NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Innlegg: Vårt dyrefiendt… 17. nov 2008

Innlegg: Vårt dyrefiendtlige fedreland

av Jenny Rolness

Direktoratet for Naturforvaltning har følgende slagord: «For liv i naturen og natur i livet». Stort mer misvisende kan det ikke bli. For i Norge er 36 prosent av pattedyrene og 34 prosent av fuglene rødlistet, og naturens liv i ferd med å forstumme.

Langs kysten stuper bestandene av måser og andre sjøfugler. En kombinasjon av matmangel og miljøgifter legger hekkekolonier øde. Likevel befinner de fleste av disse nedadgående artene seg fortsatt på jaktbarhetslista – selv om måsene vanligvis ikke brukes til mat, og selv om fuglejakt er økologisk uforsvarlig og har høy skadeskytingsprosent. I Norge er menneskenes ønske om rekreasjon med våpen i hånd viktigere enn liv i naturen.

Hjortedyrene slaktes ned som aldri før. Viltmyndigheter og grunneiere roper opp om beiteskader og nært forestående sultkatastrofer. Samtidig prøver enkelte jegerstemmer å overdøve dette samstemte koret, og forteller at de ikke ser elgen for bare skog. I Telemark gir mange jegere opp jakta, det finnes nesten ikke elg igjen i skogene. Likevel snakkes det om å «skyte ned bestandene», jaktkvotene økes og jakttida forlenges frem til jul.

Det er lett å glemme at bestandene består av enkeltindivider med samme følelser og livsønske som de som jager dem. Jakt er moro, det kan man lese i omtrent hver eneste avis i dette landet. «Det er gøy å skyte på dyr,» sa en ungdom som debuterte som jeger, som om det var et spennende skytespill det handlet om. Skoleelever har med seg bilder av ihjelskutte dyr på mobiltelefonen og viser dem stolt frem i klassen, og de færreste lærere ser faresignalet i dette. Selv om det er grundig dokumentert at manglende empati for dyr henger sammen med manglende empati for mennesker.

Arter som livnærer seg på kjøtt og fisk lever på nåde i Norge. Steinkobbe og havert er rødlistet – likevel jaktes de over hele landet. De store rovdyrenes situasjon er enda mer kritisk – likevel tillates skadefellinger og lisensjakt. Genetikere viser til at en kombinasjon av lite genetisk variasjon og innavl kan bli katastrofalt for de minimale rovdyrbestandene.

Det råder en usedvanlig gjerrighet i Norge i forhold til dyr og natur. Vi har ingen offentlige redningssenter for dyr, ingen offentlig beredskap for oljeskadde fugler, ingen viltvoktere som beskytter de siste ulvene, og selv kritisk trua dyr skytes fremfor å flyttes når det oppstår konflikter mellom næring og natur. Kravet om å få bruke naturen til rekreasjon og fylle sine fra før overfylte frysere og mager, går langt foran hensynet til dyrene. Man holder alle arter nede på et minimum for å hindre at de kommer i vegen for oss. Paradoksalt nok gjennomføres denne utrenskingen av den eneste arten som truer jordas eksistens med sin overbefolkning.

I kontrast til Norges faunafiendtlighet står en rekke andre lands natursyn, der dyrearter tillates å være tallrike, der strendene kan være fulle av seler og himmelen kan fylles av fugler, uten at menneskene føler sin maktposisjon truet og griper til våpen.

Slagordet «For liv i naturen og natur i livet» bør endres til: «For vår selvoppnevnte rett til å misbruke og manipulere naturen». For det er det alt handler om i Norge. Menneskenes rett til å drepe, fornøye seg, forvalte og fortrenge – alt i blind egoisme.

Innlegget er trykket i «Nationen».

Bli medlem