Sakkyndig vurdering må inn igjen i hundeloven!
Den nye hundeloven behandles nå på Stortinget. Loven inneholder klare forbedringer, men kravet om at ingen hunder kan avlives uten å først ha blitt vurdert av en sakkyndig er fjernet, NOAH jobber nå for å få dette på plass i den endelige loven.
Selv om NOAH mener hundeloven som nå behandles i Stortinget er en stor forbedring, med tydelig faglig fokus og anerkjennelse av hunders verdi for seg selv og samfunnet, er det noen viktige punkter som fortsatt må endres i lovforslaget. NOAH jobber nå overfor politikerne for å få på plass disse punktene:
Sakkyndighet må inn igjen i loven
Det viktigste er at krav om sakkyndig vurdering av hunder før et avlivingsvedtak må inn igjen i loven, § 18 og § 18a. NOAH mener dette må være et krav, uavhengig av eiers ønske. Politiet skal ikke kunne gjøre et avlivingsvedtak før en sakkyndig vurdering er utført, og denne vurderingen skal ikke ses bort i fra. Dette punktet er viktig fordi politiet ikke har kunnskap om hundeadferd, og man risikerer at lovens faglige fokus «faller sammen» i praksis fordi avlivingsvedtak etter § 18 fortsatt gjøres ene og alene av politifolk som ikke har kunnskap om hund. NOAH foreslår å ta inn følgende setning i de to paragrafene: «Før det fattes vedtak om avlivning skal det innhentes en hundesakkyndig vurdering i form av en konkret vurdering av hunden. Sakkyndig skal ha formell kompetanse og utnevnes av departementet. Sakkyndig vurdering skal tillegges vekt.»
Avliving bør ikke ha særlig fokus
NOAH mener videre at en endring hvor «avliving» er spesielt innført i lovteksten i § 14 a,b,c og § 15, som omhandler ellers ulovlige handlinger mot hund i akutte situasjoner, er unødig og uheldig. NOAH mener ordet avliving bør tas ut igjen, da det allerede fremgår at det er inkludert – og det å nevne «avliving» spesielt legger en særlig fokus på dette, som om avliving er det første man skal tenke på i en situasjon hvor noen opplever en hund «akutt truende». Dette kan føre til farlige situasjoner. Det slett ikke er sikkert at situasjonen er truende selv om den oppfattes slik. Og i situasjoner som er reelt farefulle, vil mindre aggressive tiltak enn forsøk på å regelrett drepe hunden ha større sannsynlighet for å løse situasjonen uten skader.
Løpende kennelutgifter skal dekkes av politiet
NOAH vil videre oppfordre politikerne om å endre § 26, for å unngå at trusler om umiddelbare kostnader ikke skal hindre folk i å klage på vedtak om avliving. Loven må være lik for alle – man skal ikke bli «tvunget» til å godta avliving fordi man ikke har likviditet til å betale kennelutgifter. NOAH foreslår følgende endring (i kursiv): «Tiltak etter hundeloven kan gjennomføres for hundeholderens regning. Ved vedtak om avliving etter §§ 18, 18a, 19, skal politiet stå for løpende kennelutgifter frem til saken er avgjort. Der vedtak om avliving kjennes ugyldig i retten skal staten stå for 70 prosent av oppstallingskostnader knyttet til forvaring.»
Eier må ha rett til å besøke hunden, og være til stede under avliving
NOAH vil også oppfordre politikerne til å legge til følgende til § 24 «Politiets forvaring av hund»: «Eier har rett til å besøke hunden ukentlig. Eier har rett til å være til stede ved avliving dersom utfallet av saken blir at hunden avlives.» NOAH ønsker denne endring fordi vi har erfaring med at politiet presser folk til å godta avliving med trussel om at de aldri kommer til å se hunden igjen og at de ikke får lov å være til stede ved avliving, dersom de ikke umiddelbart godtar avliving. Dette fratar eier og hund reelt rettsvern, da eier velger avliving til tross for at vedtaket kan være feilaktig.
Hjelp oss ved å skrive til næringskomiteen
Næringskomiteen på Stortinget arbeider nå med loven, og har satt frist til tirsdag 3.mai for innspill til arbeidet. Du kan hjelpe oss med å få disse punktene inn i den nye loven ved å skrive til komiteen. Innspill til næringskomiteen kan sendes her.
NOAH kjemper for hunders rettsvern. Støtt vårt arbeid! Bli medlem i NOAH!