Etologisk forskning involverer ofte å sitte og observere dyr som utfører daglige aktiviteter, som å skaffe mat, unngå å bli spist, stelle og pleie hverandre, leke, pleie vennskap, kurtisering og paring, bygge reir, slappe av og sove. Slike studier lærer oss ikke bare mye om grunnleggende atferdsmønster, men gir oss også praktisk informasjon som kan være nyttig for å forstå konsekvensene av menneskelig tilstedeværelse i dyrenes naturlige liv.
«Som i all forskning som involverer dyr, må studiet av deres atferd først og fremst være motivert av en dyp respekt for deres liv. Respekten må gi seg uttrykk ved at vi trår forsiktig inn i livene deres.»
Likevel er ikke arbeidet til etologer og atferdsøkologer alltid glamorøst, og det kan være vanskelig fordi dyrene ikke er “der ute” for å samarbeide med mennesker. Individuelle dyr kan være vanskelige å finne og observere, og været kan gjøre feltarbeid anstrengende. Jeg har brukt mer enn 25 år på å studere atferden til koyoter, ulver, pingviner og andre fugler. Jeg liker det jeg gjør og vil fortsette min forskning, men jeg har også oppdaget at det jeg og andre gjør kan ha uforutsette alvorlige konsekvenser for dyrene vi studerer.
Som i all forskning som involverer dyr, må studiet av deres atferd først og fremst være motivert av en dyp respekt for deres liv. Respekten må gi seg uttrykk ved at vi trår forsiktig inn i livene deres. Denne filosofien bør styre våre interaksjoner med dyrene, som vi er så heldige å dele denne planeten med. Dessverre er dette sett på som en radikal ide innen det tradisjonelle vitenskaplige miljø. Selv om noen av mine kollegaer mener jeg prøver å ende min egen karriere og hindre deres, er ikke dette tilfelle. Dyr utviklet seg ikke for å være til nytte for mennesker, og må ikke bli sett på som ressurser vi kan bruke.
Blant de forskjellige vitenskapsdisipliner hvor dyr blir brukt, kan studiet av deres atferd være minst påtrengende. Men forskningsmetoder som på overflaten virker ikke-invaderende (som å bare “være der”) har ofte sterke og negative effekter for dyrene.
Atferdsstudenter vil ofte identifisere individer og notere forskjellige fysiologiske målinger som blodtrykk og kroppstemperatur. Ville dyr er selvsagt vanskeligere å studere enn dyr i fangenskap, og forskjellige metoder brukes for å gjøre dem mer tilgjengelige. Disse inkluderer håndtering, innfanging og merking med forskjellig utstyr som for eksempel radiosendere. Andre former for forstyrrelser innbefatter å besøke deres hjem, territorium og huler; manipulere deres matforråd; forandre størrelsen og sammensetningen av grupper ved å fjerne eller å tilføre individer; spille lydopptak for dem; utsette dem for lukter, endre kroppsfargen ved å klistre på dem fargede fjær o.l eller bruk av dukker for å stimulere dyrene til å reagere med angrep eller hilsing.
«Studiet av ikke-menneskelige dyr er et privilegium som må tas alvorlig og ikke misbrukes. Vitenskapsmenn opererer ofte på grunnlag av implisitte prinsipper og retningslinjer som ikke blir diskutert.»
Mange forskningsmetoder påvirker atferden til individuelle dyr eller hele grupper, inkludert jakt- og matsøkingsmønster eller sosiale forhold. Ofte kan ikke de relevante spørsmålene bli besvart på grunn av metodene som blir brukt. I ett tilfelle var en gruppe skjærer som ikke likte forskernes tilstedværelse, så opptatt av å unngå dem at de unnlot å utføre essensielle aktiviteter som for eksempel spising. Derfor fikk man ikke holdbare data om deres spisemønster.
I en studie av pingviner så man store adferdsendringer hos individer som ble forstyrret av flymaskiner – blant annet forlot de sine reder. I en studie av spisemønstre, viste pingviner utstyrt med små radiosendere redusert svømmehastighet som påvirket deres effektivitet i matsøkingsadferd. Det er også kjent at frittgående, radiomerkede hunner hos stokkender (sammenlignet med de som ikke var radiomerket) spiser mindre, bruker mer tid til å slappe av, lager reir langsommere og legger mindre kull. I en opptelling av fjellsauer, viste individer dramatiske reaksjoner på helikoptere som de ikke var vant til, og denne forstyrrelsen økte deres risiko for å bli tatt av rovdyr og stress i forbindelse med fôropptak. Fotbånd brukt til å identifisere visse typer fugler kan forårsake alvorlige skader og forstyrre dyrenes bevegelsesmønster, landing, vagling og reirbygging.
«Etologisk forskning involverer ofte å sitte og observere dyr som utfører daglige aktiviteter, som å skaffe mat, unngå å bli spist, stelle og pleie hverandre, leke, pleie vennskap, kurtisering og paring, bygge reir, slappe av og sove.»
