rovdyr til enhver tid skal kunne vite hvor rovdyrene befinner seg.” (WWF). Disse uttalelsene fra noen av de største miljøorganisasjonene i Norge er sterke indikasjoner på at store grupper i samfunnet i har interesser i at forvaltningsmerking ikke skal tillates.»
– Nå avventer NOAH svar fra Mattilsynet, men vi mener at saken om forvaltningsmerking av rovdyr er svært prinsippielt viktig og vil se etter andre måter å forfølge den på. Det er svært kritikkverdig at man gjennom enkletvedtak endrer grenser og innfører nye prinsipper som gir dyr enda dårligere beskyttelse mot forfølgelse og åpner for å krenke deres rettigheter ytterligere, sier leder Siri Martinsen i NOAH.
