De siste årene har Forsøksdyrutvalget gitt godkjenning til rutinetester på giftstoffer fra skjell på levende mus. Testene er svært smertefulle, og dyrene blir apatiske og dør i løpet av 24 timer, noen i kramper, dersom testmaterialet inneholder gift. Men godkjenningene har ikke vært uproblematiske. Ved en anledning i 2008 stemte hele utvalget imot testene, på det grunnlag at de alternative metodene som er utviklet av forskere ved Norges Veterinærhøgskole, er kvalitetsmessig bedre og tilgjengelige. Mattilsynet vedtok imidlertid at testene skulle fortsette av hensyn til norsk skjellnæring, fordi internasjonale regler krevde dyretester for eksport. Bruk av alternative metoder ville «få store følger for eksporten av norske skjell» skrev Mattilsynet – og ut ifra det mente de at forsøkene kunne forsvares av «samfunnsmessige hensyn».
Dyrs smerte lite verdt
NOAH klaget til Mattilsynet og påpekte at skjellnæringens interesser alene ikke kunne være et argument for smertefulle dyreforsøk. Enda merkeligere blir Mattilsynets argumenter tatt i betraktning at blåskjellnæringen på ingen måte er noen stor næring – eksport eller ikke. Elleve millioner kroner var hele summen eksporten av blåskjell til EU sto for i 2006, og kun 69 årsverk var involvert. Dessuten hadde næringen da en reduksjon i sysselsettingen på 41 % fra året før. Også Fiskeridirektoratet slo fast at næringen har «svært lav verdiskapning». Videre har næringen kostet offentlig innsats og midler i form av støtteordninger fra bl.a. Innovasjon Norge, og i form av overvåkning av og opprydding i miljøproblemer, som er vesentlige i næringen.
«Mattilsynet avslo klagen – det veide mer at 69 årsverk forble i en nedadgående næring enn at 1000-2000 dyr hvert år kunne reddes fra smerte.»
Konklusjonen blir at man neppe taper samfunnsøkonomisk ved å la være å eksportere blåskjell. Man kunne også spørre seg om de få arbeidsplassene det er snakk om ikke med fordel burde kunne gis omstillingsmidler til å komme seg ut av en ulønnsom næring. Men Mattilsynet avslo klagen – det veide mer at 69 årsverk forble i en nedadgående næring enn at 1000-2000 dyr hvert år kunne reddes fra smerte.
Nye regler redder liv
Nå har imidlertid nye regler kommet i EU: EFSA (European Food Safety Agency), publiserte uttalelser om at musetestene ikke er pålitelige nok for å garantere menneskers sikkerhet. I 2009 foreslo EU-kommisjonen å endre reglene for rutinetesting av marine biotoxiner. I et nytt møte i komiteen for matkjeden og dyrehelse (SCoFCAH) i år, støttet medlemslandene EU-kommisjonens forslag om å erstatte metoden med kjemiske tester som ikke involverer dyr. Forslaget skal forelegges Parlamentet før endelig vedtak, men alt tyder på at de kjemiske testene blir fullt ut godkjent fra 1. juli 2011.
Jo før jo heller
Siste tillatelse til musetestene ble gitt på Forsøksdyrutvalgets møte i september 2010. Da ble tillatelse gitt for to år til. Verken Mattilsynet eller Forsøksdyrutvalget kan uttale seg sikkert om sluttdatoen for det siste forsøket i Norge, men opplyser at det er en overgangstid på to år for utfasing av dyreforsøkene. En som ikke er interessert i overgangstid er imidleritd forsker Tore Aune.
I NOAHs Ark nr. 1/2008 ble Aune intervjuet – han har vært både den som har utført de smertefulle forsøkene i en årrekke, og den som har arbeidet frem alternativer og kjempet for at de skulle erstatte forsøkene.
– Allerede for 15 år siden skrev media at vi hadde alternativene som kunne redde dyrene fra de smertefulle skjelltestene. Jeg er rent ut sagt fortvilet over at vi gjør disse forsøkene. Hvis man virkelig vil ta fatt i dette fra myndighetenes side innenfor EU, kan musetestene være over til sommeren. Her kan, og ønsker, vi som sagt å stoppe dem på dagen, sa Aune til NOAHs Ark i 2008.
Det skulle gå to og et halvt år til, og Aune er blitt Professor Emeritus, men arbeider fortsatt med alternativer til dyreforsøk. Han er glad for de siste nyhetene, men ikke uten bismak:
«Når disse testene endelig er gjort og er vellykkede, er det ingen mulighet til å si lenger at man ikke har alternativer tilgjengelig.»
– Jeg har trodd at dette skulle komme i så mange år. En rekke internasjonale forskergrupper har mer eller mindre enstemmig anbefalt myndighetene å slutte å bruke mus. Jeg er veldig glad at det endelig har skjedd et gjennombrudd, men det har blitt utsatt så veldig lenge av formelle gunner. Man har krevd at flere lands laboratorier skal gå igjennom testene, men man har ikke satt av tilstrekkelige ressurser til det før nå. Når disse testene endelig er gjort og er vellykkede, er det ingen mulighet til å si lenger at man ikke har alternativer tilgjengelig. Alternativene er vitenskapelig og etisk overlegne, gir større sikkerhet for mennesker og er en bedring for produsentene. Alle burde være glade. Men det har tatt fortvilende lang tid.
– Tenker du at dette bør bety avvikling av musetesten med en gang i juli?
– Ja, det er det vi har jobbet for, vi har ingen interesse av å videreføre de biologiske testene i en overgangstid.
– Hvorfor tror du det har skjedd endring akkurat nå, når motstanden tidligere har vært så sterk?
– Visse land har ikke vært interessert i endring, kanskje av økonomiske grunner. Men musetestene kan gi falske resultater. Etterhvert har ikke motstanderne kunnet motsi det. De som har ønsket å utsette alternativer, kunne klamre seg til det at de ikke var internasjonalt testet av flere laboratorier.
Treghet i systemet
– Er det tilsvarende situasjon for andre typer forsøk – at alternativer ikke slipper til?
– Jeg tør ikke si noe om det, for jeg har vært så opptatt av akkurat disse forsøkene. Men jeg har vært fortvilt over tregheten i systemet, og den sterke følelsen av at det er annet enn faglige hensyn som dominerer. Det blir bare spekulasjoner, men på bakgrunn av min erfaring ville det ikke forundre meg om det også kan gjelde i andre tilfeller.
«Alternativene er viten-skapelig og etisk overlegne, gir større sikkerhet for mennesker og er en bedring for produsentene. Alle burde være glade. Men det har tatt fortvilende lang tid.»
– Professor Emeritus Tore Aune
En hel karriere har det tatt å få bukt med motstanden mot å et alternativ som medfører fordeler for alle parter. Men skjelltestenes forsvinning kan kanskje bane vei for andre alternativer som i dag ikke slipper til slik de bør.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2010
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- «Kjemiske tester erstatter testing på mus»Regjeringen.no (2010)
- «Slik får vi en lønnsom skjellnæring?», Innovasjon Norge, innlegg på Skjellkonferansen 2007, Rica Hell Hotell 23-24 mars 2007
- «Blåskjelloffensiven 2008» – sluttrapport, Fiskeridirektoratet Fisk- og havbruksavdelingen, mai 2009
- «Havforskningsinstituttet», Nifes.no
