Ja til en hundevennlig hundelov

Til tross for mange gjennomslag i den nye hundeloven, er det noen viktige punkter som fortsatt må på plass. NOAH har fulgt med og sett at avlivingsvedtak har blitt gitt på grunn av mistolkning av regelverket og at hunder har blitt dømt til døden der andre tiltak burde benyttes. NOAH fortsetter derfor signaturkampanjen for en tydeligere hundelov som tar hensyn til hunden og ivaretar deres rettssikkerhet – også i praksis. Signer og hjelp oss med å få til de nødvendige endringene for en hundevennlig hundelov!

Bakgrunn

Da hundeloven ble vedtatt i 2003 var NOAH raskt ute med å påpeke at rettsvernet til hund og eier var for svakt, og at loven var blottet for kunnskap om hunders adferd. NOAH engasjerte seg i en rekke saker over flere år, der vanlige familiehunder fikk avlivingsvedtak på seg for normal hundeadferd.

I 2015 startet NOAH for alvor kampanjen for en ny hundelov i forbindelse med vår kamp for at hunden Bob skulle få leve. Hunden Bob ble beskrevet som svært rolig og snill av uavhengige adferdstestere, men retten dømte Bob til døden fordi det skulle «være en lav terskel for avliving av hund».

I 2017 fikk NOAH gjennomslag i justiskomiteen for at hundeloven burde endres. I 2019 ble ansvaret for loven flyttet fra Justisdepartementet til Landbruks- og matdepartementet. NOAH ga grundige innspill til begge departementer, og leverte inn underskrifter fra kampanjen. I 2022 fikk vi endelig en ny og forbedret hundelov.

Ny hundelov fra 2022: en delseier for NOAH

NOAH fikk gjennomslag for flere opprenskinger i den nye loven. Den nye hundeloven slår fast at «Hunder har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. (…) Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder»^[1]. Den legger også større vekt på eiers ansvar og forebyggende tiltak, og innfører kompetansekrav for hundeeiere. Før kunne politiet avlive alle hunder i en husholdning hvis én hund var involvert i en hendelse. Adgangen til å avlive flere hunder er nå borte. Det er også gjort endringer i grunnlaget for avliving.

Tidligere kunne hunder avlives på grunn av subjektiv «utrygghetsfølelse» eller fordi hunden hadde vært løs i strid med loven. Dette er nå fjernet, og brudd på ordensregler skal i stedet føre til tiltak mot eier, ikke mot hunden ved avliving. Ved vurdering av avliving må politiet nå også ta hensyn til om personen kan ha provosert angrepet, om andre tiltak kan forebygge fremtidig risiko og en veterinær skal vurdere om hundens helse kan ha påvirket adferden.

Din signatur er viktig for endringene i hundeloven som gjenstår

Den nye hundeloven er sterkt forbedret fra den gamle, men det kreves fortsatt endringer for at hundeloven skal være så bra som mulig for hundene. Med din signatur kan du hjelpe NOAH med et politisk gjennomslag for endringene som gjenstår:

1. Avgjørelser om hunders liv krever hundefaglig kunnskap

NOAH mener at det er nødvendig å lovfeste retten til adferdstester av en hundesakkyndig med formell kompetanse i hundeadferd og at dette skal tillegges vekt før avlivingsvedtak. På denne måten unngår man økt antall avlivinger på grunnlag av misforståelser av hundens adferd. En uheldig hendelse trenger ikke å bety at hunden er «farlig». Som ved eksempel at en leken hund misforstår en situasjon, eller at en hund har jaktatferd.

I tilfellet med hunden Sam, ble han sluppet ut ved et uhell og skadet trolig syv sauer. I denne saken ble ikke en adferdstest utført, tvert imot ble det brukt ressurser på å nekte innhenting av kunnskap som kan si noe om kjernen i vedtaket; hvorvidt hunden skiller seg fra andre «vanlige» hunder. NOAH betviler ikke at politiet er dyktige på det de er utdannet til, men utdannelsen har ingen krav om kunnskap om hundeadferd. Da er det også urimelig at de skal bestemme over hunders liv og død bygget på vurdering av dyrets adferd.

