NOAH mener avliving ikke kan være eneste "løsning" i hundesaker
Mange har hørt om Teddy-saken, og sett at NOAH har involvert seg i denne. I denne artikkelen kan du lese om hvorfor NOAH mener politiet bør se på andre tiltak, og hvordan NOAH arbeider for hunders rettsvern.
NOAH har arbeidet for hunders rettsvern i over 15 år, og har involvert seg i en lang rekke saker i løpet av den tiden. F.eks Hundene Bob, Bamse, Nala og Quercus. Alle sakene illustrerer forskjellige måter hundeloven kan ramme vanlige familiehunder, og hvordan politiet i alt for liten grad vurderer andre tiltak, enn avliving. NOAH har i mange år jobbet for at kunnskap om hunders atferd må inn i hundeloven. Det er urimelig å kreve at hunder til enhver tid skal oppføre seg forutsigbart og slik vi mennesker ønsker, og det vitner om manglende kunnskap om hunders atferd, dersom man mener at enhver uønsket hendelse bør føre til avliving. Fellestrekket for alle disse sakene er at politiet har vedtatt avliving, uten å vurdere andre måter å sikre disse hundene på.
Hundeloven paragraf 18 sier; «En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak.» Altså, politiet verken må, eller bør, gå direkte til å fatte et avlivingsvedtak når hunder er involvert i hendelser der mennesker skades. Til tross for denne formuleringen er avliving, i så godt som alle saker, første og eneste «løsning» politiet velger.
Videre utdyper paragraf 18: «Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.» Altså, dersom det anses praktisk, altså gjennomførbart på en rimelig måte, og forsvarlig, altså på en måte som forhindrer fremtidige hendelser, så skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.
Med denne informasjonen på plass, så kan vi så gå videre for å se på Teddy-saken, og hvorfor NOAH har involvert seg:
- Teddy er en liten hund, med svært begrenset skadepotensiale.
- Gjennom en atferdstest har en hundeekspert med bakgrunn i politiets egen hundepatrulje, konkludert med at Teddy ikke er en farlig hund.
- Den fremtidige risiko for hendelser kan avverges ved bruk av munnkurv, som er et enkelt tiltak.
- Den «faren» Teddy utgjør i fremtiden kan forebygges, og minimeres ved omplassering til hundefagkyndig person, og ved trening.
- Omplassering er praktisk mulig, da NOAH har tilbudt seg å i samarbeid med politiet og hundetrenere, finne et egnet hjem til Teddy.
Med disse punktene kan man se at det er både praktisk mulig, og forsvarlig å omplassere Teddy. Noe NOAH har påpekt overfor politidirektoratet både i form av klage på avlivingsvedtak og i et faglig innspill der omplassering bes vurdert.
I brev til Politidirektoratet har NOAH blant annet påpekt: «NOAH mener POD har gjort vedtaket på grunnlag av ufullstendig analyse av årsaken til at Teddy kom i slike situasjoner (og at dette skjer mange små hunder), og heller ikke reelt sett har vurdert mindre inngripende tiltak. NOAH ber om at POD – i lys av politiske prosesser og hundefaglig kunnskap som affiserer denne saken – omgjør sitt vedtak, og velger en kombinasjon av sikringstiltak, ev. med omplassering, som vil føre til eliminering av fare for fremtidige hendelser. NOAH understreker igjen at vi er villige til å overta ansvaret for Teddy og finne et nytt hjem, dersom dette kan redde ham fra avliving. Dette bekrefter at omplassering er praktisk mulig.»
Videre har NOAHs veterinær gitt innspill om hundeadferd og normale reaksjoner for hunder. Dersom Teddy vedtas avlivet, vil dette kunne få konsekvenser for en rekke andre små hunder. Det er ikke uvanlig at små hunder, som er usikre, kan ha en fryktreaksjon lik den Teddy har hatt. : «Det er en falsk trygghet å gi inntrykk av at hunder er unormale hvis de forsvarer seg med bitt. Særlig små hunder som kan bli behandlet som «dukker», er ofte i en situasjon hvor det er fare for bitt/markering – uten at dette har noe med «hundens egenskaper» å gjøre, men det faktum at de er mer utsatt (fordi de er små og blir behandlet deretter) og at trening på trygghet og sikring av hundens behov for fred ikke er ivaretatt. Det er urimelig å forvente at ingen hunder skal bli skremt, og at skremte hunder ikke skal få anledning til å avlæres dette, men kun avlives om skaden er skjedd.»
NOAH etterspurte tidlig i desember, da vi fikk vite om saken, informasjon om Teddys tannhelse, da vi vet at mange småhunder er disponert for å få tannproblemer, og dette kan føre til adferdsproblemer grunnet smerte. Hvis en hund blir redd for å bli tatt på, og napper, glefser når folk er borti hoderegionen, bør det første tiltaket være en veterinærundersøkelse for å sjekke om hunden faktisk kan ha vondt. NOAH har nylig fått informasjon om Teddys tannhelse, og det viser seg av undersøkelse 14. januar at Teddy har omfattende betennelse rundt tennene (periodontitt), og veterinær anbefalte å trekke 19 tenner. Teddy ble tatt inn av politiet før dette ble iverksatt. NOAH mener dette er helt sentralt for saken, og at fysisk undersøkelse av Teddy burde vært gjort på et mye tidligere tidspunkt, samt også være noe politiet var interessert i. Symptomene på periodontitt kan bl.a. være adferdsmessige («aggresjon, irritabilitet»[ref anicura not found] ). Som veterinærklinikker bekrefter; «Hunder og katter klarer seg godt uten tenner».[ref evidensia not found] Med disse tilleggsopplysningene om Teddys sak, mener NOAH at trekking av Teddys tenner er en sentral del av løsningen for hunden: Med omfattende periodontitt vil ofte stadig flere tenner bli affisert, og dette er derfor helsemessig forsvarlig og en fordel for hunden. Ved tanntrekk vil også risiko for fremtidige hendelser bli eliminert; ikke bare fjernes smerte som kan være grunn til at Teddy har følt seg utrygg i visse situasjoner, men politiet kan ikke hevde at en hund uten tenner medfører vesentlig risiko for bitt. Saken viser at det er svært viktig å undersøke hva som kan ligge bak en «hendelse», og ikke gjøre avlivingsvedtak som ren rutine.
NOAH mener i Teddy-saken, som i andre saker vi har arbeidet med, at politiet er nødt til å vurdere andre tiltak. Å avlive et dyr er et svært inngripende tiltak, og bør kun vurderes etter at andre tiltak er vurdert. NOAH vil derfor følge saken videre, og vil fortsette arbeidet for å endre hundeloven, slik at loven bygger på respekt for hunder, og kunnskap om deres atferd. Les gjerne her hvilke endringer NOAH ønsker i en ny lov.
Da enkelte har tatt kontakt med NOAH for å spørre, så vil vi avslutte med å oppklare eventuelle misforståelser:
Pengeinnsamlinger (Spleis), samt underskriftskampanje for Teddy, ikke er gjort i regi av NOAH. Disse er initiativer startet av engasjerte privatpersoner, og har ingen kobling til NOAH.
NOAH har en underskriftskampanje for å endre hundeloven, som har gått over flere år, uavhengig av Teddysaken. Signér gjerne NOAHS underskriftskampanje her
Vil du støtte NOAHs arbeid for hundene? Bli medlem i NOAH!