VI HAR FÅTT NY HUNDELOV! En av Norges verste lover er endelig erstattet!


Mandag 24. mai stemte Stortinget endelig over en ny hundelov - etter 18 år med frustrasjon over en hundefiendtlig lov som siden 2004 har tatt flere hundeliv helt unødig. Men Stortingets flertall syntes ennå ikke å se at avgjørelser om hunders liv krever hundefaglig kunnskap.

NOAH har arbeidet for en ny hundelov i 18 år – helt siden den forrige loven ble vedtatt. Vilkårlige avlivingsvedtak mot hunder som har blitt beskrevet som normale av hundesakkyndige, har skapt store protester mot loven. For en uheldig hendelse trenger ikke bety at en hund er «farlig». Kanskje er det verdens snilleste hund som glefser i smerte fordi noen detter rett over ryggraden på den. Spørsmålet i mange saker er: var hundens reaksjon – selv om den var uønsket – forståelig ut i fra omstendighetene? Ville mange andre hunder også kunne reagere slik?

I 2017 fikk NOAH gjennomslag for at en ny lov skulle på plass og vi har jobbet hardt for at den nye loven skulle bli så bra som mulig og sikre hunders rettsvern. ENDELIG er den nye loven her – og den er basert på faglig kunnskap om hund! Den nye loven har satt terskelen for avliving høyt, i motsetning til den forrige loven der Høyesterett også bekreftet at terskelen for avliving «skal være lav».

Hunders egenverdi anerkjennes endelig i den nye loven

NOAH er lettet over at vi endelig har en ny hundelov, og selv om den nye loven enda har noen mangler, har vi absolutt fått en langt bedre lov enn den gamle hundeloven fra 2004. Blant de positive endringene finner man vektlegging av hunders egenverdi, at loven skal «fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder», og at både eiers ansvar og viktigheten av forbyggende og mindre inngripende tiltak understrekes. Lovens definisjoner er mer faglig funderte, slik at hunder forhåpentligvis ikke lenger kan tas livet av for rene bagateller.

I den nye lovens formålsparagraf står det nå at; «Hunder har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. (…) Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder.» Anerkjennelse av hunders egenverdi bør etter NOAHs mening bety at man ikke lenger ser på avliving som en «enkel løsning» – politiet bør se at den nye loven er et vesentlig taktskifte som skal føre til reell positiv endring i hvordan de forholder seg til hunder i Norge.

Fokuset på dyrevelferd for hunden reflekteres også i at det er innført kompetansekrav for eier, og eiers ansvar for å sikre hundens sikkerhet såvel som ansvar overfor samfunnet, er understreket. Hundeloven har nå også en egen bestemmelse om opptrappende virkemiddelbruk. Politiet får tvangsmulkt som et nytt virkemiddel mot hundeholdene. Og regjeringen skriver om hundeloven at «Det legges også til rette for en mer nyansert bruk av strafferammen i form av bøter. Større vekt på forebygging skal redusere antall bittskader og andre uønskede hendelser, og vil dermed også kunne redusere antall hunder som blir avlivet.» Med andre ord, er det et mål med den nye loven at antall avlivnger av hund skal reduseres. Det ble også gjentatt i stortingsdebatten at avliving av hund skal være «siste utvei» og skje «svært sjelden».

NOAH holder markering utenfor Stortinget dagen før hundeloven skal voteres. NOAHs leder Siri Martinsen snakker med politikere – fra venstre Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre), Kathy Lie (SV) og Rasmus Hansson (MDG).

Lovens definisjoner bør sikre at hunder ikke avlives for bagateller

I den gamle loven var begrepene «angrep» og «skade» ikke definerte. Selv om en hund hadde som intensjon å hilse, kunne det å hoppe opp på noen, eller bykse mot noen, defineres som et angrep, og i ytterste konsekvens føre til avliving, slik man også har flere eksempler på. I retten ble etterhvert «angrep» definert så vidt at en hund som «sto i veien» for noen også ble ansett å «angripe». Den gamle loven åpnet også for at man kunne tolke nesten hva som helst som en skade. Et risp i en jakke, eller en skade på noens psyke, altså at noen ble skremt av en hund, kunne åpne for avlivingsvedtak.

