De putter skarpkantete metallbitt i munnen på hestene, binder tunga fast med nylonstrømper og trykker gummipropper i ørene på dem. Torturens mål: de store pengene.
Det faller duskregn fra en blygrå himmel ned på travbanen München-Daglfing. Bane og veier er gjørmete og tilskuerne våte; men på tribunen er det øredøvende leven. Travsportentusiaster og spillere skriker, jubler og banner. Årsaken til levenet er utfordreren «Lubelle»: Med virvlende hover spurter hoppa forbi favoritten «Kandy Sugar» på oppløpet og vinner.
Knapt noen tilskuer aner at dyreplageri er en del av denne sporten, og at de godmodige traverne blir plaget og tynet av trenere og kusker. Travsport er knallhard forretning som ikke tar hensyn til dyrs egenverdi – det tas kun hensyn til penger.
At dyrenes interesser ikke teller, er åpenbart: «Lubelle» og de fleste andre travhestene er «snørt sammen som pakkepost», ifølge baneveterinær Dr. Maximilian fra München. Hestenes hode sitter fast i et nettverk av tømmer og reimer, over mulen sitter jordblenderen – skylapper som hindrer hesten i å se ned på bakken, og i munnen har den metallbitt. I ørene sitter plastpropper på størrelse med gåseegg, og tungen er bundet til underkjeven med en nylonstrømpe. Denne tvangstrøyen av tømmer sørger for at dyrene foran sulkyen hverken kan heve, senke eller snu hodet: Skallen blir dratt opp av overchecken(checkrem?) – et system av belter som løper fra «checkbittet» i overkjeven over hode og nakke til ryggen, som gjør at hesten har ryggen i svai og dermed blir forhindret fra å galoppere. For ved galopp – hestens raskeste gangart, som er forbudt i travsporten – må hestene ha rund rygg.
«Knapt noen tilskuer aner at dyreplageri er en del av denne sporten, og at de godmodige traverne blir plaget og tynet av trenere og kusker.»
I tillegg presser «hodestenger» sammen hesteskallen fra begge sider: «Sidestenger» på sulkyen retter ut resten av kroppen. Dr. Grundler, lærer ved yrkesskolen for hesteoppdrettere i München-Land, sier følgende: «Jeg har ikke noe å innvende mot én hodestang. Sitter det derimot en på hver side, i tillegg en check oppe og en springtømme under, er dyret presset inn som i en korsett.» Man krever at hestene «gjennomfører løpet som spent fast i en skruestikke».
Skylapper, ørepropper, tungebånd og resten av sado-utstyret tjener til å tvinge hestene til en unaturlig bevegelsesmåte – høyhastighetstrav. «Vanligvis traver en hest lite: travet er ikke noe annet enn overgang mellom skritt og galopp», sier Dr. Maximilian. En hest på beite skifter ved 20 eller 30 km/t fra trav til galopp. «Lubelle» får derimot ikke slå over: Hun må også ved høyere hastigheter fortsette å trave. Travere kommer opp i nesten 60 km/t i spurten. Dette klarer hester ellers bare med store galopphopp. Når traverhovene trommer over banen i stakkato, er den fysiske belastningen sammenlignbar med den mekaniske belastningen på en bilmotor som kjører i høy hastighet i lavt gir.
På Daglfing travbane i München røper strømpeknuten under haken hos 40-50 prosent av hestene, at tungen deres er bundet fast. Hvorfor? Bittet av stål som ligger på hestetungen volder dyrene smerter. Hvis tungen ikke var bundet fast, ville de legge den over fremmedlegemet av metall for å dempe smerten. Siden bittet da ikke ville gjøre så vondt, ville hestene nesten ikke reagere på tømmene.
«Når traverhovene trommer over banen i stakkato, er den fysiske belastningen sammenlignbar med den mekaniske belastningen på en bilmotor som kjører i høy hastighet i lavt gir.»
Men knepet med nylonstrømpen kan føre til store skader på tungen. Professor Schatzmann, direktør ved hesteklinikken på universitetet i Bern, kan fortelle følgende: «Store arr som et tegn på at tungen ble bundet fast, er ikke sjeldne.» Det hender til og med at tungens ytre deler dør. Klarer ikke hesten å dempe kantene fra et «skarpt» bitt, kan det ifølge Dr. Maximilian oppstå store blemmer og blødende, verkende hull i munnen hvis kusken drar hardt. «Noen bitt er sanne torturinstrumenter», ifølge Dr. Maximilian.
