NOAH – for dyrs rettigheter
Osterhausgate 12
0183 Oslo
Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
NOAH – for dyrs rettigheter takker for mulighet til å uttale seg i forbindelse med denne høring. Lovforslaget er basert på at Departementet ønsker å tillate xenotransplantasjon i Norge:
”§ 1. Lovens formål
Lovens formål er å sikre at behandlingsformen xenotransplantasjon organiseres og utøves på en etisk og faglig forsvarlig måte, samtidig som pasienters, pårørendes, helsepersonells og samfunnets krav på sikkerhet ivaretas. Lovens formål er videre å sikre at god dyrevelferd ivaretas for dyr som brukes eller planlegges brukt i xenotransplantasjon, herunder at dyrene oppdrettes, holdes, undersøkes, behandles og avlives på en veterinærmedisinsk og dyreetisk forsvarlig måte.”
NOAH ser med beklagelse på lovens intensjon; NOAH mener departementet ikke bør tillate xenotransplantasjon. NOAHs interesseområde er dyrs rettigheter og vern av dyr. Organisasjonens motstand mot loven er derfor begrunnet i de etiske og dyrevernmessige konsekvenser som xenotranplantasjon representerer. NOAH ønsker imidlertid også å uttrykke sin sterke bekymring med hensyn til medisinsk og forskningsmessig prioritering og ikke minst risiko for xenoser. Kommentarene til høringen behandler grunnlaget for en lovliggjøring og ikke de enkelte paragrafer.
Verdigrunnlaget for departementets holdning
Departementets etiske begrunnelse for å tillate xenotransplantasjon i forhold til dyreetiske problemer behandles i kapittel 7 i høringsnotatet. NOAH mener notatet tyder på en ufullstendig behandling av de aktuelle etiske problemer. Notatet baserer sin etiske argumentasjon på følgende oppsummering: ”Utvalget har vist til at det i vårt samfunn er en bred aksept for anvendelse av dyr for menneskers formål, for eksempel i matproduksjonen. Utvalget har lagt til grunn at mennesket, i kraft av sin status som moralsk ansvarlig aktør, har høyere iboende verdi enn dyrene.”Dette etiske grunnlaget synes mangelfullt. Det foreligger ingen drøfting av hva det innebærer å være moralsk ansvarlig aktør; hvorvidt dette heller burde innebære plikter overfor snarere enn ”fordeler” på bekostning av moralsk ikke-ansvarlige aktører. Notatet definerer indirekte alle mennesker som moralsk ansvarlige, selv om mange mennesker ses på som moralsk ikke-ansvarlige aktører (f.eks. små barn). Notatet problematiserer ikke det å velge ett kriterium (som heller ikke er eksklusivt menneskelig kriterium) som det eneste etisk relevante og fremhever dette som begrunnelse for en definisjon av dyr som mindreverdige. Den moralfilosofiske betydning av andre kriterier, som f.eks. evne til å føle ubehag/behag og evne til opplevelse av omverdenen, diskuteres ikke. Rådet for Dyreetikk uttalte seg kritisk til fremstillingen av dyrs iboende verdi i sitt svar til NOU 2001: 18 om xenotransplantasjon: Rapporten beskrives som ”ensidig” og sies å ”bagatellisere den rent instrumentelle holdningen til bruken av dyr i medisinsk forskning og behandling”. De formuleringer og meninger som ble kritisert av Rådet, videreføres imidlertid i departementets notat.
Videre fremføres det aktuelle valgte kriterium og den valgte etiske argumentasjon som allmennhetens mening. Man tillegger opinionen den mening at mennesket har høyere iboende verdi, og videre at en slik holdning fører til en aksept for xenotransplantasjon. NOAH kan ikke se at departementet har grunnlag for å tillegge opinionen disse meningene. Man lener seg på at det er ”bred aksept” for bruk av dyr i ”matproduksjon”. NOAH kan ikke se at det herav automatisk følger en bred aksept for xenotransplantasjon, og vil tillegge at det heller ikke er grunnlag for å hevde at dagens husdyrproduksjon har en egentlig moralsk aksept blant folk flest.
Følgende undersøkelser understøtter at befolkningens holdninger ikke blir korrekt beskrevet i notatet. Bevisstheten rundt dyrs rettigheter og dyrevern er ikke dokumentert å synke siden disse undersøkelsene:
Moralsk sett bør dyr ha de samme rettigheter som mennesker: 40,7% av Norges befolkning er delvis (20,9%) eller svært (19,8%) enige, mens 34,1% av befolkningen er delvis (18,5%) eller svært (15,6%) uenige. (Strømnes et al 1995)
Forby genteknologi (i sammenheng med spørsmål om dyreforsøk): 83,9% av befolkning svarte at det var noe viktig (20,6%) eller svært viktig (63,3%). (Strømnes et al 1995)
Begrense industrielt husdyrhold: 72,9% av befolkningen svarte at det var noe viktig (42,6%) eller svært viktig (30,3%). (Strømnes et al 1995)
Hele 59 % av Norges befolkning mener at ”kjøtt er noe en kan klare seg uten”. 40% av befolkningen har betenkeligheter når det gjelder forbruk av kjøtt. (Bjørkum 1997)
NOAH mener ikke at et flertall for en verdiavgjørelse nødvendigvis gjør avgjørelsen moralsk forsvarbar. Derimot mener NOAH at departementet ikke bør ta opinionen til inntekt for sin etiske argumentasjon med hensyn til xenotranplantasjon og heller ikke basere opphevelse av forbud på dette uten at det samtidig foreligger dokumentasjon på at opinionen faktisk har det samme etiske verdisyn som notatet legger til grunn.