En av NOAHs store kampsaker for en ny lov har vært å få på plass en klar definisjon av hva som faktisk er en skade, og hva som kan karakteriseres som et angrep. Hunder skal ikke kunne avlives for uhell under lek og hilsing. Loven som nå er vedtatt inneholder heldigvis NOAHs forslag til hvordan skade bør defineres, og krever nå at det skal være et tydelig bitt for at man skal kunne si at en hund har påført noen skade. Samtidig er det også viktig at ikke skade skal være ensbetydende med avliving – også dette har NOAH fått gjennomslag for. Loven har også fått en klar definisjon av hva et angrep er, og beskriver nå et angrep som; “ at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade” – en definisjon som langt på vei er i tråd med det NOAH anbefalte i vårt høringsinnspill. Nå må dermed hunden ha en klar hensikt å påføre noen skade dersom det skal kunne tolkes som et angrep. Og hunden må være usikret. Hadde denne definisjonen vært på plass i den gamle loven, ville hunder som Bob aldri blitt vedtatt avlivet.

Tidligere kunne hunder avlives på bakgrunn av noens subjektive “utrygghetsfølelse”. Altså kunne en hund avlives fordi noen med frykt for hunder følte seg utrygg i møte med hunden, selv om hunden objektivt sett ikke utgjorde noen fare. NOAH har jobbet hardt for at dette skulle fjernes i den nye loven, og at hunder ikke skal kunne avlives rett og slett fordi noen har en frykt for hunder. Frykt bør imøtegås på andre måter enn at hunder tas livet av. Normal hundeadferd som lek og hilsing er ikke aggresjon selv om noen uten kunnskap om hund kan oppleve dette som skremmende. I den nye loven er ordet «utrygghetsfølelse» fjernet, og kan ikke lenger brukes som avlivingsgrunn.

Bildet viser en folkemengde på NOAHs markering for en ny hundelov.
NOAH har kjempet for en ny hundelov i 18 år, og har i løpet av den tiden avholdt flere store markeringer, og samlet inn over 80 000 signaturer. Dette bildet er fra NOAHs markering i 2018.

Flere avlivings-grunnlag er strøket fra loven

NOAH har fått gjennomslag for flere opprenskinger i loven, der avliving ble brukt på en malplassert måte. I hundeloven av 2003 kunne politiet avlive alle hundene i en «husholdning» fordi de bodde sammen med en hund som hadde vært involvert i en hendelse. Det skjedde sist vinteren 2021, da fire Pyreneene-hunder ble avlivet, fordi en femte hund i husholdet ble beskyldt for å ha bitt noen. Denne praksisen har skapt sterke reaksjoner, og adgangen til å avlive flere hunder er nå borte.

Tidligere var det også adgang til å gjøre avlivingsvedtak hvis noen hadde hatt hunden løs i strid med loven. Loven av 2003 hadde følgende formulering: «En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om.» Dette er nå fjernet. Ved brudd på ordensregler er det tiltak mot eier som skal iverksettes – ikke avliving av hunden.

I § 18 om avliving av hund står det nå at politiet før vedtak om avliving skal vurdere «hvorvidt den som er blitt angrepet eller skadet, helt eller delvis har provosert et angrep». Dette er viktig – ikke for å fordele «skyld», men for å forstå at hunder kan reagere med bitt hvis de blir utsatt for smerte, f.eks. blir stukket i øye/øre, noen faller over dem m.m.

I § 18 står det nå også at det skal vurderes «om særskilte forhold ved hundens helse har medvirket til at hunden utøvet uønsket adferd». Det er veterinær som skal uttale seg om hundens helse. NOAH var glad for formuleringen, men mente likevel politiet i større grad bør forpliktes til å innhente fagkunnskap både på helse og adferd (se under). Imidlertid omtaler regjeringen selv denne endringen slik: «Ved en uønsket hendelse skal hunden undersøkes av veterinær som skal vurdere om helsemessige forhold ved hunden har medvirket til hendelsen.» Det er svært interessant, og legger føring for at politiet aktivt skal søke uttalelse fra veterinær.

