Klare forbedringer i ny hundelov som sendes til Stortinget

NOAH roser regjeringens forslag til ny hundelov for å vektlegge kunnskap om hunders adferd, og fokusere på tiltak overfor eier. NOAH fikk gjennomslag for behovet for ny hundelov, da Stortinget kom med anmodningsvedtak i 2017. Fem år etter sendes en ny lov tilbake til Stortinget.

– NOAH har jobbet for å endre hundeloven helt siden den ble vedtatt i 2004. Den nåværende hundeloven er i liten grad er basert på kunnskap om hunders adferd, og har ført til mange triste skjebner med avliving av familiehunder. I utkastet til ny lov er denne kritikken blitt tatt til følge. Formålsparagrafen sier nå at «Hunder skal behandles og bli ivaretatt på en slik måte som overensstemmer med og tar hensyn til deres natur.» Det signaliserer at loven skal være en lov for både hundene og samfunnet for øvrig – ikke en lov mot hunden, slik vi har hatt i så alt for lang tid, uttaler veterinær i NOAH, Siri Martinsen.

NOAH har involvert seg i en rekke avlivingssaker om hunder, og var bl.a. partshjelper for hunden Bob i Høyesterett. Organisasjonen har gjentatte ganger kritisert hundeloven for å være diffus i forhold til begreper som fører til avliving, og for at avliving ofte er blitt brukt som førstevalg av politiet. Kritikken er hørt av departementet, som bl.a. har tatt ut ordet «utrygghetsfølelse» fra loven, fordi det gir avlivingsvedtak på et for subjektivt grunnlag.

– Den nye loven har klarere definisjoner på mange viktige begreper. Det er en mer detaljert og kunnskapsbasert tilnærming til når avliving er urimelig. Og det er oppstilt flere virkemidler overfor eier, for å hindre dagens situasjon hvor avliving er politiets «standardsvar» på uheldige situasjoner. Det er også viktig at man foreslår faglige vurderinger av hunder før avliving eventuelt er aktuelt. Som veterinær er jeg glad for at departementet ser at uheldige situasjoner kan oppstå rett og slett fordi hunden har vondt, og at veterinærmedisinske forhold skal tas i betraktning ved vedtak. Dessverre er kravet om sakkyndig vurdering før avliving, som var i førsteutkastet til loven, tatt ut. NOAH vil arbeide opp mot Stortinget for at dette skal tas inn igjen, men alt i alt er forslaget en vesentlig forbedring fra dagens hundelov, sier Martinsen.

NOAH er fortsatt bekymret for at det er en risiko for at hundeeiere ikke har reell klagerett på vedtak grunnet økonomisk byrde, men ser at det er en viss bedring i lovens siste utkast:

– Med dagens lov har det vært et problem at hunder umiddelbart tas i forvaring av politiet for bagatellmessige forhold, og eiere som ikke klarer den økonomiske byrden av et kennelopphold ikke har reell klageadgang, noe som fører til at hunden blir avlivet. Med klarere definisjoner og flere tiltak overfor eier, presiserer ny lov at avliving ikke skal brukes som førstevalg. Etter høringsrunden har departementet også presisert at hunden bare skal tas i forvaring «om nødvendig». NOAH håper dette vil bidra til økt rettssikkerhet, sier Martinsen.

Loven skal nå behandles av Stortinget:

– Stortinget ba om en hundelov som tar høyde for kunnskap om hund og hunders egenverdi. De ønsket bedre rettssikkerhet for hund og eier. NOAH mener denne loven i stor grad innfrir, og nå vil vi jobbe opp mot Stortinget for å få et solid lovarbeid som tydelig signaliserer at hunders velferd og sikkerhet går hånd i hånd med samfunnets sikkerhet, avslutter Martinsen.

Det nye lovforslaget kan leses på Regjeringens nettsider.