Mattilsynet har vært så sikker på at dette var tilfelle at de gjentatte ganger motsatte seg en avklaring fra høyere instans – og med dyrepensjonatforskriften i hånd har dyr blitt avlivet og hjelpearbeid vanskeliggjort. Nå gir Lovavdelingen NOAH fullt medhold i lovtolkningen.
– Mattilsynet har hatt makten på sin side, men ikke retten. Dette er full seier for alle som har protestert mot den rigide og urimelige lovtolkningen som har ført til at frivillige nesten er blitt redde for å hjelpe et hjemløst dyr som står på trappa fordi Mattilsynet da kan komme rennende med dyrepensjonatforskriften og ombyggingskrav hvis ikke dyret er ute av huset igjen etter et par dager, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.
Lang kamp for retten til å hjelpe
Med en forhistorie som strekker seg flere år tilbake, blusset saken for alvor opp i august 2007 da NOAH og Norsk Huskattforening tok initiativ til et fellesbrev fra 8 dyrevern- og omplasseringsorganisasjoner i Oslo-området for å protestere mot de urimelige og dyrefiendtlige krav Mattilsynet hadde begynt å stille til omplasseringsorganisasjoner: En organisasjon ble bedt om å ta ut et skrivebord og en stol fra kattenes oppholdsrom fordi dyrepensjonatforskriften angivelig forlangte mest mulig sterile forhold der dyrene ble oppbevart. En annen organisasjon opplevde å få pålegg om å sette en gruppe katter som tilhørte gården der omplasseringsvirksomheten ble drevet, i bur. En tredje organisasjon som omplasserte hunder, fikk vite at etter Mattilsyn-inspektørens mening var eldre hunder, selv om de var friske og livsglade, «propper i systemet» og den ideellle organisasjonen burde, etter inspektørens mening, ikke bruke tid på slike dyr.
En privatperson som kom til å nevne for Mattilsynet at hun hadde et par marsvin i oppstalling for en dyrevernorganisasjon fikk skarp beskjed om at hun da måtte søke tillatelse fra Mattilsynet og bli godkjent som dyrepensjonat (noe som bl.a. innebar at dyrerom måtte ha sluk i gulvet og vanntette gulv). Men den mest tragiske hendelsen må sies å være da Mattilsynet med politiforsterkninger tok seg inn og fanget inn/tok livet av på stedet nærmere 30 katter som alle var sterilisert og under veterinærtilsyn hos en stiftelse som ikke hadde klart å tilfredsstille Mattilsynets pålegg om ombygging.
Samlet protest mot dyrepensjonatforskriften
– Det felles protestbrevet hadde to vesentlige ankepunkter. Det ene momentet var rent juridisk og en protest mot at dyrepensjonatregler utformet for kortvarig oppstalling av dyr mot penger skulle presses på foreninger som rehabiliterte og tok seg av dyr til omplassering på ideelll basis. Det andre momentet dreide seg om Mattilsynets holdninger at pålegg og utsagn syntes å ha en ideologisk overbygning om at de eneste dyr som burde hjelpes var de som var friske, unge og 100% sosialiserte. Dette gjenspeilet en dårlig forståelse av hjelpearbeid som innebærer at dyr ofte trenger behandling og rehabilitering etter å ha blitt reddet fra vanskjøtsel eller måttet klare seg selv i lengre tid, sier Martinsen.
Det felles protestbrevet ble besvart av Mattilsynet, men uten å ta inn over seg noen av organisasjonenes ankepunkter.
– Jeg har sjelden lest en så arrogant tilbakemelding fra det offentlige som svaret på dette brevet. Mattilsynet sto, ikke uventet, fast ved sin juridiske tolkning. Det overraskende var at de også motsatte seg en uhildet vurdering fra Lovavdelingen. Videre inneholdt brevet ærekrenkende fraser som at «ideologi er ingen unnskyldning for dårlig dyrevelferd» og «mange dyrevernere har en ideologi som synes å innebære at dyrets liv er mer verdt enn dyrets velferd».
Disse beskyldningene er tatt fullstendig ut av løse luften. Tvert imot Mattilsynets forvridninger fremførte organisasjonene bekymring om at dyrevelferden for dyr i omplasseringshjem ville bli dårligere når de skulle puttes i bur og holdes under «sterile» forhold istedenfor å kunne leve i et miljø som var mest mulig tilnærmet et hjemme-miljø. Etologiprofessor Bjarne Braastad ved UMB gikk også ut mot Mattilsynet og støttet opp om orgnaisasjonenes oppfordring til en større etologisk innsikt i dyrenes behov. Men Mattilsynet lot seg heller ikke da bevege til en kursendring, forteller Martinsen.
NOAH ber om avklaring – full juridisk seier
Tvert imot uttalte representanter for Mattilsynet i pressen at krisehjem for dyr ikke var noe de syntes noe om, fordi det «bare blir en oppbevarign av dyr ingen vil ha». NOAH valgte å ikke svare på Mattilsynets tilsvar, men isteden rette en henvendelse til Landbruksdepartementet om å ta saken opp i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Som følge av dette sendte Landbruksdepartementet en henvendelse til Mattilsynet om deres tolkning av hva som ble ansett for å være dyrepensjonat. Svaret viste til fulle hvor lite seriøst Mattilsynet hadde vurdert saken, og at de så på dette som en sak hvor de som tilsyn kunne lage de regler og tolkninger som passet deres egen politikk; en kort mail slo fast at «privatpersoner som har få dyr i sin varetekt i få dager (f eks helg) med ikke-permantente fasiliteter vil i de fleste tilfelle nok komme utenfor virkeområdet». NOAH sendte sine innspill rett til Justisdepartementet.
– Uttalelsen fra lovavdelingen som ble sendt til oss denne uken betyr full seier for dyrevernorgnaisasjonene i det juridiske momentet. Nå gjenstår selvsagt det ideologiske momentet, men NOAH ser ikke at det kan være forenelig med den nye dyrevelferdslovens intensjon å presse private hjelpeorganisasjoner til å drive en samlebåndsaktig hjelpevirksomhet hvor individets egne interesser ikke teller, men bare de «lett salgbare» dyrene skal skysses igjennom systemet og de som av ulike grunner trenger mer oppfølging går rett til avlivingssprøyten. Dette er ikke moderne dyrevern, og tar ikke hensyn til «god dyrevelferd og respekt for dyrs egenverdi» slik den nye loven er formulert, sier Martinsen.
Hjelpevirksomhet for dyr skal ikke omfattes av dyrepensjonatforskriften
NOAH driver ikke selv systematisk omplassering, men satser på holdningsskapende og politisk arbeid. NOAH har likevel prioritert denne saken av hensyn til de konsekvenser vanskeliggjøring av hjelpeparbeid har for dyrene, og de konsekvenser for respekt og hensyn til dyr som saken fører med seg:
– Lovavdelingens klare uttalese om at ideell hjelpevirksomhet for dyr ikke omfattes av dyrepensjonatforskriften, betyr at man igjen kan oppfordere folk til å ta inn hjemløse dyr, være ventehjem for dyrevernorgnaisasjoner og på andre måter ta seg av de svakeste i samfunnet – dyrene – uten frykt for at et regelridende Mattilsyn skal komme på døren med meningsløse og tildels dyrefiendlige pålegg. At folk selv skal kunne hjelpe dyr i nød, naturligvis med den nødvendige oppfølging fra fagfolk som veterinærer, er en hjørnesten i å bygge et samfunn der hensyn til dyr er en selvsagt del, avslutter Martinsen.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.