NOAH
Osterhausgt. 12
0183 Oslo
Justisdepartementet
Postboks 8005 Dep.
0030 Oslo
Politidistriktene
Lensmannskontorene
Riksadvokatembetet
Statsadvokatene
27.10.2008
Dyremishandling er et økende problem som må tas på alvor – for dyrenes, menneskenes og samfunnets skyld
NOAH – for dyrs rettigheter vil i dette brevet ta opp følgende:
* Henleggelser av anmeldte dyrevernsaker
* Lave straffer for dyremishandling
* Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker
* Viktigheten av å prioritere dyremishandlingssaker
Mishandling av både familiedyr og dyr som utnyttes i landbruket er et alvorlig problem som synes å være økende. I sommer har rapporteringen av antall tilfeller av vold mot dyr og dumping av familiedyr vært svært stor. Stadig har media brakt historier om sadistiske overgrep mot dyr.
Samtidig viser de undersøkelser som er gjort at politiet i de fleste tilfeller henlegger slike saker, ofte uten å etterforske dem, og at de færreste dyremishandlere blir straffet. (Kilde: Kriminolog Guri Larsen, ”samfunnets dyrevern – dyras vern mot lidelse?” (2002) Om anmeldt dyremishandling i Oslo-området.) .
Som dokumentert nedenfor viser omfattende forskning fra USA en klar sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, og at også mennesker utsettes for fare når dyremishandlere ikke stoppes.
Eksempler på dyremishandlingssaker fra den siste tiden:
• 25.06.2008 NRK Møre og Romsdal: Krykkjemassakre – flere titalls krykkjer skutt i hekkesesongen. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6114325
• 10.07.2008 VG: Katt ribbet, brent og halen kuttet av http://www.nettby.no/community/article.php?id=1393829&community_id=551995
• 12.08.2008 VG: Kattene ble funnet grovt mishandlet blant søppel i en container. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=199312
• 28.08.2008 Bergens Tidende: Katt funnet forslått og forkommen i en container, med det ene øyet presset ut – døde senere av skadene. http://www.bt.no/lokalt/article619120.ece
• 10.09.2008 Rogalands Avis: Katt mishandlet – halen knekt og blæra ødelagt. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3773238.ece
• 10.09.2008 Tvedestrandsposten: Fire kattunger forlatt i en kasse i skogen. http://www.tvedestrandsposten.no/lokale_nyheter/article3767735.ece
• 15.09.2008 Smaalenene: Kattunger puttet i poser og kastet ut for å dø. http://www.smaalenene.no/nyheter/article3783987.ece
• 24.09.2008 Dagbladet: Kattunge i plastsekk funnet i vegkanten – politiet anbefalte redningspersonen å drepe den på en måte som strider mot dyrevernlovens forskrift om avliving av hund og katt. http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/24/547953.html
• 01.10.2008 Strilen: Frykt etter at flere katter er mishandlet. http://www.strilen.no/nyheter/frykt-etter-at-fleire–kattar-er-mishandla/
En rekke eksempler på grotesk tortur av katter, hunder og kaniner i løpet av et halvt år i 2001:
02.11.2001 Dagbladet: Dyredrap som underholdning. http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/11/02/292141.html
Henleggelser av anmeldte dyrevernsaker
Dyr utsettes for lidelser i mange sammenhenger, for eksempel innen næring, forskning, jakt og underholdning, uten at det defineres som lovbrudd. Men selv åpenbar lovstridig lidelse har dyrene dårlig vern mot.
Tall for Oslo-politiet viser at i perioden 1995-2000 førte 82 anmeldte dyremishandlingssaker til bare 13 reaksjoner – en henleggelsesprosent på 84 %. (Kilde: Kriminolog Guri Larsen, ”samfunnets dyrevern – dyras vern mot lidelse?” (2002) Om anmeldt dyremishandling i Oslo-området.)
Relevant statistikk viser at forvaltningens terskel for å anmelde dyrevernsaker er høy. I 2002 ble kun 87 av over 2.500 dyrevernsaker politianmeldt. (Kilde: Miljøkrim nr. 2-3 2004, Politiet og Dyrevern, Rådgiver Inger Helen Stenevik, Mattilsynet.)
Variasjonene er store mellom de ulike politidistrikt og lensmannskontor i forhold til oppfølging av dyrevernsaker. Uttalelser fra en lensmann om at ”ingen anmeldelser for brudd på dyrevernloven vil bli fulgt opp”, viser hvor stor grad av personlig påvirkning og individuelle holdninger til dyr som er avgjørende for hvordan dyremishandling håndteres. (Kilde: Miljøkrim nr. 2-3 2004, Politiet og Dyrevern, Rådgiver Inger Helen Stenevik, Mattilsynet.)
