Seier for dyrene - hundeloven endres!

Veien mot en ny hundelov har vært lang. NOAH har i årene siden 2004 engasjert seg for en lang rekke familiehunder, blant de mest kjente sakene er hunden Bamse, og hunden Bob. I over 15 år har NOAH engasjert seg for hunders rettsvern. I tillegg til politisk arbeid, en rekke innspill og møter med politikere, justisdepartementet og landbruksdepartementet har NOAH arrangert to store markeringer for hunders rettsvern, og har samlet inn over 50.000 signaturer for å kreve en ny hundelov.

Høsten 2019 deltok NOAH på innspillsmøte i landbruks- og matdepartementet, der vi holdt innlegg om hvorfor vi mente det var viktig å endre loven, og hvilke endringer som måtte på plass for å sikre hunder og hundeeieres rettsvern i Norge. NOAHs fagmedarbeidere skrev også et omfattende innspill som ble sendt inn i etterkant av møtet. Landbruksdepartementet lovet at arbeidet med å gjennomgå alle innspillene skulle gjøres i løpet av våren 2020. Siden den gang har NOAH henvendt seg gjentatte ganger til departementet for å be om oppdatering og fortgang i saken.

Loven skal endres

Oktober 2020 kom endelig Landbruks- og matdepartementet med nyheten NOAH og dyrevenner i Norge har ventet på i årevis – loven skal endres! Departementet melder at de vil igangsette arbeidet med et endringsforslag, som så vil sendes på høring våren 2021. En høring betyr at det åpnes for at både organisasjoner, privatpersoner og andre som har interesse av hundeloven kan sende inn sine innspill, og si sin mening om endringsforslaget. Deretter vil departementet gjennomgå disse innspillene, og eventuelt endre på forslaget som ble lagt på høring, før dette til slutt fremmes som lovproposisjon på Stortinget. Departementet opplyser om at de tar sikte på å kunne fremme en lovproposisjon til Stortinget våren 2022. Les skriv fra landbruksdepartementet her.

Det betyr dermed at det enda er 2 år ventetid frem til vi har en ny hundelov, men dette er et veldig viktig steg på veien for å sikre hunders rettsvern, og NOAH er svært glade for at arbeidet endelig er i gang.

Hva må endres i loven for å sikre hunders rettsvern?

NOAHs innspill til hundeloven inneholdt en lang rekke endringer vi mener er nødvendige for å best sikre hunders rettsvern, og fremme respekt og kunnskap om hunden. Vi er glade for at departementet har lyttet til flere av NOAHs innspill.

Endringer knyttet til kostnader om forvaring:
Dette er et av punktene NOAH har spilt inn, og som departementet har varslet at de vil se på.  Slik hundeloven er i dag er det eier som må stå for alle kostnader knyttet til kennelopphold om politiet henter familiehunden. Disse kostnadene må eier dekke i sin helhet, selv om det senere skulle vise seg at hunden har fått avlivingsvedtak på feil grunnlag, og vedtaket oppheves etter klage, eller i retten. Det finnes flere saker der hunder har stått over 1 år på kennel før sak er avgjort i retten. Ett år på kennel for en hund kan koste 80.000-90.000 kroner. Det virker urimelig og bryter med den allmenne rettsoppfatningen at man ikke skal få refundert disse kostnadene hvis man vinner saken, og politiets opprinnelige vedtak blir kjent ugyldig.

NOAH mener også at terskelen for å ta hunder i forvaring er for lav slik det praktiseres i dag. NOAH mener terskelen bør heves ved lovendring, ved at det fortrinnsvis bør pålegges begrensninger i hundeholdet inntil saken er avgjort, fremfor å sette en hund i forvaring. Les mer i vårt innspill.

Presisering av ordlyden og definisjon av ulike begreper:
Nok et punkt der departementet har lyttet til NOAHs innspill. NOAH har siden loven ble vedtatt advart om at begrepene «angrep» og «skade» ikke er definert i loven, og tolkes svært vidt. NOAH mener det ikke kan ha vært lovgivers mening at en hund som f.eks kun er kontaktsøkende, og ikke aggressiv, skal kunne kreves avlivet. Sånn som begrepene nå brukes, kan hilsing og lek defineres som «angrep». Begrepet «skade» omfatter «så vel fysiske, psykiske og ideelle skader» – og det er ingen nedre grense for «skade». En som er svært redd hunder, kan dermed hevde å bli påført «skade» etter loven bare ved å være i en situasjon med en hund – uavhengig av hvordan hunden oppfører seg. NOAH mener også at begrepet «utrygghetsfølelse» bør fjernes fra loven. «Utrygghetsfølelse» er i flere saker brukt som selvstendig grunnlag i dommer for å begrunne avliving. Det åpner for dom basert på subjektiv følelse, selv om det basert på en konkret og objektiv vurdering ikke finnes reell grunn til utrygghet. Når en følelse gir grunnlag for å avlive en hund, gir det et svært uforutsigbart rettsvern.

Opphevelse av raseforbudet:
Departementet har ikke uttalt seg om dette foreløpig, men dette er en av endringene NOAH mener bør inn i en ny hundelov. Fordi forskriften mangler faglig belegg for forutsetningen av at noen hunder er født farligere enn andre. Og fordi forskriften rammer alle papirløse hunder – omplasserte og blandinger – og har omvendt bevisbyrde, hvilket bryter et viktig rettslig prinsipp. NOAH har i løpet av årene siden loven ble vedtatt i 2004 sett en rekke eksempler på helt vanlige familiehunder, som aldri har vært involvert i en hendelse, bli avlivet kun fordi de lignet en «ulovlig rase», og familien ikke hadde papirer til å bevise hvilken rase deres blandingshund var. Les mer om dette i vårt innspill.

Vurdering av hundefagkyndige i rettsaker etter loven:
NOAH ser at saker dømmes på svært tilfeldig grunnlag og at hundefaglig ekspertise vektlegges mindre enn følelser og usubstansierte fordommer mot hunder. Krav om fagkyndighet bør inngå i loven.

NOAH har i tillegg en lang rekke andre innspill, og vil fremme disse, og flere på nytt når loven kommer på høring i 2021. NOAH mener også den nye loven bør inneholde dyrevelferdsregler for å best sikre hunders velferd. Med fokus på dyrevelferd, hunders adferd og egenverdi i en ny lov, håper NOAH at man lettere kan rette skytset mot eiere som behandler hunden dårlig istedenfor mot hunder som selv er ofre. Du kan lese vårt innspill sendt til landbruksdepartementet høsten 2019 i sin helhet her. 

Engasjement nytter!

NOAHs arbeid gir resultater, og slik som vi vant frem for pelsdyrene i forbudet mot pelsdyroppdrett, vil vi også vinne frem for hundene. Tusenvis av mennesker stilte opp på NOAHs markeringer for å kreve rettferdighet for hunder, og en ny hundelov, og over 50.000 dyrevenner har hittil signert NOAHs underskriftskampanje for ny lov.

NOAH vil rette en stor takk til alle som har støttet oss i kampen for en ny hundelov! Til alle de som har stilt opp på markeringer, som har signert, og som ved medlemsskap i NOAH hver eneste måned bidrar til at vi kan få til endringer for dyrene! NOAH vil også rette en takk til Venstre, som tidlig i prosessen tok tak i hundeloven, og fremmet et representantforslag om at loven burde endres.

Vi håper dere alle vil fortsette å engasjere dere, og signere for en ny hundelov – vi gir oss ikke før vi har fått den beste hundeloven norske hunder kan få!