2. Kennelkostnader skal ikke betales av eier

I den gamle loven måtte eier stå for alle kostnader knyttet til kennelopphold, og fikk ingen av disse pengene tilbake selv om de vant frem i retten og reddet hunden fra avliving. I den nye hundeloven fikk NOAH delvis gjennomslag, slik at politiet nå må stå for 70% av regningen dersom det viser seg at de har tatt feil. NOAH mener at kennelkostnader ikke skal betales av eier før saken er ferdigbehandlet for å hindre dårligere rettsvern for hund og eier av økonomiske hensyn.

3. Avliving er kun siste utvei

I den nye loven skal politiet utrede «om det finnes andre tiltak som kan forebygge fremtidig risiko», før avlivingsvedtak vedtas. Dessverre finnes det flere eksempler som har endt med at hunden har mistet livet, selv om alternativer har vært tilgjengelige. Staten insisterte på at hunden Sam skulle avlives, og lagmannsretten ga staten rett. Men man kunne hindret at en lignende episode skjedde igjen uten å drepe hunden.

I dette tilfellet kunne andre løsninger være pålegg om saueaversjonsdressur, sikring eller eierskifte. Men avliving skal være siste utvei, og da er det ikke riktig at politiet har makt til å gå direkte til dette uten å innhentes kunnskap om hundens adferd. NOAH mener at loven bør presiserer enda sterkere at avliving kun er siste utvei – også i akutte situasjoner.

4. Rett til å ta farvel

NOAH arbeidet for å få lovfestet at eier skal ha rett til å besøke hunden dersom den tas i forvaring av politiet, og ha rett til å være tilstede under avliving av dyrevelferdshensyn. Den nye hundeloven gir eier rett til å besøke hunden for å ta farvel i de sakene som ender med avliving. NOAH jobber videre for at dette også skal gjelde under selve avlivingstidspunktet, som av dyrevelferdsgrunner er det viktigste tidspunktet for hunden.

5. Hunder skal ikke avlives på grunn av utseendet

NOAH erfarer at hunder fortsatt blir avlivet på grunn av sitt utseende, etter at den nye hundeloven trådte i kraft. Dette kan gjelde hunder som ikke har vært innblandet i noen «hendelse», men som politiet vedtar avlivet fordi de mistenker «ulovlig rase». Den nye loven forbyr imidlertid ikke raser, men «aggressive individer». Politiet bruker forskrifter som ikke er oppdatert, for å gjøre vedtak om «ulovlig rase». Selv om loven krever at adferdstest utføres for å avgjøre om et individ er «aggressivt», har ikke politiet gjort dette.

Det er i stor grad blandingshunder som rammes av politiets vedtak, og eier har omvendt bevisbyrde og må «bevise» at hunden er lovlig. I Armani-saken skrev politiet selv i vedtaket at «det ved tilfeller av blandingshunder bemerkes at det i praksis er tilnærmet umulig for hundeholder å dokumentere hundens lovlighet.» Man kan ikke ha en rettsløs tilstand for blandingshunder – hunder bør ikke avlives på grunn av utseendet.

Hva har skjedd i NOAHs kampanje for en bedre hundelov?

Våren 2022 overleverte NOAH over 80 000 signaturer fra denne kampanjen til Landbruks- og matdepartementet, og kort tid etter kom lovforslaget til Stortinget. NOAH jobbet hardt for å sikre flere viktige endringer – noe vi delvis lykkes med. Kampen er likevel ikke over og noen viktige endringer gjenstår. NOAH jobber videre for dette.

Hva kan du gjøre for å påvirke?

• Skriv under og del NOAHs underskriftskampanje for en hundevennlig hundelov.
• Del informasjon om temaet i sosiale medier.
• Bli medlem i NOAH og støtt arbeidet for dyrs rettsvern.