Huskyen Luk dømt til avliving

Vinteren 2020 var Luk på tur med eieren sin. I forbindelse med en passering der to andre hannhunder kom gående skal Luk ifølge dommen ha reagert ved å bite fornærmede i baksiden. Luks eier har i retten hevdet at Luk kan ha reagert på en av de andre hundene. Begge hundeeierne har også forklart i retten at de senere oppdaget bite-/kloremerker på sin hund, og sannsynliggjør at hunden kan ha vært i noe form for basketak forut eller i etterkant av at Luk påførte fornærmede en rift. Fornærmede i saken har ifølge dommen ikke bedt om avliving.

Det skal ikke være tvist om hvorvidt det faktisk ble forvoldte en form for skade på den fornærmede. Skaden er dokumentert og viser at fornærmede fikk et blåmerke og et overfladisk risp. Derimot reagerer NOAH på at blåmerke og risp, angivelig utført av en hund som ikke før har vært involvert i noen tidligere hendelser, som scorer godt på adferdstest, samt har gode skussmål fra kennelopphold, skulle måtte avlives som følge av et uhell.  NOAH har gjennomgått tingrettsdommen, og reagerer på en rekke formuleringer i dommen.

Blant annet står det i dommen at;

«Det skal lite til for at angrepsalternativet er oppfylt. (…)Det trenger ikke være fysisk kontakt, og det kreves ikke aggressiv målrettet atferd fra hunden sin side, jf. HR-2018-1058-A. Det er sannsynlighetsovervekt for at Luk angrep [fornærmede], og angrepet fremkalte frykt.»

«(…) Når det gjelder spørsmålet om hva som ligger i alternativet «angrepet», vises til HR-2018- 1058-A, der Høyesterett uttalte i avsnitt 40: «Slik jeg leser forarbeidene, skal uttrykket angrep forstås slik at det omfatter adferd som å bite, glefse, gripe fatt i og hoppe opp på, med mindre adferden er slik at den ikke gir grunnlag for reell frykt.»»

NOAH mener juridisk sett at dette er svært problematisk. At et angrep i lovens forstand ikke behøver å innebærer fysisk kontakt mellom hund og person, ei heller at aggresjon behøver å være tilstede, vil kunne tolkes slik at en helt vanlig familiehund vil kunne vedtas avlivet på bakgrunn av enhver atferd som vil kunne «fremkalle frykt» hos en person. Dette er problemstillinger NOAH har løftet frem flere ganger, blant annet til vårt innspill til ny hundelov. Ordet «angrep» er ikke definert i loven. Det er derfor slik at hunder som hopper opp for å hilse, løper imot et menneske for å leke etc. uriktig har falt inn under denne definisjonen. NOAH erfarer fra Høyesterett at man ved bruk av ordet «angrep» ikke tar hensyn til hundens intensjon (noe man trenger en fagperson til å uttale seg om), og inkluderer «hoppe opp», «hindre å passere» el.l. NOAH mener ordet «angrep» må konkret defineres i loven dersom det skal brukes, og et «angrep» må ikke inkludere bevegelser fra hunder som ikke har som intensjon å skade (hoppe opp, stå i veien etc).

I dommen såes det også tvil ved behovet for å bruke sakkyndige for å uttale seg om hundens adferd, og bruk av adferdstester:

«Lovgiver har uttrykt skepsis til hundesakkyndige vurderinger, og Høyesterett tar også avstand fra bruk av hundesakkyndige vurderinger i avlivingssaker.» 

NOAH mener det er alvorlig når retten ikke legger vekt på sakkyndiges vurderinger, og ikke tilegger adferdstester noen tyngde. Det er skremmende at retten ikke er interessert i faglig kunnskap før man dømmer til avliving. NOAH mener at avgjørelsen om avliving ikke bør kunne tas av politiet alene (inkludert politijurister som risikerer å ha lite eller ingen kjennskap til hund), slik det gjøres nå. Avliving er et langt mer inngripende tiltak enn for eksempel forelegg, eller pålegg om andre typer sikring. NOAH mener som minimum at avlivingsvedtak ikke skal iverksettes uten en sakkyndig uttalelse, og at hundeeier bør ha rett til å få testet sin hund av uavhengig adferdskonsulent. Sakkyndiges uttalelser, eller adferdstester har ikke blitt tillagt vekt i Luks sak, ei heller i noen av de andre hundesakene NOAH har fulgt i retten. Hunder skal etter loven kun avlives dersom det «fremstår som et uforholdsmessig tiltak». En hund som scorer godt på adferdstest, og som beviselig ikke utgjør noen større fare enn andre vanlige hunder gjør, bør ikke kunne avlives kun på bakgrunn av politiets ufaglige vurdering av hunden.

Videre i dommen står det;

«(…) Hundeloven skal komme risikoen i forkjøpet. Det kreves ikke fare for at skade vil skje igjen [for å avlive]. Det må være en helt spesiell situasjon for at hundebitt kan aksepteres.»

Å avlive en hund er et svært inngripende og alvorlig tiltak. Enhver som eier hund kan sette seg inn i hvordan det er å få sin hund hentet av politiet og avlivet. Avliving bør aldri gjøres som straff – etter hundeloven kan avliving skje dersom «En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak.» I lovens forarbeider (prp. s. 140) gis det f.eks. uttrykk for at avlivning kan tenkes å ha en preventiv effekt overfor hundeeierne: For å skjerpe eiernes aktsomhet, avliver man dyret. Dette er trolig det eneste tilfelle i norsk rett hvor en lovbestemmelse i fullt alvor er begrunnet med det hensiktsmessige i å kunne straffe en uskyldig (hunden) for å straffe en annen (eier).

Avliving av en hund kan ikke gjøre godt igjen eventuell skade som allerede er voldt. Det eneste rasjonelle argumentet for å tillate avlivning, bør derfor være at dette er den eneste måten å hindre fremtidig skade på.

Når Luks dom innebærer utsagn om at det ikke kreves fare for at skade vil skje igjen for å avlive, mener NOAH dette åpner for at avliving kan gjøres som straff for at en hund har vært involvert i en uheldig hendelse. Dyr bør ikke kunne straffes med døden, spesielt ikke når loven åpner for at man kan straffe eier i form av bøter, omplassering eller andre mindre inngripende tiltak. I Luks sak vedtok også hans eier et forelegg fra politiet.

Luks eier jobber for tiden med advokat og planlegger å anke saken videre til Lagmannsretten. NOAH vil følge saken og fortsette å jobbe for å endre hundeloven.

Tolkning av loven i verste forstand setter alle hunder i fare

Samtlige av dommene som har kommet i hundesaker de siste årene vitner om at loven tolkes i verste forstand, og tydeliggjør hvorfor det er så viktig at loven endres så raskt som mulig. Når hunder kan avlives uten sakkyndig vurdering, uten at de har påført vesentlig skade, uten at det er noen risiko for at hunden skal påføre noen skade i fremtiden, og uten at hunden har vist noen aggressiv adferd risikerer hundeloven å ramme helt vanlige familiehunder, for normal hundeadferd.

Etter mange års arbeid ble vi endelig lovet at forslag til ny hundelov skulle komme på høring i løpet av våren 2021. Dette har enda ikke kommet, og NOAH har purret på Landbruks- og matdepartementet og følger saken tett.

Du kan lese mer om NOAHs arbeid for en ny hundelov her, samt lese våre innspill til ny lov her.

Du kan også signere NOAHs underskriftskampanje for en ny hundelov her.