NOAHs syn er at dyr har en iboende verdi som bør forhindre mennesker fra utnyttingen som xenotransplantasjon innebærer. Synet på dyr som ikke objektivt mindreverdige brer om seg, og holdninger om dyrs rettigheter og verdi er økende. (Stortingsmedling nr. 12 2002-2003) Xenotransplantasjon innebærer en endring i menneskets spekter av utnytting av dyr; dyrene kan sies å bli ”reservedels”-produsenter. Det er et alvorlig etisk skritt å ta å tillate slik utnytting, sett på bakgrunn av den økende etiske bevissthet rundt dyr som individer med selvstendige interesser. NOAH mener det ikke er et riktig skritt å ta.
Smertevoldende forskning
Stortingsmelding nr. 12 2002-2003 om dyrehold og dyrevelferd identifiserer som viktig å ”redusere bruken av dyr generelt og i belastende forsøk spesielt”. Xenotransplantasjon bygger på og vil fortsette å bygge på forsøk hvor dyr har måttet gå igjennom betydelig lidelse, slik notatet bekrefter: ”Dyret får en kombinasjon av immundempende medikamenter, ofte i så store doser at disse i seg selv kan gi livstruende sidevirkninger(…) Tiden fra transplantasjon til mottakerdyret dør eller blir avlivet, har hittil variert fra dager til noen uker.” Notatet vektlegger lidelsene som viltfangede aper i slike forsøk gjennomgår, og betegner disse som ikke akseptable: ”Innfanging og oppsplitting av familiebånd, transport og fangenskap i isolerte bur er en sammenhengende stress-situasjon som øker dødeligheten.” Imidlertid vil også aper født i fangenskap lide under samme kontinuerlige stress mht oppsplittede familiebånd, sosial isolasjon og smerten knyttet til selve forsøkene. NOAH mener det strider mot Stortingets hensikt om å forhindre smertevoldende forsøk, at xenotranplantasjonsforskning foreslås tillatt i Norge (også om den utføres på andre dyr enn aper).
Dyrenes naturlige adferd
Notatet vedgår at også produksjon av donor-dyr vil medføre lidelse: ”Dette nødvendiggjør strenge tiltak og slike tiltak kan i sin tur sette dyrenes velferd under press.” Når dyr må leve under mest mulig ”sterile” betingelser vil basiskunnskaper i etologi tilsi at deres naturlige behov ikke kan bli tilfredsstilt. Dette strider mot intensjonen i Dyrevernloven såvel som den presiserte intensjon i Stortingsmelding nr. 12: Dyr skal kunne utfolde sin naturlige adferd. Xenotransplantasjons-oppdrett umuliggjør ifølge notatet dette prinsippet. Imidlertid hevdes det at ”siden dyrenes kvalitet som kildedyr krever at de trives og mosjonerer, vil forholdene ved oppstalling sannsynligvis være gode.” NOAH ser med undring på at man istedenfor en etologisk drøfting av problemene tilknytet oppdretten, avfeier disse med at forholdene ”sannsynligvis vil være gode”. Grunnlaget for konklusjonen er også feilaktig, da ”friske” organer i unge dyr på ingen måte er noen garanti for at deres adferdsmessige behov blir tilfredsstilt. NOAH reagerer på den lettvinte måte dyrenes adferdsbehov behandles, og mener at oppdrett av donor-dyr til xenotransplantasjon vil være i strid med både Dyrevernlovens §2 og Stortingsmelding nr. 12 intensjon om at dyr har krav på å kunne utfolde naturlig adferd.
NOAH ser også at notatet unngår en reell drøfting av genmodifisering av dyrene: ”Slik utvalget har vurdert det truer disse genetiske endringene ikke grisens integritet eller velferd, og de fremstår dermed som etisk akseptable.” Hvilke vurderinger man har gjort, hvilken etologisk kunnskap som ligger til grunn for å hevde dette, nevnes ikke. Dersom en genetisk endring betinger et liv uten naturlig utfoldelse vil den i høy grad true dyrets velferd. NOAH ser igjen at en reell utredning av de etiske konsekvenser for dyrene ikke kan ha blitt vektlagt i departementets vurdering.
Prioriteringer
Notatet fremstiller til tider valget om å tillate xenotranplantasjon som et moralsk imperativ for å kunne redde liv. NOAH mener denne fremstillingen er villedende. Ved å tillate xenotransplantasjon – herunder forsøksvirksomhet – signaliserer departementet at denne type virksomhet er prioritert. Dette vil uvergelig gå på bekostning av alternative tiltak som ikke medfører de etiske dyrevernmessige problemene – og heller ikke de etiske samfunnsmedisinske smittemessige problemene – som xenotransplantasjon gjør.
