NOAH om VKMs katterapport
VKM (Vitenskapskomiteen) har i sin nyeste rapport vurdert hvordan katter påvirker ville dyr. NOAH mener funnene ikke gir grunnlag for demonisering av katter, men tvert imot for mer hensyn til både katter og ville dyr.
10. november 2023 ble VKM-rapporten om katters påvirkning på ville dyr i Norge, lansert. Som kjent kan katter fange ville dyr. Men det er stor debatt om hvorvidt dette har noe å si for populasjonsnivå. VKM satt seg fore å finne ut av omfanget og konsekvensene av katters predasjon. NOAH sendte et omfattende innspill til VKM om dynamikken mellom katter og ville dyr. Du kan lese hele NOAHs innspill til VKM her (PDF.)
Katter utgjør «lav risiko» for pattedyr og herptiler
I etterkant av rapporten har man sett overskrifter om at «katter er negativt for norsk natur». NOAH mener slike fremstillinger av VKM-rapporten er forenklede og feilaktige. Tvert imot inneholder rapporten en rekke forbehold. Det tas forbehold om stor usikkerhet rundt de fleste forholdene for Norge – hvor mange katter det finnes, hvor mange ville dyr de dreper og under hvilke forhold.
For pattedyr, reptiler og amfibier estimeres det hovedsakelig lav risiko for at katter har negativ populasjonsinnvirkning. Noen sjeldne flaggermusarter estimeres å ha moderat risiko. Men for noen av artene er det ikke dokumentert predasjon fra katt, og risikoen er primært knyttet til om katter skulle komme til flaggermusenes hvilesteder inne i hus.

Rapporten slår fast at de fleste pattedyr som tas av katter, er mus. Det er ikke noe sammenligningsgrunnlag i forhold til hvor mange mus som drepes av lovlig og ulovlig «skadedyrbekjempelse» i Norge.
Selv om katter utgjør «lav risiko» på populasjonsnivå, mener NOAH det er et mål i seg selv å unngå at katter tar livet av ville dyr. På samme måte er det et mål å hindre død for ville dyr som ledd i «bekjempelse» eller som følge av menneskelig infrastruktur. Forebyggende tiltak som tar hensyn til ville dyr bør bli mer utbredt.
Katter kan påvirke fuglepopulasjoner under «visse omstendigheter»
For fugler har VKM anslått at 6,3 millioner fugler tas av katter årlig. Samtidig sier rapporten at man ikke vet om fugler tatt av katt, primært er fugler som ikke ville overlevd. Det kalles «kompensatorisk» predasjon – og betyr at kattene hovedsakelig tar dyr som er svekket og døende av andre årsaker. Dette kan være unger som fryser eller sulter ihjel eller fugler som har kollidert med vindu. Flertallet av studier som er gjort under norske forhold antyder at katters predasjon hovedsakelig er kompensatorisk.

Flere medier har rapportert at VKM anser at katter utgjør en «høy risiko» for fugler, men rapportens karakterisering av katter som «høy risiko» er ikke generell, men knyttet til «særlige forhold». Risikoen er høy for særlig sårbare arter i urbane miljøer eller for fuglefjell i nærheten av kattepopulasjoner. Det betyr imidlertid ikke at VKM har dokumentert tilfeller med fuglefjell hvor det er en pågående situasjon med katter som spiser fugler. Det betyr at de påpeker at slike situasjoner kan oppstå og vil innebære en risiko.
Rapporten anslår at katters predasjon utgjør 1,7-7,4 % av populasjonen for fuglearter i miljøer med katt – og gir samtidig anslag på årlig overlevelse for voksne fugler på 42-71%, noe som tilsier at katter ikke automatisk kan beskrives som en stor del av trusselbildet.
Katter har generelt lav risiko for smittespredning
Flere medier har også sitert rapporten på at katter er en risiko for å spre smitte. Dette er en feilfremstilling. For de aller fleste smittestoffer som rapporten går igjennom, spiller katter en liten eller ingen rolle i spredning. Alle dyr – inkludert oss selv – er mulige spredere av smitte fordi alle kan bli syke av ulike smittestoffer. Dette betyr imidlertid ikke at et stempel som «smittespredere» er riktig.
Det er kjent at katter har en rolle i smitte med toksoplasmose. Samtidig er andre smittekilder viktigere i Norge, spesifikt en rekke kjøttvarer. Denne parasitten er utbredt hos en rekke dyrearter og mennesker, og det er lett å forebygge smitte fra katteavføring ved god hygiene.
Analysen rundt smittespredning viser primært at katter spiller en «perifer rolle» for de fleste agens, og at andre kilder spiller større rolle.
Å hindre eide katter i jakt er effektivt tiltak for fugler
VKMs rapport bør ikke brukes til å demonisere katter og fremstille dem som en vesentlig trussel for naturmangfoldet. Samtidig er det et mål i seg selv å unngå at katter som tross alt får mat nok hjemme, ikke bidrar med ekstra belastning for ville dyr.
Rapporten gir god informasjon om hvilke situasjoner man bør være ekstra oppmerksom på for å forhindre at ville dyr belastes unødig. For eksempel bør man ikke slippe katten opp på loftet, hvis det er mulighet for at flaggermus har søkt tilflukt der. Og katteeiere i bymiljøer bør være klar over at byene huser et stadig større antall ville dyr som trenger at vi tar hensyn til dem. De bør derfor sette seg inn i hvordan de kan forhindre at kattene deres legger sten til byrden for ville dyr.