NOAH har de siste årene anmeldt en rekke brudd på dyrevernloven. Her er noen av sakene:
Februar 2006: Vanstell av pelsdyr ved 10 farmer – ulike brudd på dyrevernloven i form av manglende rengjøring, mangel på vann, mangel på tilstrekkelig tak og ly, ubehandla sykdommer, døde dyr i burene og hjemmelaget, lovstridig avlivingsutstyr.
08.05.06: Hund innestengt, sultet og vanstelt i 3 år. Ble til slutt reddet ved selvtekt og var da sterkt avmagret og led av skabb.
01.12.06: Ulovlig oppsetting av umerka feller nær tursti og utenom fangstsesongen, med det resultat at en hund måtte avlives etter store lidelser og omfattende skader.
01.12.06: Gårdsslakting av høner uten forutgående bedøvelse – som del av u-landsundervisning.
13.12.06: Jaktutøvelse der rever ble jaget ut av hiene, skadeskutt og deretter bitt i hjel av jakthunder.
24.04.07 /25.04.08: Manglende bedøvelse av ca. 1000 kyllinger ved Trønderkylling som følge av sviktende kontrollrutiner.
Diverse anmeldelser av mishandling/vanstell av katter og lovstridig dreping av eide og hjemløse katter.
Samtlige anmeldelser endte med henleggelse, i noen tilfeller uten at politiet fant grunn til å undersøke om det forelåg straffbare forhold.
NOAH har fått tilbakemelding om at mange organisasjoner og enkeltpersoner opplever det som så nytteløst å anmelde dyremishandling at de lar det være. Dette gir en svært uheldig signaleffekt og kan medvirke til en forverring av situasjonen, da gjerningspersonene og andre føler seg trygge på at de ikke blir anmeldt og straffet for dyremishandling.
Lave straffer for dyremishandling
I 2000 ble strafferammene for brudd på dyrevernloven hevet fra maksimum 1 år til maksimum 3 år. Dette har imidlertid ikke gjenspeilet seg i strengere dommer. Ingen i Norge er noensinne idømt lovens strengeste straff for dyremishandling, selv ikke for de mest ekstreme overgrep mot dyr.
Det fåtall saker som går videre til domstolene medfører milde reaksjoner, oftest bøter eller korte, betingede fengselsdommer. Svært få personer er idømt ubetinget fengsel eller blitt fradømt retten til dyrehold på livstid, selv etter å ha sultet i hjel alle sine husdyr eller mishandlet sine familiedyr til døde. Fradømmelse av retten til dyrehold er oftest begrenset til en periode på noen få år, og gjelder som regel bare det dyreslaget som personen er dømt for å ha mishandlet. Personen kan dermed fritt skaffe seg andre dyr, med fare for nye dyretragedier som følge.
Dyremishandling straffes i mange tilfeller mildere enn skadeverk på materielle verdier og mindre forseelser.
NOAH har gjennomgått dommer for dyremishandling, og sammenlignet dem med dommer for andre lovbrudd. Resultatet er tragisk. Eksempelvis fikk en person som lot en ku ligge med bekkenbrudd i sin egen avføring i over to måneder bare 10.000 i bot – det samme fikk en person som hadde kastet en pølse på en annen. Å mishandle en katt til døde gav 14 dagers betinget fengsel, mens proforma ekteskap gav dobbelt så lang og ubetinget fengselsstraff, samt 80.000 i bot. Sparking av måseunge gav 2000 i bot, mens eggkasting på hus gav 6000 i bot. Grilling av kattunge i mikrobølgeovn gav 35 timers samfunnsstraff og 5000 i bot, mens trygdemisbruk gav nesten tre ganger så lang samfunnsstraff. Ihjelsulting av henholdsvis 24 storfe og 21 sauer gav 30 dagers fengsel, mens tyveri og nasking gav dobbelt så lang fengselsstraff.
