Innsiktsløst om dyreforsøk

I sin iver etter å forsvare dyreforsøk overser Kristian Gundersens (Uviten 10.9) det grunnleggende premisset for aktiviteten; det er unntak fra Dyrevelferdsloven. Det stemmer ikke at man i «dagliglivet» kan tillate seg mer med dyr enn i «forskningens tjeneste». Det er generelt ikke lov å med vilje påføre dyr smertefulle fysiske skader, eller la dyr dø langsomt av sykdommer man har påført dem. Men det er lov i dyreforsøk. Siden dyreforsøk er et unntak fra loven, er søknader og kontroll en forutsetning. 

«Kontrollregimet»

Men som medlem av det offentlige Forsøksdyrutvalget (FDU) i ti år – de siste 6 som hovedmedlem – vet jeg at Gundersens beskrivelse av «kontrollregimet» er feil. Selv forsøk som er både dårlig begrunnet og planlagt er vanskelig å stanse. Med en tradisjon av at de fleste forsøk tillates, er forvaltningen fanget av likebehandlingsprinsippet og tillater forsøk som ikke holder vitenskaplig mål. 2010 var det første året noensinne hvor dyreforsøk ble inspisert. Antall kontroller av forsøk på Gundersens institusjon er lik null. Siden 2010 er det ved 15 tilfeller gjort inspeksjon av felt- eller fiskeforsøk, og forsøk på pattedyr i laboratorier ble inspisert ved 9 tilfeller. Antall forsøk som ble utført i perioden er oppmot 5000. Det var ikke manglende vilje, men kapasitet som hindret FDU i å utføre mer enn en helt marginal inspeksjonsvirksomhet. 

Gundersens grove forsøk på å assosiere norsk dyrevern med vold, må imøtegås. NOAH og andre organisasjoner som har vært representert i forvaltningen har naturligvis alltid tatt avstand fra vold, og hvis Gundersen mener seg ha hørt noe annet fra noen som «inspiserte» hans avdeling de siste 6 år, kan jeg garantere at det er blank løgn. Den eneste volden jeg har diskutert i forsøksdyrsammenheng er den legale – den som rammer dyrene. Den kalles ikke vold, men den skader likefullt de den rammer. 

Lovlig rett til dyremishandling

Gundersen er en av dem som lovlig har rett til å skade dyr. Da er det desto verre at han sår tvil om hvorvidt de mest brukte forsøksdyrene i Norge, fisker, føler smerte. De forskere som faktisk studerer (og ikke kun filosoferer rundt) fisk har lenge vært tydelige på dette, og den norske Dyrevelferdsloven bygger på det premisset. 

NOAH deltar jevnlig på internasjonale forskerkonferanser om alternativer til dyreforsøk, og utviklingen her går raskt. Implementeringen går derimot sakte – og holdningene som Gundersen representerer er en stor del av årsaken. Når man som forsker er uvillig til å se at andre metoder enn dyreforsøk kan fremskaffe viten, har man brutt med viktige vitenskaplige prinsipper. Dyrefri forskning eksisterer i stadig større grad – til menneskers og dyrs beste, og på tross av krefter som er mer opptatt av å forsvare dyreforsøkene for deres egen skyld enn å fremme etisk og god forskning.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Aftenposten  15.09.15