VKM har vurdert en rekke tiltak, og NOAH mener flere av dem er gode: Rapporten slår fast at eide katter er den populasjonen av katter man bør rette tiltak mot, og her står eiernes ansvar sentralt.
Tiltak som kan hindre katten i å jage ville dyr unødig inkluderer å holde katten inne visse tider av døgnet, aktivisering og kvalitetsfôr, samt krager o.l. som kan advare ville dyr om kattens tilstedeværelse. Dette er gode tiltak som flere katteeiere bør ta til seg.
NOAH mener tilrettelegging for ville dyr bør få større fokus
Samtidig mener NOAH at VKM burde legge større vekt på hvordan både katteeiere og andre kan bidra til å forbedre miljøet for ville dyr i urbane områder – noe som vil ha stor effekt for hvordan ville dyr vil takle både katter og andre predatorer. Hagemiljøer bør gi mulighet for små dyr og fugler til å finne gjemmesteder. Nærmiljøer bør være insektsvennlige med hensyn til planter og død ved. Dette vil ha stor effekt på fuglers og andre dyrs overlevelse. Her kan du lese mer om hvordan du kan være en god nabo for ville dyr.
VKM rapporten fastslår at avliving av hjemløse katter ikke er effektivt
VKMs rapport omtaler også «avlivingsaksjoner» rettet mot hjemløse katter, og slår fast at disse ikke er effektive. De er heller ikke mer effektive enn såkalt TNR-programmer, hvor utelevende katter kastreres og ivaretas ute.
Det er bra at VKM slår fast at «avlivingsaksjoner» mot hjemløse katter er lite effektive. NOAH håper at man dermed slipper at dette stadig dukker opp som forslag i samfunnsdebatten. Hjemløse katter bør hjelpes, ikke drepes.

Samtidig mener NOAH at VKM burde ha berørt en svært negativ effekt av slike «aksjoner»: Lavere respekt for katter og påfølgende risiko for ulovlig mishandling rettet mot katter. Vi vet av erfaring at avlivingsaksjoner mot dyr, senker respekten og omtanken for det aktuelle dyret. Dette gir seg igjen utslag i at kriminelle handlinger mot samme dyreart øker. Det burde VKM ha inkludert i sin analyse.
NOAH mener kastrering av katter er viktig
NOAH er også kritisk til at VKM ikke rangerer påbud om kastrering av katter som mer effektivt tiltak:
Påbud om kastrering er et svært viktig tiltak. Dette fordi rekruttering av populasjonen av hjemløse dyr primært må antas å stamme fra nye dumpede dyr under norske forhold. Men også fordi antall gode hjem for katter er færre enn antall katter i Norge per nå. En gradvis reduksjon av kattepopulasjonen gjennom kastreringspåbud, vil på sikt føre til at en større andel katter lever i gode og ansvarsfulle hjem som både tar hensyn til katten og til ville dyr. Disse sammenhengene burde VKM vektlagt mer, og i større grad løftet frem kastreringspåbud som et viktig tiltak.
NOAH jobber for økt respekt for dyr. Støtt vårt arbeid! Bli medlem i NOAH!