Eksempler på dommer for dyremishandling, satt opp mot dommer for andre lovbrudd:
• 14 dagers betinget fengsel for å ha mishandlet en katt til døde. http://www.stavangeravisen.com/art.asp?id=33797
• 30 dagers ubetinget fengsel og 80.000 i bot for proforma ekteskap. http://www.sognavis.no/Innenriks/article1247300.ece
• 30 dagers fengsel for å ha sultet i hjel 24 storfe og vanstelt de øvrige så 11 måtte avlives på stedet. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6212596
• 30 dagers fengsel for å ha sultet i hjel 21 sauer. http://www.bt.no/lokalt/sf/article366426.ece
• 60 dagers fengsel for tyveri og nasking. http://www.tk.no/nyheter/article2448981.ece
• 10.000 i bot for å ha latt en ku ligge med bekkenbrudd i sin egen avføring i over 2 måneder. http://www.p4.no/story.aspx?id=147552
• 10.000 i bot for å ha kastet en pølse i ansiktet på en annen. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1143888.ece
• 10.000 i bot for bråkete oppførsel på offentlig sted. http://www.sarpsborgavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070318/AKTUELT/70318003
• 2000 i bot for å ha sparket en måseunge. http://www.ba-avis.no/nyheter/article188452.ece
• 4000 i bot for å ha latt en hund ligge i en parkert bil i solsteiken – da politiet tok ut hunden blødde den fra tannkjøttet og kunne ikke stå på beina. Et tilsvarende tilfelle ble henlagt, til tross for at hunden døde. http://www.aftenposten.no/dyr/article395120.ece
• 5000 i bot for banning og urinering. http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article329474.ece
• 6000 i bot for å ha kastet egg på naboen. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6147467
• 35 timers samfunnsstraff og 5000 i bot for å ha grillet en katt til døde i microbølgeovn og mishandlet en annen katt i microbølgeovn. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=276364
• 58 timers samfunnsstraff for tjuveri av båtmotorer og bensintanker. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6271927
• 60 timers samfunnsstraff for blotting. http://www.moss-dagblad.no/krim/article3859076.ece
• 90 timers samfunnsstraff for trygdemisbruk. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.4309780
Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker
Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker har vært påvist i mer enn 30 år. Siden 1970-tallet har FBI etterforsket og tatt dyremishandling alvorlig på grunn av denne sammenhengen. Dyremishandling er ofte det første tegn på at en person er voldelig
En ofte sitert undersøkelse viser at 75 % av aggressive kriminelle tidligere hadde utført vold mot dyr. (Kilde: ”A Social Sentinel: Acts of Animal Cruelty Can Point to an Offender’s Potential for Violence Against Humans”, Eleanor Shelburne DVM of the Portland Veterinary Medical Association’s animal welfare committe, sitert bl.a. av www.predator.tv)
En annen undersøkelse som sammenlignet kriminelle og ikke-kriminelle fant at 50 % av de voldelige kriminelle hadde et mønster av vesentlig dyremishandling som sin bakgrunn, mens til sammenligning kun 6 % av ikke-kriminelle hadde det. (Kilde: ”Violence Against Animals and People: Is Aggression Against Living Creatures Generalized?” S.R. Kellert & A.R. Felthous, Bulletin of the American Academy of Psychiatry and the Law, Vol. 14, No. 1, 1986, i “Djur som brottsoffer”, H. Striwing. Nya Doxa, 1998.)
Grusomheter mot dyr har lenge vært anerkjent som indikator på en farlig psykopatisk adferd som ofte krever mer enn dyreoffer. “Mordere starter veldig ofte som barn med å drepe og torturere dyr”, ifølge Robert K. Ressler, som utviklet profilene til seriemordere for the Federal Bureau of Investigation, FBI. (Kilde: Daniel Goleman, “Experts See Parallels Between Dahmer, Previous Serial Killers,” New York Times News Service, 11 Aug. 1991.)
Studier har nå overbevist sosiologer, jurister og domstoler at voldshandlinger mot dyr fortjener samfunnets oppmerksomhet. Det kan være det første tegn på en voldelig adferd som kan inkludere menneskelige ofre.
Grusomheter mot dyr er symptomer på en dyp mental forstyrrelse. Forskning innen psykologi og kriminologi viser at mennesker som utfører kriminelle handlinger mot dyr ikke stopper der – mange av dem går videre til sine medmennesker. Studier viser at aggressive kriminelle i større grad har mishandlet dyr og barn enn kriminelle som klassifiseres som ikke-aggressive. (Kilde: Sara C. Haden and Angela Scarpa, “Childhood Animal Curelty: A Review of Resarch, Assessment and Therapeutic issues”, The Forensic Examiner 14, 2005.)
En oversikt over psykiatriske pasienter som gjentatte ganger hadde torturert hunder og katter, viste at alle hadde høyt nivå av aggresjon også mot mennesker. (Kilde: Alan R. Felthous, M.D.: “Aggression Against Cats, Dogs and People,” Child Psychology and Human Development 10, 1980.)
En studie fra Australia viste at 100 % av undersøkte seksualforbrytere som begikk mord hadde en bakgrunn som dyremishandlere. (Kilde: ”Animal Cruelty, Common in Many Killers,” Sunbury Macedon Regional 26. Apri. 2005.)
60 % av mer enn 50 New Jersey familier som ble fulgt opp for barnemishandling, hadde også dyr i hjemmet som ble mishandlet. (Kilde: Elizabeth Deviney et al., “The Care of Pets Within Child Abusing Families,” International Journey for the Study of Animal Problems 4, 1983.)
