NOAH logo
Forsiden > Ville dyr > Innlegg: Vårdrap på dyr 22. nov 2009

Innlegg: Vårdrap på dyr

Mange mennesker finner det etisk forkastelig å drepe dyr i den perioden de strever med å bringe fram neste generasjon. Av den grunn har de fleste kommuner en restriktiv holdning til skadefelling.  Men det finnes unntak.

Hver vår avdekkes tilfeller der kommuner gir løyve til felling i hekke- og yngletiden. I enkelte tilfeller dreier det seg om storstilt avliving av fugler, ofte måser, for å skremme dem bort fra hekkeområder eller redusere bestander, eller avliving av familiegrupper av rovdyr for å forebygge eventuelle skader på beitende husdyr. Slike tilfeller er etter alt å dømme i strid med skadefellingsforskriften, som stiller krav om at skade må ha skjedd i inneværende sesong og være av vesentlig økonomisk betydning, og at det i rimelig utstrekning er forsøkt andre tiltak for å avverge skade. Det er et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at den medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er all grunn til å følge med i lokalmiljøet og engasjere seg i forhold til det som skjer av skadefelling i hekke- og yngletiden – en periode da de fleste arter av etiske grunner er fredet.

Selv om det ikke finnes noen ”kattemordparagraf”, og katter har et rettsvern forankret i flere lover, er de også utsatt for vårdrap. Private avlivinger av katter, enten de er hjemløse eller eide av andre, er alltid lovstridige og bør anmeldes. Også en del kommunale avlivingsaksjoner mangler hjemmel i loven.  Hjemløse katter er ofre for uansvarlig dyrehold, og det bør være både det offentliges og allmennhetens plikt å hjelpe kattene til et verdig liv, i stedet for å forfølge dem og påføre dem ytterligere lidelser.

Det er dessverre slik at dyr i økende grad kommer i konflikt med menneskelig eiendom og menneskelige interesser etter hvert som våre områder ekspanderer. De risikerer dermed å bli avlivet som ”skadedyr” når de utøver naturlig adferd i det som opprinnelig var deres habitat.  Måser fremstilles ofte urettmessig som tallrike når næringssvikt i havet tvinger dem til å samle seg der det er tilgang på mat. Paradoksalt nok er vi blitt mindre tolerante overfor dyrelivet, selv om norsk natur er redusert med 36 prosent siden 1970. Det er av stor viktighet at vi erkjenner andre arters rett til å leve i vår nærhet. Tross alt er deres naturlige adferd og næringssøk av ubetydelig skade for oss, i forhold til den negative påvirkningen som vår virksomhet har på jorda og alt liv.

Jenny Berg-Rolness
NOAH – for dyrs rettigheter

Innlegget er trykket i Varden.

Bli medlem