Til slutt skal politiet utrede «om det finnes andre tiltak som kan forebygge fremtidig risiko». Dette er en generell, men svært viktig, avgrensing som gjør avliving uriktig i en rekke tilfeller som hittil har endt med at hunden mister livet. 

NOAHs leder Siri Martinsen, sammen med Stortingsrepresentant fra Venstre, Alfred Bjørlo utenfor Stortinget etter voteringen over hundeloven.
NOAHs leder Siri Martinsen delte ut gaver til partiene som har stått på hundenes side i arbeidet for en ny lov. Første politiker til å få en «hund» i gave var Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo fra Venstre.

Ny lov gir eier rett til tilbakebetaling ved uriktige vedtak

Et av de punktene NOAH mente det var viktig å endre for å sikre hunders rettsvern var å sørge for at hundeeiere ikke risikerer enorme regninger dersom hundene deres settes på kennel av politiet om det viser seg at det ikke var grunnlag for dette. Etter den gamle loven måtte eier stå for alle kostnader knyttet til kennelopphold, og fikk ingen av disse pengene tilbake selv om de vant frem i retten og reddet hunden fra avliving. NOAH mente dette svekket hunder og hundeeiers rettsvern, og kunne føre til at mange ikke turte å klage inn avlivingsvedtak i frykt for økonomisk ruin. Det åpnet også for at politiet hadde lav terskel for å ta hunder i forvaring, fordi det uansett ikke medførte noen risiko for dem dersom vedtaket viste seg å være feil. NOAH kjenner til en rekke saker der kostnadene har vært på mange hundre tusen kroner kun for kennelopphold.

I den nye loven har NOAH fått delvis gjennomslag, slik at politiet nå må stå for 70 % av regningen dersom det viser seg at de har tatt feil. I NOAHs opprinnelige forslag mente vi at politiet måtte stå for hele regningen om vedtak viste seg å være ugyldige. I tillegg mente NOAH at politiet burde betale de løpende kostnadene mens hunden står på kennel, og at dette så senere måtte dekkes av eier dersom vedtaket ble opprettholdt i retten. Dette ville sørget for en større likhet for loven, slik at folk med dårlig råd kunne ha lik mulighet til å klage. Mindretallet, ved Venstre, SV, Rødt og MDG spilte inn at at staten skal ta kennelkostnader inntil saken er avgjort for å sikre lik klageadgang for alle uavhengig av økonomi, og NOAH vil jobbe videre for at dette skal inkorporeres i loven senere. Loven gir likevel et noe større vern mot uriktige vedtak fra politiets side, da det i § 24 om forvaring nå er presisert at politiet kan «om nødvendig» ta hund i forvaring. Politiet kan altså ikke ta en hund i forvaring om det ikke er nødvendig, og andre tiltak heller kan brukes.

Retten til å si farvel

NOAH har arbeidet for å få lovfestet at eier skal ha rett til å besøke hunden dersom den tas i forvaring av politiet, og ha rett til å være tilstede under avliving av dyrevelferdshensyn. Mindretallet Venstre, Rødt, SV og MDG støttet NOAH i dette innspillet. Komiteen valgte heldigvis å gi eier rett til å besøke hunden for å ta farvel i de sakene som ender med avliving, og NOAH vil jobbe videre for at dette også skal gjelde under selve avlivingstidspunktet. NOAH har erfaring med at politiet bruker som emosjonelt pressmiddel at eier ikke får se hunden igjen, dersom de ikke aksepterer avlivingsvedtak med en gang. Dette vil de ikke lenger kunne gjøre.

NOAH har engasjert seg for mange hunder og deres kamp mot en hundefiendtlig hundelov. Her er en av dem, Bob, som NOAH var partshjelp for helt til Høyesterett. Bob fikk avlivingsvedtak etter at en politipatrulje på Grønland i Oslo, valgte å reagere på Bob uten at noe galt hadde skjedd, men fordi han var stor og sto bundet utenfor en butikk.  Etter å ha stresset Bob med en ufaglig «adferdstest» utført på åpen gate av politibetjenter som innrømmet å ikke kunne noe om hund, mente politiet at de hadde grunn for avlivingsvedtak mot Bob. Dette bygget blant annet på at han trakk i båndet mot forbipasserende og hoppet opp for å hilse. Bob ble dømt til døden, men overlevde fordi noen stjal han fra kennelen han var satt på. Bob fikk dø av alderdom, og utgjorde ingen fare for noen.

