NOAH arbeider for en endring av hundeloven


For en tid tilbake var NOAH, sammen med NKK i møte med Venstre om hundeloven. Nå har Venstre kommet med et represententforslag om en endring av loven, og NOAH var selvsagt tilstede på høringen for å tale hundenes sak.

NOAH påpekte allerede da Hundeloven og raseforskriften kom, at rettsvernet til hund og eier var for svakt, og at loven inneholdt formuleringer som ville kunne få helt urimelige konsekvenser.

Dagens hundelov gjør hunder og hundeeiere nærmest rettsløse.

Erfaringene gjennom 14 år bekreftet NOAHs frykt – loven er i en rekke tilfeller blitt anvendt urimelig, og lovens bokstav tillater dette. NOAH har arbeidet med mange saker hvor fortvilte hundeeiere plutselig befinner seg i en situasjon hvor familiehunden er tatt i forvaring og trues med avliving for grunner som er svært vanskelige å forstå. Eiere har brukt store summer på å prøve å redde hundene sine i rettssystemet – summer som står for deres egen regning selv i de sakene hvor rettssystemet til slutt gir dem rett.

Gjennom vår erfaring med å hjelpe hundeeiere og hunder i slike situasjoner ser vi et mønster:

Det skal lite eller ingenting til for å kreve en hund avlivet. Praksis varierer sterkt hvordan politiet håndterer saker som blir anmeldt.

Konfliktråd eller tiltak som bedre sikring av hund, bøter el.l. blir ikke nødvendigvis brukt i saker der det er relevant. Politiet mange steder synes å betrakte umiddelbar ivaretagelse og avliving som en enkel måte å løse sakene på – da lovens bokstav faktisk gir rom for urimelig bruk av dette virkemiddelet.

Raseforbudet har blitt håndhevet med avliving i saker hvor det ikke foreligger noen som helst grunn for reaksjon mot hundeholdet for øvrig, og overfor blandingshunder som eier ikke har stamtavle på (de fleste). Det er i alle disse sakene eier, den anmeldte, som har bevisbyrden og er skyldig inntil motsatte er bevist.

I vurdering av om hunden kan leve videre eller tilbakeføres til eier, vektlegges «utrygghetsFØLELSE» – selv om det fremkommer at grunnlaget for at hunden ble tatt i forvaring i første omgang var sviktende. Når en følelse gir grunnlag for å avlive eller frata eier en hund, gir det et svært uforutsigbart rettsvern.

En hund som ligner en «ulovlig» rase kan avlives dersom ikke eier kan fremlegge stamtavle.

Vurdering av hundefagkyndige i rettsaker etter loven

Vi ser at sakene dømmes på svært tilfeldig grunnlag og at hundefaglig ekspertise vektlegges mindre enn følelser og usubstansierte fordommer mot hunder. Krav om fagkyndighet bør inngå i loven.

Kostnader ved rettslige prosesser (§ 26)

Loven bør i klartekst si at utgifter til forvaring av hund skal refunderes hundeeier dersom grunnlaget for at hunden ble tatt i forvaring kjennes ugyldig. Slik det nå er risikerer politiet lite når de gjør feil – mens eier pålegges kostnader selv om det ikke har vært grunnlag for vedtaket mot hunden.

Opphevelse av raseforbudet

Fordi forskriften mangler faglig belegg for forutsetningen av at noen hunder er født farligere enn andre. Og fordi forskriften rammer alle papirløse hunder – omplasserte og blandinger – og har omvendt bevisbyrde, hvilket bryter et viktig rettslig prinsipp.

I tillegg mener NOAH det er behov for ytterligere endringer i loven:

1) Grunnvilkåret for å kreve avliving (§18)

Grunnvilkåret «angrepet» for å kunne kreve en hund avlivet etter §18, bør presiseres i loven. NOAH har grunn til å tro at det ikke har vært lovgivers mening at en hund som beviselig bare er kontaktsøkende, og ikke aggressiv, skal kunne kreves avlivet. Men slik loven nå er kan den praktiseres med krav om avliving for episoder hvor hilseglade hunder hopper opp på et menneske.

2) Forvaring (§24)
Terskelen bør heves ved lovendring, ved at det fortrinnsvis bør  pålegges begrensninger i hundeholdet inntil sak er avgjort, fremfor å sette en hund i forvaring.

Alle hunder fortjener et trygt liv – hundeloven må endres!

3) Begrepet «utrygghetsfølelse» er ikke egnet til å sikre begge parters rettsvern 

Begrepet utrygghetsfølelse innebærer at hundeeiers motpart i rettssystemet automatisk har makt til å avgjøre hund og hundeeiers skjebne – da en følelse ikke kan bevises eller motbevises med faktiske forhold, og anklage mot hund/hundeeier dermed kan oppstå og prosederes på svært uforutsigbart grunnlag.

NOAH arbeider hardt for å få på plass endring av hundeloven, slik at den til forskjell fra i dag vil være basert på kunnskap om hunders adferd, og formidle respekt for dyr!

Hjelp oss med dette! Send en epost til justis@stortinget.no og skriv noen ord om hvorfor hundeloven må endres!