Avlivning skal være siste utvei

Den nye hundeloven skal bedre sikre hunders rettsvern, og sikre at avliving av hunder kun skal gjøres i svært spesielle tilfeller. Dessverre viser NOAHs erfaring hittil at enkelte politidistrikt fortsatt har for lav terskel for å vedta avliving.

Siden loven trådte i kraft i januar har NOAH forsøkt å hjelpe en rekke hundeeiere som har kontaktet oss. I flere av sakene er det snakk om avlivningsvedtak på bakgrunn av uheldige hendelser mellom hunder og andre dyr, som f.eks sauer. En av disse sakene handler om hunden Semb. En natt i sommer kom Semb seg ut av familiens hus, trolig fordi noen hadde glemt å lukke en dør. Dette skulle være starten på en trist historie, som rammet Semb, familien hans og 7 sauer. Ifølge politiet skal Semb ha angrepet og tatt livet av flere sauer, og som følge av dette ble han vedtatt avlivet av politiet og satt på kennel i påvente av endelig avgjørelse.

NOAH skrev en klage til politiet på bakgrunn av at det i henhold til den nye loven ikke er slik at skade på husdyr er en grunn som kan bli brukt for å tillate avliving. Svært mange hunder har jaktatferd, dette er en naturlig del av mange hunders adferd, og det er ikke faglig belegg for å hevde at en hund som har jaget og/eller angrepet sau skulle være en «farlig» hund, og at avliving dermed er eneste «løsning». NOAH mener det er uforholdsmessig å avlive alle hunder som jager eller dreper andre dyr, og at det ville være mer hensiktsmessig å straffe eiere, da det er hundenes eiere som bryter kravet om aktsomhet i det man ikke sørger for nødvendig sikring av hund.

Avliving skal være aller siste utvei

Departementet har i forarbeidene til hundeloven tatt høyde for at jaging av sau er en «egenskap» ved mange hunder, uten at mange hunder dermed skal avlives, og at det derfor er sikring som er det adekvate å se hen til. Det står at: «Departementet vil peke på at når det gjelder å jage husdyr, tamrein og hjortevilt vil det måtte vurderes noe annerledes enn å jage eller angripe mennesker. Som en del av høringsinstansene har pekt på ligger det til hundens natur å løpe etter i lek, men for noen hunder å jage mer målrettet. For at paragrafen skal ha en formålsrettet effekt vil det derfor være enda viktigere å se om denne hunden utgjør en større risiko enn en hvilken som helst annen hund. Her vil det kunne være både rasemessige og individuelle forskjeller.

«Jeg vil understreke at avliving av hund skal skje i svært spesielle tilfeller, det skal være siste mulighet»
– saksordfører Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet

Ved oppfølging av en uønsket hendelse vil derfor hundeholderens rolle fort få avgjørende betydning. Det vil si at sikringstiltak som hundeholderen gjennomfører vil være av stor betydning. Det er altså ikke nødvendigvis slik at en hund som har jaget én gang har oversteget terskelen for å gjøre det igjen.» Politiet kan altså ikke automatisk anta at en hund som har jaget én gang har oversteget terskelen for å gjøre det igjen. Forarbeidene indikerer også at det er hundeeierens uaktsomhet og unnlatelse av å implementere nødvendige og tilstrekkelige sikringstiltak som skal ha «stor betydning». I tilfeller der riktig sikring av hunden, med andre ord hundeholders opptreden, kunne ha forhindret den uønskede hendelsen, kan ikke politiet automatisk anta at hunden er spesielt «farlig», og at verken sikringstiltak eller andre endringer i hundeholdet, kan bidra til å redusere eller fjerne hundens fremtidige «risiko».

«Departementet vil peke på at når det gjelder å jage husdyr, tamrein og hjortevilt vil det måtte vurderes noe annerledes enn å jage eller angripe mennesker.»

Det ble gjort sterke føringer om «avliving av hund skal skje i svært spesielle tilfeller» og «avliving skal være aller siste utvei» i stortingsdebatten om ny hundelov av 24.mai
2022, som i en eventuell rettssak om den nye loven blir å anse som viktige forarbeider. I debatten uttalte saksordfører Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet: «La meg understreke: Det er ikke bestandig slik at det er hunden som er skyldig når det blir konflikter mot andre deler av samfunnet. (…) Jeg vil understreke at avliving av hund skal skje i svært spesielle tilfeller, det skal være siste mulighet. Derfor strammer vi nå inn regelverket med den nye loven og presiserer at det er i unntakstilfeller at en må gå til et så drastisk skritt som å avlive en hund, men det vil kunne være nødvendig i helt spesielle tilfeller. (…) Det kommer til å bli mye strengere regelverk for når hunder kan avlives.»

Da Myrli var i debatt med NOAH i NRK Dagsnytt 18 før voteringen av loven, ble han direkte spurt av programleder om hunder risikerte å avlives for å ha angrepet sauer, og svarte at å «angripe dyr en gang er ikke nok til at politiet kan komme å avlive den hunden».

Uheldig om politiet fortsatt har lav terskel for avliving

Når Stortinget, inkludert saksordfører, så sterkt betoner at avliving skal være siste utvei, og kun brukes svært sjeldent, vil det være svært uheldig om politiet skulle fortsette en liberal praksis med avlivningsvedtak. Hvis politiet med de dokumenterte handlingsalternativene som foreligger, likevel beslutter avliving, vil det i realiteten innebære at det ikke er noe alternativ til avliving. Det kan neppe være hensikten med loven slik den nå skal forstås.

I saken med hunden Semb er hundens eier opprinnelig fra utlandet, og har ønsket å flytte tilbake til sitt hjemland sammen med hunden. Eier har også avtalt trening og oppfølging av Semb med spesialister på hundeadferd i hjemlandet. NOAH mener utføring av landet, trening av hunden og bedre sikring av hunden vil fjerne den eventuelle «fremtidige risiko» ved hundeholdet, og bør aksepteres av politiet som et alternativ til avliving.

NOAH kjemper for hunders rettsvern! Bli medlem i NOAH!