I akvariene var det mange fisker som lå på vannflaten. Noen av disse var døde, men det var andre som fremdeles hadde liv i seg. Den ansatte begynte å samle opp både døde og døende fisker med en liten sil og puttet dem i en plastpose for så å kaste alle i søppla. De skulle forsvinne før kundene kom.
«Det var en veldig ubehagelig opplevelse å se fisker som ble plukket ut av vannet og kastet i søppla uten tanke for at de da ennå var i live – og dessuten bli informert om at dette var daglig rutine.»
Slik begynte min første arbeidsdag som praktikant på en dyrebutikk hvor jeg jobbet i en kort periode for noen måneder siden – med hensikt å se fra innsiden hva slags holdninger dyrebutikker har til de dyrene de lever av å selge.
Bruk og kast
Det var en veldig ubehagelig opplevelse å se fisker som ble plukket ut av vannet og kastet i søppla uten tanke for at de da ennå var i live – og dessuten bli informert om at dette var daglig rutine. Men denne butikken er dessverre ikke et ekstraordinært tilfelle. Å behandle dyr som varer som kastes når de blir usalgbare, er nemlig en del av ideologien som ligger i grunnen for dyrebutikkers markedsaktiviteter. Dyrebutikker behandler dyr akkurat som resten av produktene de har til salgs. Et dyr som ikke er friskt lenger er vanskelig å selge og blir dermed avlivet. Enkelte dyr kunne lett reddes med medisinsk behandling, men det er imidlertig billigere å skaffe seg et nytt og frisk dyr fra oppdretteren enn å bruke penger på dyrlegen. Dyr som ikke er unge lenger blir også regnet som uattraktive for potensielle kjøpere og avlives, selv om de er friske – de som styrer innkjøpene får vel tak i yngre dyr å forsyne butikken med. Alt dette skjer selvfølgelig skjult fra kundenes øyne.
Kynisme
Det er kynisk å importere eksotiske dyrearter og frakte dem fra deres opprinnelige miljø. Mange av dem når aldri butikker, men dør i de lange turene de må gjennom. For de andre er det et liv i fangeskap som er i vente. Det er også kynisk å holde et hunndyr i det samme trangte buret hele livet i et dyreoppdrett og tvinge henne til å kontinuerlig føde nye kull unger, for så å avlive henne når hun ikke er i stand til å føde med samme rytme. Men det er nettopp denne kynismen som holder dyrebutikker i live. Kynisme og folkets uvitenhet.
«Med sin holdninger og deres antroposentriske og bruksorienterte mentalitet oppfordrer dyrebutikkene en til å se på dyr som pyntegjenstander eller leketøy som kan kjøpes – og eventuelt dumpes eller avlives, etter behov.»
I butikkene finnes dyr som er skapt for å svømme i havet, dyr som er skapt for å fly over store avstander, andre som er skapt for å hoppe, løpe, grave i jorda og leve i flokker. Men dyrebutikker selger alle dyr i små akvarier eller i nakne bur, og lar folk tro at det er slik det skal være. De tar ikke hensyn til dyrenes artsspesifikke og naturlige behov, og lurer kundene til å anta at dyrene er fornøyde med lite plass, kun med mat og vann, uten nødvendigvis å ha kontakt med artsfrender. På denne måten dømmer dyrebutikker dyr til et stimulifattig liv i fangeskap og ensomhet.
Med sin holdninger og deres antroposentriske og bruksorienterte mentalitet oppfordrer dyrebutikkene en til å se på dyr som pyntegjenstander eller leketøy som kan kjøpes – og eventuelt dumpes eller avlives, etter behov.
Tingliggjøring av dyr
NOAH – for dyrs rettigheter kjemper for å forandre denne «bruk og kast»- mentaliteten og tingliggjøring av dyr. Ved å informere folk om dyrenes reelle og spesifikke behov vil NOAH skape respekt og et nytt syn på dyr som medskapninger og indvider med egenverdi. NOAH kan bli en stemme for dyrenes tause lidelser og en hjelp for folk som vil at dyr skal ha et rikt liv i frihet, et liv som er verdt å leve.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2007
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