I tre ulike studier fortalte mer enn halvparten av mishandla kvinner at mishandleren også truet eller skadet familiedyrene. (Kilde: David Crary, “Program Links Domestic Abuse, pets,” Associated Press, 11 Mar. 2001.)
Den dødelige volden som har utviklet seg i skoler de siste årene, der elever ved skolene har skutt sine medelever, har i de fleste tilfeller begynt med dyremishandling. (Kilde: Debora Sharp, “Abuse will Often Cross Species Lines,” USA Today 28. Apr. 2000. Mitchell Zuckoff, “Loners Drew Little Notice,” Boston Globe 22 Apr. 1999.)
Forskning vedrørende dyremishandling som ender i voldshandlinger mot mennesker, har vist at dyremishandling som regel starter i ung alder.
Antropolog Margaret Mead sier: ”En av de farligste ting som kan skje med et barn er å la det slippe unna når det har torturert og drept et dyr. De barna som ikke skjønner at dette er galt kan bli låst fast i et system hvor volden varer livet ut.” (Kilde: Joshua K. Marquis, “Animal abuse and its link to child abuse, etc.” Serial killers kids to commid murders at their schools, domestic violence, elder abuse, Tuesday, August 14, 2007.)
Ifølge FBI har praktisk talt alle farlige voldsforbrytere, inkludert seriemordere, en bakgrunn som dyremishandlere. Siden det ikke er mulig å vite hvem av dyremishandlerne som vil videreføre voldshandlingene på mennesker, mener de at alle bør behandles som potensielle voldsforbrytere mot mennesker. FBIs spesialagent Allen Brantley sier: ”Dyremishandling er ikke et ufarlig følelsesutbrudd hos et sunt individ, det er et faresignal. Det er en klar indikasjon på en psykologisk tilstand som kan ende – og ofte gjør det – i voldshandlinger mot mennesker.” Ressler i FBI uttaler om seriemordere: ”Dette er de barna som aldri lærte at det er galt å stikke ut øynene på en valp.” (Kilde: Ruth Larson, “Animal Cruelty May Be a Warning. Often Precedes Harm to Humans,” The Washington TimWes 23 Jun. 1998.)
Alle som arbeider med kriminalitet bør innse den hårfine sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. NOAH understreker at mishandling av dyr selvsagt bør tas på alvor først og fremt av hensyn til dyrene, men det er samtidig relevant å se sammenhengen mellom ulike typer voldshandlinger. Både av hensyn til dyrenes og menneskenes sikkerhet er det svært viktig å ta dyremishandling på alvor.
Viktigheten av å prioritere dyremishandlingssaker
Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd nr. 12 (2002-2003) bekrefter blant annet følgende etiske plattform for vår behandling av dyr:
”Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov, og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte.”
Den nye dyrevelferdsloven slår også fast at dyr har egenverdi.
Men det nytter lite å lovfeste egenverdi og rettigheter for dyr så lenge rettssystemet ikke engang beskytter dyrene mot tydelig ulovlig mishandling. Når politiet nesten systematisk henlegger dyrevernsaker, og straffeutmålingene i de tilfeller der sakene kommer til domstolene oftest bare er symbolske, signaliseres det at dyr ikke har egenverdi og at dyremishandling ikke anses som en alvorlig forbrytelse.
Man må kunne forvente at brudd på dyrevernloven etterforskes på linje med brudd på annen lovgivning. De enkelte politietater kan ikke stå fritt til å henlegge anmeldelser som gjelder brudd på dyrevernloven ut fra egne vurderinger av dyremishandling som uvesentlig.
Straffene for dyremishandling må stå noenlunde i forhold til de lidelser dyrene har gjennomgått. Når en person idømmes en bot eller noen ukers betinget eller ubetinget fengsel for å ha påført sine husdyr måneder eller år med ubeskrivelige lidelser og til slutt en pinefull død, sier det seg selv at straffen ikke står i forhold til handlingen. Slike milde dommer medvirker til å forverre dyrenes status, noe som igjen gjør dem mer utsatt for mishandling.
I USA følges dyremishandlingssaker opp på bakgrunn av slagord som: ”Vold mot ethvert individ er et faresignal som setter alle individer i fare.” Denne tankegangen håper vi også kan bli gjeldende i Norge. Et tryggere samfunn for alle vil lettere kunne oppnås hvis vold mot dyr anerkjennes som en alvorlig forbrytelse i seg selv, og hvis den dokumenterte sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker tas på alvor. Saker der dyr mishandles må i langt større grad enn i dag prioriteres i politiets arbeid.
Etterforskning av anmeldte dyrevernsaker og strengere straffer for dyremishandling er viktige forebyggende tiltak mot vold generelt. Vi ber om at dyremishandling tas på alvor.
Vennlig hilsen
For NOAH – for dyrs rettigheter
Jenny Rolness
Saksbehandler
