Forskning – med og for mennesker

av Siri Martinsen

Det er ikke bare kosmetikkindustrien som har innsett at forskning for mennesker også bør gjøres med menneskevev.

Et nytt engelsk farmasøytisk firma som kun vil bruke menneskevev til forskning, har nettopp startet. Firmaet, Pharmagene, utvikler medisiner selv, og utfører også tester for andre laboratorier – men de bruker aldri dyr. Medeier i firmaet, Dr. Bob Coleman, er her intervjuet på vegne av firmaet. I Royston ; Hertfordshire

– Hvorfor har Pharmagene valgt å bruke menneskelig vev istedenfor dyr i sin forskning?

– Pharmagenes formål er å utvikle eller bidra til å utvikle, trygge og effektive nye medisiner. Medisiner blir nesten alltid utviklet fordi det er mennesker som trenger dem. Det er derfor fornuftig å bruke nettopp menneskevev, der det er mulig, når man forsker på disse medisinene.

«Vårt arbeid bør redusere antall dyreforsøk innenfor de fleste, om ikke alle, områder i forskning på medisiner.»

– Forskere sier ofte at det er dårlig tilgang på passende menneskevev. Hvordan har dere greid å løse dette problemet?

– Det er sant at det ikke er lett å skaffe til veie menneskevev. Imidlertid har vi arbeidet hardt for å få et samarbeid med hospitaler som har forbindelse med medisinuniversiteter, og som har egne vevsbanker. Det er også ett av våre mål å skape en større forståelse for at forskning er et akseptabelt formål å bruke donert menneskevev til. Men den viktigste grunnen til at vi klarer å få tak i det vi trenger, er at vi er tilgjengelige 24 timer i døgnet, 365 dager i året, for å ta imot og bruke det vevet vi får inn.

– Innenfor hvilke forskningsområder kommer deres arbeid til å redusere antall dyreforsøk?

– Vårt arbeid bør redusere antall dyreforsøk innenfor de fleste, om ikke alle, områder i forskning på medisiner. En reduksjon i antall dyreforsøk vil ha to årsaker: For det første presenterer vi rett og slett et rasjonelt alternativ til bruk av dyr i oppdagelse/utviklingsprosessen. For å forstå den andre årsaken, må man være klar over at de fleste medisiner viser seg å være ubrukelige i oppdagelse/utviklingsprosessen fordi de ikke er effektive nok for pasienten, eller fordi de har bivirkninger. Men før man oppdager dette, har man ofte fullført en mengde eksperimenter på dyr eller dyrevev. Når man er i stand til å finne ut av bivirkninger eller mangel på effekt i forhold til menneskevev, tidlig i forskningsprosessen, kan man unngå mye bortkastet dyreforskning.

«Vevet som vi får nå, kommer enten fra rutineoperasjoner, hvor sykt vev eller organer blir fjernet av medisinske grunner, eller fra døde mennesker, som har donert seg til forskning.»

– Hva kan folk gjøre for å fremme forskning med menneskevev?

– Vevet som vi får nå, kommer enten fra rutineoperasjoner, hvor sykt vev eller organer blir fjernet av medisinske grunner, eller fra døde mennesker, som har donert seg til forskning. Men vi får bare lov til å bruke det, hvis donoren eller donorens familie har gjort det klart at vevet kan brukes til nettopp forskning. Og selv da er det svært vanskelig for en person å donere sine organer/vev til forskningsformål, med mindre de tilfeldigvis blir operert eller dør ved ett av de få sykehusene som har en vevsbank. Det finnes ikke noe offentlig system for donasjon av vev til forskning. Hvis folk vil fremme bruk av menneskevev, bør de først og fremst gjøre det klart for familie og venner, samt sin lege og sin advokat, at de ønsker at deres organer/vev skal bli brukt til medisinsk/farmasøytisk forskning etter deres død. Det ville også hjelpe mye om de kunne skrive til sine representanter i parlamentet, og be dem støtte forslaget om at organdonorkortene også skal inkludere «til forskning» som ett av valgene.

– Tror du at deres eksempel vil oppmuntre andre farmasøytiske firmaer til å gjøre mer bruk av menneskelig vev?

– Ja, jeg tror det er uunngåelig. Hvis det blir kjent at det er mulig å få forskningsresultater som gir informasjon om menneskevev direkte, tror jeg det blir vanskelig å rettferdiggjøre en forskning som stoler på resultater oppnådd ved hjelp av dyr.

Artikkel om første farmasøytiske firma som ikke bruker dyr, oversatt fra Animal Aids Magasin, mars 1997 og har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilde

  • New Scientist 31.08.1996