Stort sett alt som lar seg dytte i munnen på traverne, er tillatt – også simple torturinstrumenter. Et eksempel er «knebeltrinsen» med kobberdreid munnstykke. «Det hadde vært en smal sak for forbundet å lage en liste over trinser som skåner hesten – og forby resten!», sier Dr. Grundler. Professor Preuschoft fra Universitetet i Bochum har målt at bittene graver seg med opp til 80 kilos trykk inn i hestenes gane, lepper og tannkjøtt: «Disse forferdelige bittene er et anliggende for dyrevernet!», sier han.
Øreproppene av plast er en plage for dyrene, hesten viser motstand når de blir dyttet inn i ørene. Kuskene innrømmer at lydisolatorene ikke er ment å skåne hestens nerver, men at de brukes som «akustisk pisk»: På oppløpet river kusken proppene ut av ørene på hesten, ved hjelp av en line. Dette plutselige lydsjokket gjør, ifølge en aktiv utøver, at «hesten slår på turboen de siste meterne».
«Konsekvensen av å bruke unge hester i løp er blant annet seneskader, muskelskader, bruskdefekter i leddene, leddbetennelser og beinbrudd som følge av tretthet.»
Grusommere enn pisk, bitt og lydterror er, etter Dr. Maximilians mening, det faktum at unge hester slites ut. Kroppen til to- og treårige hester er uferdig og mottakelig for skader. Konsekvensen av å bruke unge hester i løp er blant annet seneskader, muskelskader, bruskdefekter i leddene, leddbetennelser og beinbrudd som følge av tretthet.
Avdankete travere egner seg sjelden som ridehester. «Åtte av ti havner hos slakteren», sier Andrea Grill fra «Deutsches Tierhilfswerk». Dr. Maximilian som selv er aktiv rytter beklager også at det ikke finnes noen begrensning for hvor mange løp en hest kan brukes i per år. «Mange travere må løpe 50 ganger per sesong. Det er mord; dyrene ødelegges fysisk og psykisk!», sier han. «Og når hestene får angstnevroser, som f.eks travbanefobi, reagerer kuskene bare med enda nye tvangsmidler. Det er tragisk.»
Norsk Travsport
Det finnes mange likhetstrekk mellom travsport i de ulike land, inkludert Norge, når det gjelder utstyr som tas i bruk såvel som belastningene for hesten. Nedenfor er en oppdatert liste fra Det Norske Travselskap, gjeldende fra og med januar 1998, over utstyr til hest som ikke er tillatt. Oversikt over vanlig utstyr som benyttes i travløp i Norge følger også.
Ikke tillatt/godkjent brukt
- Bitt på som har en diameter på under 9 mm ved berøringspunktet i hestens munnvik.
- Bitt som består av mer enn 3 munndeler.
- Bitt hvor ikke munndelene er slette og har oval eller rund form.
- Crescebdobitt under 7 mm ved berøringspunktet i hestens munnvik.
- Rette gummi- eller lærbitt uten stålkjerne som ikke er sikret med sikkerhetslenke.
- Ingen typer av snarebitt.
- Drasjekk/patentsjekk uten påsatt skrue/karabinkrok ved normalt oppsjekkingspunkt.
- Hodestang uten teleskopvirkning.
- Hodestang uten pigger, børster eller andre innretninger.
- Dobbelsidig bruk av hodestang.
- Stenge synet på et øye på hest som har syn på begge.
- Sprutmaske eller lignende av fast materiale som stikker utenfor hestens nese/mule.
- Sele uten hjelpegjord eller lignende sikring.
- Uten slagreim for hest som tidligere har slått i travløp.
- Sele uten bryste eller lignende sikring.
- Hobbles både i konkurranse og under trening.
Utstyr som benyttes i travløp
- ØREHETTE benyttes for lydvare hester.
- SKYLAPPER hindrer hesten i å se til siden.
- JORDBLENDER hindrer hesten i å se i bakken.
- HODETØYET
- CHECKREM for stabilisering av hodet.
- MARTINGAL holder bittet på plass i hestens munnviker.
- SIDESTENGER brukes av kusken til å støtte hesten.
- ALBUEBELEGG for beskyttelse.
- KNEBELEGG for beskyttelse.
- SENEBELEGG for beskyttelse.
- BUSSER for balansering av hesten.
- VEKTER for balansering av hesten (mindre galopprisk).
- BANDASJE for beskyttelse og støtte.
- BAKBENSBELEGG for beskyttelse.
- SKALPER til beskyttelse mot skader av egne spark.
- SELETØY
- KJØRETØMMER er festet til bittet i hestens munn. Til å styre og bremse med.
Fra det tyske magasinet «Stern» nr. 20/1997, av Gerd Schuster, til norsk ved Volkmar Timmermann
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1998.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
