TV-program fra Grønland har vist oss skyggesiden ved dette landet – sledehunder som står lenket uten ly for ekstreme værforhold, som blir jaget med lange pisker foran sledene og som straffes hardt for den minste lille feil de måtte gjøre. Men nå viser det seg at dette bare er en del av de prøvelser som hundene gjennomgår.
«Mange hunder uten daglig tilsyn vikler seg inn i lenkene og skades hardt eller kveles.»
Den norske veterinæren, Marit Holm, som sammen med en dansk veterinær dekker sledehund-distriktet på Grønland med 21.000 sledehunder, kan fortelle om grusomme forhold. Mange hunder får kinntennene slått ut med hammer for å hindre dem i å gnage over seletøyet. Dette er lovstridig, men er likevel vanlig i de ytre distriktene, og er et stort problem nordpå, indirekte som følge av myndighetenes påbud om å holde sledehunder permanent bundne. Mange hunder uten daglig tilsyn vikler seg inn i lenkene og skades hardt eller kveles. Andre står med åpne sår etter seletøyet, som de aldri kommer ut av. Disse hundene er ofte utsultet, mange fores bare en gang i uka i de periodene de ikke arbeider, andre sulter og fryser i hjel i lenkene sine når eierne overlater dem til seg selv. Det finnes spesielle øyer på Grønland, der sledehunder etterlates om sommeren når det ikke er bruk for dem til fangst eller turisme. Om høsten når de hentes, er mange av dem døde. De som har overlevd har gjerne spist kameratene sine. Som om dette ikke er nok, er det ikke uvanlig at hunder som skades under sledeturer blir etterlatt for å dø i sporet. Dette skjer også under inuittenes årlige hundeløp. Andre hunder avlives når de ikke lenger klarer å trekke de tunge sledene.
Kjemper mot hundemishandlingen
Marit Holm har vært på Grønland i 3 år, og har sett svært mange hunder bli mishandlet: – Hundene på Grønland blir ofte behandlet som ting, sier hun. – De blir fôret for dårlig, og det blir sjelden passet på at de har nok vann. Mange mener at hundene ikke skal ha mat hvis de ikke arbeider. De ser ofte ikke til hundene sine hver dag. Ofte står de i kjetting, og der kan de vikle seg inn og få store kjøttsår eller i verste fall kveles uten at noen oppdager det, forteller Holm.
Under dyrlegenes reise rundt i landet i fjor sommer, ble det funnet 62 hunder som var døden nær av utmagring og ikke kunne reddes. Holm anslår at nærmere 70 prosent av alle sledehundene på Grønland mishandles i større eller mindre grad. – Noe av det verste jeg har sett er “hundeplasser” der dyrene står tynne og nedkjølte. De kan ikke reise seg. Det er utrolig tøft. Jeg forstår ikke hvorfor folk kan gjøre noe sånt mot sine dyr, sier Holm, som ikke vet hvor lenge hun orker å jobbe som veterinær på Grønland.
Internasjonale kampanjer kan gi resultater
Etter at Marit Holm avslørte de groteske forholdene, har NOAH og flere andre organisasjoner internasjonalt lansert protestkampanjer på nett for hundene. I løpet av kort tid ble tusenvis av underskrifter samlet inn, og e-poster fra alle verdensdeler har regnet inn til hjemmestyret på Grønland. Etter omfattende internasjonalt press, har nå hjemmestyret foreslått en handlingsplan for å motvirke mishandling og vanskjøtsel av sledehunder. Denne planen innebærer blant annet opplysningskampanjer og et tettere samarbeid mellom regjering, veterinærer, hundeinspektører og sledehundorganisasjon.
Det er et steg i riktig retning, men ennå gjenstår det å se om hjemmestyret setter handling bak ord, og om handlingsplanen vil bety reelle forbedringer for hundene. Fortsatt er forholdene for hundene fryktelige. Øyenvitner kan fortelle om hunder som står til knærne i vann, uten et tørt sted å ligge, samtidig som hjemmestyret hevder at hundene ikke har behov for hundehus. Per i dag er det ikke krav om hundehus for andre enn tisper med valper, det finnes ingen regler for oppbinding og en vag formulering sier at sledehunder skal fôres og gis vann, uten å presisere hvor ofte. Det er heller ikke forbud mot bruk av pisk og andre fysiske tvangs- og avstraffelsesmetoder. Det trengs derfor fortsatt omfattende press på hjemmestyret, for å beskytte hundene mot mishandling og erkjenne deres rent basale overlevelsesbehov, samt deres behov for naturlig adferd, utfoldelse og trivsel.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2007.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- VG.no, 05.02.2007
- «Tag til Grønland og kom i dårlig humør”, Hesteinternatet, Peter H. Vielsted (1999)
- Grønlands hjemmestyre, Nanoq.gl (Hentet 2007)