Loven sikrer fortsatt ikke fullt ut hunders rettsvern

Til tross for mange gjennomslag, er NOAH redd for at effekten av de gode intensjonene i loven fortsatt kan svekkes i praksis når politiet beholder rett til å avgjøre om en hund skal leve eller dø – uten å ha kompetanse på hunders adferd. Frem til siste stund forsøkte NOAH å arbeide for at krav om sakkyndig vurdering før avlivingsvedtak gjøres, skulle komme inn i lovens § 18 som gjelder avliving av hund. NOAH hadde støtte av mindretallet (V, MDG, SV og Rødt), men flertallet gikk dessverre inn for å vedta en lov uten denne viktige bestemmelsen.

NOAH fulgte debatten i Stortinget, og er ikke imponerte over flertallets argumenter mot sakkyndig vurdering. AP, SP, FrP og Høyre uttalte at vi har et «dyktig politi». NOAH har ikke betvilt at politiet er dyktige på det de er utdannet til – hindre og etterforske kriminalitet. Men de er faktisk ikke utdannet i kunnskap om hundeadferd – og da er det også urimelig at de skal bestemme over hunders liv og død bygget på vurdering av dyrets adferd. Dyreadferd er det imidlertid andre yrkesgrupper som kan mye om – og disse bør trekkes inn som sakkyndige. Landbruksministeren fremhevet selv at det finnes gode fagmiljøer på hund i Norge – hvoretter hun, helt uforståelig, konkluderte med at det ikke er «lurt» å pålegge politiet å bruke dem. Høyre spurte ministeren om det var riktig forstått av dem at politiet uansett ville måtte bruke sakkyndige ved behov, etter den generelle utredningsplikten. Ministeren svarte ja på dette. NOAH skal sørge for at politiet blir informert om at Stortinget faktisk la til grunn at sakkyndige skulle brukes, selv om de ikke ville vedta det.

NOAHs leder Siri Martinsen med en blandingshund som kom på NOAHs markering dagen før hundeloven ble vedtatt.

Hva med forbudet mot hunderaser?

Mange hunder har blitt avlivet fordi de er av «ulovlig rase» – eller rett og slett er blandingshunder uten papirer som ikke kan «bevise» at de er ulovlig rase. Mange lurer på hva den nye loven sier om raseforbudet. Regjeringen bestemte seg for å vurdere raseforbudet for seg. Derfor eksisterer fortsatt forskriften som forbyr enkelte hunderaser. Det eksisterer fortsatt en § 19 i den nye loven om «farlige hunder», men den er omformulert med vekt på uønsket trening av hunder (som f.eks. trening til å bite). Til slutt i paragrafen er det imidlertid hjemmel for forskrift om «farlige hunder», og det står «Med farlige hunder menes her hunder eller hundetyper som på grunn av en kombinasjon av mentale og fysiske egenskaper og evne til å påføre stor skade, utgjør en fare for mennesker eller dyr.» Å hevde at raser (hundetyper) er mer aggressive enn andre fra fødsel er ikke i tråd med forskning. Imidlertid er det klart at neon hundetyper er avlet f.eks. for å jage dyr. Det er uklart hva regjeringen ønsker å gjøre med forskriften om forbudte raser, men de har uttalt at de vil se på den. NOAH følger prosessen.

NOAHs standpunkt er at man ikke skal avlive dyr på grunn av utseende eller rase, men at man heller kan ha en forskrift knyttet til §21 i hundeloven, som handler om spesielle kompetansekrav til visse hundetyper. NOAH mener også at det skal være strengere krav til avl av hunder generelt og arbeider nå med innspill til en slik forskrift som Mattilsynet snart sender på høring.

Vil du se flere seire for dyrene?

Bli medlem i NOAH!