Det er med stor bekymring NOAH merker seg at alternativene til xenotransplantasjon synes nedvurdert: ”Utvalget mente det var liten grunn til å tro at forebyggende tiltak alene ville kunne redusere behovet for transplantasjoner i overskuelig fremtid.” Imidlertid vies det svært liten oppmerksomhet til å beskrive hvordan forebyggende tiltak – bl.a. kostholdspolitiske tiltak – kan redusere behovet for organtransplantasjon. Reell samfunnsmedisinsk forebygging av flere lidelser som kan øke behovet for transplantasjon, kan ikke sies å være satt i verk. Notatet avskriver imidlertid dette mest nærliggende tiltaket uten videre drøfting. Likeledes avskrives muligheten for at økt organdonasjon til allotransplantasjoner kan være viktig – igjen uten at det synes å ha blitt vektlagt å vurdere strategier for økt donasjon.
Utvikling av andre alternativer – kunstige organer og stamcellebaserte alternativer – fremstilles også som mindre realistisk: ”Utvalget har understreket at felles for de aller fleste nye medisinske teknologier vil være at det er en viss grad av usikkerhet knyttet til dem. Utvalget mente derfor at det ville være uklokt å satse bare på utvikling av ett fagfelt og én metode, og at en prioritering mellom xenotransplantasjon og andre behandlingsmetoder basert på effekt, risiko, kostnad og resultater burde avventes til et senere stadium av forskningen.” Det er bemerkelsesverdig at man her synes å likestille xenotransplantasjon og alternativene – til tross for at alternativene ikke har de samme svært alvorlige samfunnsmedisinske implikasjonene som xenotranplantasjon, og ei heller nødvendigvis de samme etiske problemstillingene knyttet til seg. Vurderingene som er lagt til grunn motsies i notatet, der den engelske xenotransplantasjonsnemnden siteres: ”I forordet til rapporten påpeker UKXIRA’s formann at man i perioden som rapporten omfatter ”has seen more developements in fields that offer alternatives to xenotransplantation, than in this form of technology itself.” (2004)” Alternativene er med andre ord mer lovende, mindre risikofylte og har ikke de samme etiske implikasjoner. Likevel velger departementet å legge positiv vekt på xenotransplantasjonsteknologien, og vil – ved å tillate dette – drive en bevisst oppmuntring til denne type forskning på bekostning av alternativene, mens det motsatte burde være tilfelle.
Departementet innrømmer at det forventes høye kostnader til både forskning og eventuell behandling. Det sies også at man ikke nødvendigvis kommer til å se norsk forskning eller behandling med xenotransplantasjon. Å oppheve forbudet er imidlertid å skape forventning om økonomisk prioritering av slik forskning og behandling. Dette strider imot Dyrevernmeldingens intensjon om å prioritere alternativer.
Avslutningsvis registrer NOAH med undring den omtale smitterisiko har fått i notatet. Til tross for at man referer til oppdagelse av nye potensielt xenotiske virus og nevner den potensielle faren ved influensavirus, fastslår at risikoen for samfunnsmedisinske konsekvenser kan være høy og at man ikke vet hvilke farer som kan oppstå, gir notatet inntrykk av å ikke vektlegge denne risiko tilstrekkelig til at alternativer til xenotransplantasjon fremheves. NOAH kan kun håpe at helsemyndighetene ser alvoret i å prioritere et så risikofylt forskningsområde på en eventuell bekostning av forebyggelse og alternativer.
Forsknings- og helsebudsjetter vil neppe få ubegrensede midler. Det er prioriteringen av tiltak som bestemmer hvilken fremtid man velger for helsetjenesten og forskningen. NOAH mener dyreetiske hensyn alene bør være nok til ikke å tillate xenotransplantasjonsforskning eller oppstart av donor-oppdrett. NOAH vil imidlertid understreke at også en rekke alvorlige hensyn utover dette burde få departementet til å skrinlegge en lovliggjøring av xenotransplantasjon og isteden gå helhjertet inn for å prioritere de ulike alternativene til denne formen for behandling.
Med hilsen
NOAH – for dyrs rettigheter
Siri Martinsen, veterinær
smartinsen@dyrsrettigheter.no
Kilder:
Strømsnes K et al., Miljøvernundersøkelsen 1995 – Dokumentasjonsrapport, LOS-Senteret, Rapport 9616.
Bjørkum E et al., 1997, Kjøtt, forbrukeroppfatninger og offentlig debatt, SIFO, rapport nr.3.
Stortingsmeldign nr. 12 2002-2003 om dyrehold og dyrevelferd.
Rådet for Dyreetikk , uttalelse om xenotranplantasjon, 2001.
Høringsnotat ”Forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr ved medisinsk behandling av mennesker”, Helse- og omsorgsdepartementet, 2006