Studiet av ikke-menneskelige dyr er et privilegium som må tas alvorlig og ikke misbrukes. Vitenskapsmenn opererer ofte på grunnlag av implisitte prinsipper og retningslinjer som ikke blir diskutert. For eksempel bruker vitenskapsmenn utilitaristiske argumenter hvor prisen dyrene må betale og den antatte gevinsten for mennesker blir kalkulert for å rettferdiggjøre praksiser som skaper smerte, utsetter dyrene for sjokk, eller sosialt isolerer dem i tidlige stadier. Hvis prisen er mindre enn fordelene, blir bruk av dyr akseptert – målet helliggjør middelet. Uansett hvilke kriterier som blir brukt, må de bringes til åpenhet og bli eksplisitt debattert. Først og fremst må alle vurderinger som gjelder andre levende skapninger være motivert av en dyp omtanke og respekt for deres liv og for verdenene de lever i. Vi kan ikke motiveres av hvem vi vil de skal være i vårt antroposentriske verdensbilde.
Som mennesker, kan ikke-mennesker skades atferdsmessig, emosjonelt eller fysiologisk. Det er essensielt at alle som studerer dyr kjenner dem godt nok til å være i stand til å vite om de har blitt påført skade, selv om det ikke er åpenbart. Der det er usikkerhet rundt de negative effektene av menneskers bevisste handlinger mot ikke-mennesker – mener jeg at vi bør vi “feile” på dyrenes side. Det betyr at vi ikke skal bruke dem i bestemte studier, på samme måte som vi ikke skal holde dem under grusomme forhold, og ikke spise dem.
Jeg tror “dyp-etologi” er veien å gå for å bevisstgjøre folk på hva de gjør mot ikke-mennesker og å erkjenne sine moralske og etiske forpliktelser. Termen innebærer noen av de samme ideene som ligger i “dyp-økologi” -begrepet, som ikke bare ser på mennesker som en integrert del av naturen, men også erkjenner at vi har særlige forpliktelser overfor den.
«Studiet av adferd er viktig fordi det demonstrerer klart at det er nære forbindelser mellom alle dyr. Vi er i virkeligheten svært lik dem.»
Dyp-etologi betyr også at vi må tillate oss å være sensitive overfor andre dyrs verdener, og forsøke seriøst å leve oss inn i deres perspektiver. Vi kan lære mye om våre ikke-menneskelige slektninger hvis vi observerer dem med varsomhet og lytter til dem. De fleste mennesker som tenker dypt rundt de urovekkende spørsmålene om dyreetikk vil være enig i at bruk av dyr til forskning, undervisning, underholdning og matproduksjon må begrenses kraftig, og helst avskaffes. I noen situasjoner kan vi ikke være i stand til å lære mer om dem før mer humane forskningsmetoder er tilgjengelige. I mine øyne tilsier vårt unike ansvar for naturen at en ikke-inngripende fremgangsmåte bør være vårt mål i studier av dyr.
De som nå er studenter vil leve og arbeide i en verden hvor vitenskapen i økende grad ikke vil bli sett på som en selvrettferdiggjørende aktivitet. Det er viktig for studenter å forstå at det ikke er “anti-vitenskaplig” eller “anti-intellektuelt” å stille spørsmål ved vitenskapens metoder. Å stille spørsmål om hvordan mennesker bør handle overfor dyr, er ikke det samme som å si at mennesker aldri skal kunne studere dyr. Å stille spørsmålstegn ved vitenskapen vil føre til bedre og mer ansvarlig vitenskap.
«Det er viktig for studenter å forstå at det ikke er “anti-vitenskaplig” eller “anti-intellektuelt” å stille spørsmål ved vitenskapens metoder.»
Mine forskningserfaringer har lært meg mye om andre dyrs verdener. Jeg har lært mye om deres livs kompleksitet, hvor ekspressive og emosjonelle de kan være, og hvor smarte og tilpasningsdyktige de kan være. Den kunnskapen får meg til å respektere dem som individer, mer enn det jeg gjorde før, og jeg vil også verne dem fra å bli utnyttet til antroposentriske formål.
Å utvide vår sirkel av respekt og forståelse kan bringe oss sammen. Dyrene “der ute” må å bli dyrene “her inne” – i våre hjerter. Studiet av adferd er viktig fordi det demonstrerer klart at det er nære forbindelser mellom alle dyr. “Vi” er i virkeligheten svært lik “dem”.
Marc Bekoff er professor på University of Colorado hos Boulder’s Department of Environmental, Population, and Organismic Biology, medlem av Animal Behavior Society, og Guggenheim. Han er også redaktør av Encyclopedia of Animal Rights and Animal Welfare (Greenwood Publishing Group, 1998). Marc Bekoff holdt foredrag om etiske studier av dyr og ikke-invasive metoder for feltarbeid på NOAHs og InterNICHEs konferanse i Oslo mai 2005.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2005.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
